Jeg hadde bloggrunden min i går kveld og så kom jeg over en skjønn bloggdame som ga en annen skjønn bloggdame en award, nettopp fordi hun IKKE skriver og viser at alle dagene er så frenetisk lykkelige.... Og DEN forstår jeg! For alle dagene er jo ikke det! Ikke mine i alle fall, ikke de til min familie, venner, bekjente, naboer og ellers de jeg vet om ..... Vi har det litt sånn.... hhrrmmmfffffff innimellom vi.... og kunne godt startet bloggen
dritogdranågidderjegikkemer.blogspot.com
Det virker ikke å være så stort marked for sånne dager egentlig... vi skal liksom ikke snakke så høyt om dem og ikke VISE dem fram å la andre se våre svake sider... for da blir vi på en måte svakere.. mindre.. til og med mindre verdt. Dødsfall, alvorlig sykdom, konkurser og samlivsbrudd er legitime tema å snakke om en stakket stund... da kan man få sympati... men det å bare ha en bedriten dag... det å kunne ønske seg å synke ned i et sort hull med en varm dyne å bare forsvinne til neste dag.... det vekker ikke sympatidyret i folk... hva er årsaken til det? Vi trenger jo sympati da også.... eller? En klem? Cyberklem?
Ikke det at jeg har en dårlig dag i dag for det har jeg ikke, jeg har sovet godt i 2 netter jeg...!!!! Noe så deilig!
Men... jeg vet ikke... bør vi bli litt flinkere til å svare sant når noen spør oss "Bra med deg da?" "Hvordan går det" osv? Kanksje jeg skal begynne å svare: "Nja.... bra er det sikkert om man ser på det store bildet men i dag har jeg en bedriten dag" Hvordan ville du ha reagert om jeg svarte deg det om du spurte meg?
Et annet spørsmål er... og her kommer vi til det som er liksom MIN personlige fane da... hva skjer INNE I OSS når vi hele tiden later som? Når vi smiler og dekker over, nullstiller oss og begynner på nytt, gang på gang på gang på gang? Forandrer vi oss? Blir det sånn at vi til slutt tror på vår egen løgn, som i utgangspunktet var hvit og liten? Og hva i all verden er årsaken til at vi alle forventer at folk skal svare "Vi har det så bra at" når vi spør? Kan vi spørre annerledes neste gang for kanskje å få vite om mennesket har noe annet enn et standardsvar til oss?
Kan vi si: "Fortell meg om hverdagen i det blå huset da!" med et smil, hold øyekontakt og sett deg godt til rette.... er det mulig?
Vi må bare sørge for å være åpne for at vi får vite ting vi egentlig ikke spurte om :) For min erfaring er at når man spør åpne spørsmål som trigger folk til å fortelle mer, så gjør de nettopp det :) Det kan være både koselig og det kan bli fryktelig trist. Men det blir ærlig, dypt og nært og man styrker vennskap/bekjentskaper.
Så... neste gang du leser på en blogg at dagen kanskje ikke er av de beste... kanskje det er nettopp da du skal kommentere å si noe... hva som helst... og trenger du et sitat eller noe, fordi du ikke finner noe å si så kan du for eksempel bruke Siterte Sitater :)
Jeg husker min farmor.... jeg fortalte henne at min venninde alltid var så lykkelig... med sin kjære, med sine foreldre, skole, jobb, bil, hus og hjem og ALT.... min farmor sa:
"Huff, stakkars....." Da jeg ba henne forklare sa hun: "Det finnes INGEN mennesker som har det så bra! Når mennesker snakker på den måten er det første tegnet på at noe ikke er riktig...."
Disse ordene har fulgt meg hele livet og de slår aldri feil... INGEN er tvers igjennom lykkelig.... og ingen skal være det heller... livet er ikke satt sammen sånn :)
Det er i oppoverbakke at det går oppover :)
Ha en fin dag småpiker :) hihi
12 kommentarer:
Bra innlegg, det må jo være lov til å si fra at man ikke har det bra, det er da man virkelig trenger støtte. Jeg hørte en gang at Davy Watne på TV2 sluttet å si "ha en fortsatt fin kveld" etter å blitt kjeftet på av moren sin, for det var ikke sikkert at alle hadde en fin kveld.
Klem fra Britt
Så mye bra du skriver,er så enig. Din farmor var en klok dame hun også. Å være overlykkelig til enhver tid er ihvertfall noe jeg har til overs,det er inni granskauen meg heelt umulig. Det verste jeg vet er når folk tror at andre er sjalu på dem grunnet deres voldsomt lykkelige liv,hørt sånt. Og når det blogges om at vi bør smile og være glad heeele tiden øh...det er direkte provoserende. Når jeg hører slikt så tenker jeg at dette er et menneske totalt uten livserfaring. Jeg unner folk all verdens lykke jeg men ikke "hele tiden". Livet er opp og ned det,og det syns jeg at bloggingen også skal være. Blir glad i og får mere respekt for mennesker som viser svakheter jeg.
Klem.
Så enig, prøver å gjenspeile litt av dette i min blogg også....av og til går det bare på tverke. Det er vel litt slik at i interiørbloggverden er det det vakre og ukompliserte vi ønsker å fremheve. Slik så det ut for meg da jeg begynte med dette, men etter en stund har jeg lært meg at dette ikke helt stemmer...mange blogger også om vanskelige dager, Og det finne blogger der alt er rosenrødt....alltid. Dette herlige sammensuriet av blogger syns jeg er spennende..... Flott innlegg, ha en herlig dag, selv har jeg en ganskebramassesnølengtertilvårmandag....klem
Bra innlegg!
Livet er ikke en dans på roser i lengden, og bak "perfekte fasader" kan det ligge mye grums... Synes det er flott når noen våger å la masken sin falle, være åpne, ærlige og fortelle hvordan de egentlig har det.Det står det respekt av. Jeg tror likevel ikke det er bra å fortelle alt til alle, men at det er sunt å ikke gå med maske hele tiden...Noen masker må vi ha. Jeg skriver for eksempel ikke bare om rosenrøde ting på min blogg,og svarer som oftest ærlig når folk spør hvordan det det går, men jeg har ikke noe ønske ellerbehov for å utlevere hele mitt liv heller...
Ellers så har jeg en vondtihodetogvilhelstsovemen målagemiddagsnart.dag...
Så enig!
H
Hør, hør, sier jeg bare. Jeg er så enig, så enig. :-) Og følger deg gjerne videre på veien. :-)
Ha en fin kveld videre.
Klem Jenny
jag tror inte alla människor vill höra negativa saker, nej vi ska tänka positivt, MEN alla har väl sina dåliga dagar..ingen kan ligga på topp hela tiden..
tack för ett bra inlägg, kram
Jeg tror det hadde vært riktig så hyggelig å tapetsere sammen med deg jeg. Og så kunne jeg ha delt skylden når det gikk opp ned og alt det der. ;)
Det er et viktig spørsmål du stiller i dag, men jeg kjenner jeg er litt todelt til dette. Selv svarer jeg automatisk at jeg har det bra når noen spør om det. Evt. kommer jeg med en fleip, for å være ærlig, uten å være ubehagelig ærlig likevel... om du forstår. Hehe
Jeg kan imidlertid si ETTERPÅ at "Det har vært litt tungt, men det er bedre nå!"
Jeg vet at jeg med fordel kunne vært litt mer åpen med iallefall mine nærmeste når ting føles tunge, for det at jeg ikke har vært det gjør at de heller ikke i etterkant forstår de sårkantene livet har gitt meg. Og derfor vet de ikke når de pirker i dem.
På den andre siden liker jeg ikke når folk jeg ikke kjenner sååå godt buser ut med alt som er vondt i livet, og hvor bedrittent de har det for øyeblikket. Heller ikke når folk jeg faktisk kjenner sååå godt velger å stadig fokusere på det negative.
Jeg kuttet faktisk ut en venninne av den grunn, så sent som i fjor, fordi jeg ble utkjørt av all negativiteten hun kjørte på. Etter å ha forsøkt i ÅR i få henne til å bearbeide, gå videre og se de positive tingene fikk jeg rett og slett nok. Hun ser nok det som et stort svik, men jeg vet nå ikke jeg. Selv de gangene hun visste at jeg sto i dritt til halsen, og likevel forsøkte å ha det kjekt med venninner, var hennes drittbagateller så viktige at min sårt trengte "fritid", borte fra problemene, med venner måtte tilbringes med å høre på det. Hver gang!
Så jeg mener det bør være en balanse. Ærlighet er viktig, og å late som alt er idyll er ikke noe særlig, men man skal heller ikke tippe over så mye at folk rett og slett går lei.
Stor klem
Jeg kan ikke være mere enig og de ordene til din farmor, de har jeg brukt mange ganger om enn ikke ordrett så veldig nærme;-)
Konstant overlykkelige mennesker har jeg fryktelig vanskelig for å forholde meg til, jeg har sett for mye "rart" til å stole på at det man ser stemmer!
Selv er jeg dessverre kronisk syk og når noen spør meg så svarer jeg som ærlig er om jeg har en dårlig dag og når dagene er flotte så sier jeg det også! Det er aldri vanskelig å se hvem som ikke liker det, men jeg er drittlei av å si at jeg har det såååå bra når dagen er mildt sagt forjævlig og det er vel da en gjerne merker hvem som bryr seg;-D
Klem fra Grete somharenskikkeligryggenharslåttsegvrangdag;-D
Flott at slike ting blir tatt opp! Selv er jeg en som sier at..joda, det er som vanlig...selv om det slettes ikke er det. Vokste opp i et hjem med en far som ikke likte sutring, og det blir man jo preget av. Man stenger problemene inne og det er jo ikke bra, men vanskelig å forandre på.
Ha en fortreffelig "vårdag"!
Mette
Så sant, så sant!
Ha en fin dag med dine kjære.
For et bra innlegg.
Kloke og sanne ord fra din farmor.
Det går opp og ned her i livet, slik er det bare.
Klem fra Mio somhartannverkdag.:O)
Legg inn en kommentar