Mange slags reisebrev 7

Vi var i Tyrkia på denne reisen. Nærmere bestemt Kemer denne gangen og vi hadde 2 leiligheter, på 2 forskjellige hotell, så min mor bodde med Størstetrollet og min mann og jeg fikk ha kremt.... nettene... for oss selv :)

En dag skulle min mor og jeg på shopping mens Trollfar tok Størstetrollet til frisøren (de to minste trollene var ikke påtenkt enda)....

Min mor og jeg skulle bare ta ut noen penger i minibanken før vi startet knall-shoppingen og går til den første vi ser.... At den var litt bortgjemt i en bakgate brydde vi oss ikke særlig om gitt....

Plutselig hopper det fram en svarsmusket liten Tyrker der du..... og er såååååå behjelpelig og skal vise oss hvilken av de 2 minibanker som var best. Og på gebrokkent engelsk klarte han å stresse oss så fælt at vi rett og slett trodde på at "Oisann... her sto det jammen en liten Tyrker som ventet på å få hjelpe oss gitt"....

Det hører med til historien her at min familie har reist MYE og vi burde være vant til å ta forhåndsregler, men vi har også alltid hatt gode opplevelser og ALDRI blitt verken ranet eller overfalt så .... i tilegg til at vi er bittelitt naive så blir resultatet at man svarer takk når noen tilbyr sin hjelp :)

Ok..... vi står der da og det går opp for oss, i sakte film, at den lille mannen har kortet mitt i sin hånd, UNDER noen andre kort som er hans og han står der å skal stresse oss til at vi skal gi koden, så han får HJULPET oss med disse pengene da.. :) Han er litt småsvett og først på dette punktet ser jeg at han nok sikkert ikke er helt sånn.... ja..... hardtarbeidende annleggskar, men heller en som ikke får fast lønnssjekk rett og slett... men føler at han kan få det sånn ved minibanker... ved at han hjelper tullete turister.

Alt dette går opp for meg og jeg sier "neida... kortet mitt er underst der, så gi meg kortet og så skal jeg da klare å taste koden min selv" hvorpå han repliserer "Nei nei nei... kortet ditt er inne i maskina, så nå må du bare trykke koden".... og her begynner jeg å le.

Det går opp for meg at vi blir ranet og jeg ler og ler og ler....Situasjonen er sååååååå surrealistisk! Min mor står bak mannen og det går opp for henne i samme øyeblikk som for meg, hun får en annen reaksjon... hun blir RASEDE forbanna! Så..... der står vi da... en liten luring med 2 relativt store Norske kvinner på hver sin side... en ler hysterisk og den andre sier:

"Givv de kard tu de gørl"

Da han ikke gjorde som hun sa, SATTE hun hardt pekefingeren i siden på han samtidig som hun klep han det hardeste hun klarte under overarmen. Og hun fortsatte:

"Ai sei! GIVV DE KARD TU DE GØRL!!!!!!!"

Den lille skumle mannen som kunne ha både våpen og mere til under sin store skinnjakke er totalsjokkert i ansiktet i det han, med stooooore øyne, tar frem kortet som riktig nok ligger underst i bunken han hadde i hånden og gir meg kortet og så rister han sjokkert på hodet og løper mens han masserer armen sin......

Nei og nei ...... min mor var sint i dagesvis og jeg lo..... og den dag i dag ler vi godt av denne historien og når noen i familien skal sende saltet eller noe over bordet er det følgende setning vi bruker:

"Ai sei! SEND DE RØYKALAKS TU DE GØRL!!!"

Ha en deilig helg damer!

ps: Alle biler er lånt fra Mr Google