29. apr. 2011

Nå må du våkne! *kort novelle*

Klokken er fem. Akkurat fem. Hun prøvde å finne ut om hun noen ganger før hadde vært så heldig at hun hadde glimset på uret akkurat presis i det tallene gikk over fra 16:59:59 til 17:00:00.
Det å ha gjort det føltes nesten ut som en seier, som en deltagelse i et lite hverdagslotteri der ved kjøkkenbenken, som et tegn fra oven med lovnader, løfter og håp.

Hun tenkte at hun burde huske datoen og klokkeslettet. Kanskje det skjer noe akkurat nå som er viktig og som hun vil forstå i en eller annen fremtid at hun hadde fått et tegn på. Et vardøg kanskje? Kanskje er det noen i familien som blir syke, Gud forby? Kanskje Vil dette tidspunktet mene noe senere.... kanskje..... kanskje våkner Eldar akkurat presis nå?


Like utenfor kjøkkenvinduet kan hun se rett på fuglehuset som Eldar satte opp for noen år siden. De har en flokk kjøttmeis som kommer hvert år, en annen flokk dompaper og noen få andre fugler i mindre grupper som kommer hvert år til samme tid hvert år. Og så har de ekorn som kommer opp til kjøkkenvinduet hennes for å be om mat. De liker hasselnøtter, og hun lar dem aldri vente lenge. Ekornene sitter forventningsfulle i karmen og titter inn på henne. Hun smiler og venter bittelitt, slik at den største av dem forsiktig skraper på vinduet for slik å oppnå gevinsten av en neve hasselnøtter fra en kjent hånd. De blir lagt på et fat under vinduet og der henter de dagsrasjonen hver dag. Eldar satte opp fatet der. Det var hans ide.



Hun steker 2 fiskekaker. Nå som Eldar ikke er hjemme blir det lite tid brukt ved ovnen. Hun er ikke så nøye med seg selv når det kommer til det kulunariske. 2 fiskekaker på brødskive med ketsjup er mat nok. Når Eldar kommer hjem igjen skal hun lage torsketunger, koke fiskerogn og servere elgsteik. Han er så matglad Eldar. Da de først giftet seg spiste han bare kokte poteter og sild. Hun smiler ved tanken på de vittige første år som gifte. De hadde en motorsykkel og den satt de på både hun, Eldar og lille Lisbeth. Da Einar kom kjøpe de bil. Den hadde de da Morten ble født men måtte bytte den ut da lille Irene gjorde sin ankomst.

Hjemmelagde fiskekaker er egentlig ganske godt, tenker hun mens hun betrakter de nøttespisende ekornene like utenfor. Hun er glad for at hun har fryseren ganske full av fiskemat. Da trenger hun ikke å tenke på slikt på en stund. Da rekker Eldar å komme seg litt før han må ut på sjøen å fiske nye forsyninger. Snart kommer hverdagen tilbake. Snart. Kanskje akkurat nå, klokka 17.



Den gule bilen som kjørte i mot dem i andre kjøreretning spilte høy musikk. Hun husker godt irritasjonen hun følte av å ikke kunne røre seg samtidig som den dunkende musikken boret seg inn i øregangene og forplantet seg ut i resten av kroppen på en  måte som gjorde at hun ikke klarte å fokusere eller konsentrere seg.

Det neste hun husker er å våkne på sykehuset. Uten dunk. Uten musikk. Uten Eldar. Eldar hadde sovnet.

Klokka er fem. Akkurat fem. Kanskje han våkner nå?
post signature

27. apr. 2011

Noen ganger må jeg minne meg selv på at......

Jada... jeg har betalt det jeg evt skulle være "skyldig"



 You can say what you want about me
Wanna do what you want to me
But you can not stop me

I've been knocked down
It's a crazy town
Even got a punch in the face in LA
Ain't nothing in the world that you keep
me from doing what I wanna do

'Cause I'm too proud, I'm too strong
Life by the code that you gotta move on
Feel excited for yourself
and got nobody no way

so I...

(Held my head high)
Knew I (Knew I survive)
Well I made it (I made it)
I don't hate it (Don't hate it)
That's just the way it goes

Yeah

I done made it through
Stand on my own two
I paid my dues, yeah
Tried to hold me down
You can't stop me now
I paid my dues

[Spoken:]
So straight back on
You cannot stop me
I paid my dues

Now I'm still trusted every day
people try to mess with Anastacia
gotta nothing in common
cause I handle mine
and I thought I better let you know

I'm no punk I can't get down
I don't give a damn about abuse around
that was just fine 'til now

So I...

(Held my head high)
Knew I (Knew I survive)
Well I made it (I made it)
Oahh (Don't hate it)
That's just the way it goes

Yeah

I done made it through
Stand on my own two
I paid my dues
Yeah yeah

Tried to hold me down
you can't stop me now
I paid my dues, yeah
yeah yeah yeah

Took so long to get me here (here)
But I won't live in fear (fear)
You try to steal my shine (shine)
But first they wanna build you up (up)
Then they tear you down (down)
It's a struggle, you try to bubble

so I...

(Held my head high)
Knew I (Knew I survive)
Oahh (I made it)
(Don't hate it)
Said that's - just - the - wayyyyy

(I done made it through)
(Stand on my own two)
I said I paid my, I paid my dues

Yeahhhhh

(Tried to hold me down)
But you can't stop me now (you can't stop me now)
(I paid my dues) I paid my, paid my dues
(I done made it through) oahhh
(Stand on my own two) oh
(I paid my dues) I paid my, I paid my dues
yeahh (Tried to hold me down)
But you can't stop me now (you can't stop me now)
(I paid my dues) I paid my dues



post signature

26. apr. 2011

Jeg har sydd meg en lyspose :)

Dette var både lett og arti! Og så nydelig lys det blir i sånne lysposer!!!!

Jeg har nemmeligen fått meg syrom!!!! Jippi!!! (det er bare et hjørne av gjesterommet altså, men det er et rom og jeg syr der... ergo... syrom)




post signature

25. apr. 2011

Jeg skulle få 3 barn og bo i eksil i Frankrike....enn du?

Da jeg var 14 var min "gjeng" satt sammen slik:

Meg på 14, Inger på 17 og Ann Kristin på 15 1/2 (og du?.....det halve året der var usedvanlig viktig altså....) . Vi var liksom et trekløver da, noe vi fortsatte med til Ann Kristin ble full på sydentur (MED foreldre altså) og spydde på min designerkjole (designet og kreert av min mor men helt og fullt en hvit og lekker designerkjole ;) ).



Ok... så.... da jeg var 14, som sagt, satt vi hjemme hos Ann K og filosoferte over livet og fremtiden.
Vi var sikker på at Ann K skulle få 1 barn sent i livet, fordi hun kom til å ha det så travelt med å være yrkesaktiv fremragende journalist at hun ikke ville ha tid til barn. Hun skulle visst få dette ene barnet med en mann fra Skjeberg som jeg nå ikke klarer å huske :)

Inger skulle få mange mange barn.... minst 4! Og hun skulle bo der i bygda og brodere perledukker til alle jentene som ville ha. Hun skulle få en mann som var skikkelig rik og som skulle kjøpe en gullring med 7 diamanter til henne, for uten slikt blir man rett og slett ikke lykkelig, må vite.

Jeg... jeg skulle få 3 barn. En jente og to gutter. Jeg skulle bli skuespiller og være noe stort i landet. Så skulle jeg bli lei av kjendismaset å flytte til Frankrike for å få fred og ungene mine skulle ikke kunne snakke Norsk når de kom på besøk til besteforeldrene hjemme i bygda. Jeg kan ikke huske om det ble snakket om noen konkret ektemann for meg gitt....

Ann Kristin ble aldri journalist og som sagt husker jeg ikke engang navnet på han der karen hun skulle få barnene sine med.... Hun fikk 4 barn på rappen og innimellom tok hun lærerskolen desentralisert og flyttet til et sted der det er luftig og fint mellom husene for å si det mildt.... Og mannen hennes ble en vi aldri hadde kjent... men som var fra denne luftige plassen da :)



Inger fikk 1 barn. Hun bor riktignok der vi spådde men hun fikk aldri denne gullringen hun trengte for å bli lykkelig. Inger og jeg skrev en kontrakt på dette den gangen. At innen sånn og sånn skulle vi ha en sånn ring på fingeren ellers kom jorden til å gå under (eller noe lignende). Da Inger ble 40 for noen år siden hadde hun fremdeles ikke fått en sånn ring, så hun fikk min. For meg betød ringen minner fra en tid jeg ikke vil huske, så den gjorde seg mye bedre på hennes finger :) I dag har Inger faktisk gjort det meget bra... hun har en god jobb og er fast ansatt. Hun har hus og hjem og lever der alene sammen med sin skjønne datter.



Så meg da.... jeg fikk helt riktig 3 barn. Men det ble 3 troll. 3 gutter. Den første med fotballvegring, den andre med fantasisk høy ropestemme og den tredje er uvurderlig flink til å slå ting på andre ting så en av tingene knuses og han putter da delene i munnen. Flotte kvaliteter her altså.
Skuespiller ble jeg desverre ikke og det syns jeg er dumt. Jeg skulle veldig gjerne ha vært skuespiller. Eller sanger. Eller begge deler :) Men jeg slapp i alle fall unna det der med å måtte rømme landet på grunn av alle de fæle papparazzia da... hihi...


Men jo... jeg har faktisk bodd i utlandet i mange år jeg. Og jeg har også vært i Frankrike noen ganger. Men nei, jeg har ikke bodd der som en diva i eksil :) Og min mann..... ja.... selv om jeg ikke ble skuespiller så bærer jeg på en dramatikers hjerte og INGEN skal ta fra meg at ikke jeg er tøff nok til å satse alt på 1 kort! For her var det forelskelse ved første blikk og så..... vel.... ballet det på seg da... :) Og her sitter vi :)

Hvor mange barn skulle du få og hvordan skulle ditt liv bli? Og er det noe som ligner på slik som det ble?

post signature

22. apr. 2011

Trollmor down memorylane - 1988

Ja... en liten tur mimrestien skader da ikke?

Jeg hadde i alle fall sveisen sånn opp til flere ganger og det var bare såååå kult:


Min sånn "ting" var ikke sort da, men rosa.... Plastikk... Med riller... Gosh!

Musikkheltedrømmene så slik ut:

Og sånn:


Og når jeg hadde lagt meg og ingen skulle vurdere kulhetsgraden min så satte jeg på følgende på kasettspilleren:


Jeg hadde sånne bukser:

I mange variasjoner faktisk.......
Vil ha sånne nå også jeg... syns de er stiiiiiiiliiiii :)


Og bare sånn at det ikke foreligger noen tvil her; jeg var ULTRAKUL! Hele 80-tallet... i alle fall siste halve :) Mine store idoler og forbilder var disse damene... og... ja... det er vel bare hun Warlock-damen som ble borte i det store dragsuget (hun som er tegnet) ellers har de da jammen klart seg bra, damene mine :)


AT Tom Cruise drev å kjørte på motorsykkel i uniform gikk meg hus forbi... jeg kunne vel ikke brydd meg mindre om noe enn om akkurat det. Jeg var ganske gammel før jeg så Top Gun rett og slett... For jeg var opptatt med å se slike filmer som dette:

Som dere kanskje nå har forstått så var jeg ikke like kul inne i meg som jeg var utenpå, så jeg har ikke sett enn eneste skrekkfilm siden 1988. Ikke en. Og bare tanken på det gjør at jeg vil kaste opp.

Musikkvideoer kom sånn ca i 1988. På min hjemplass hadde vi en egen liten "kafè" med video-jukebox. Jeg elsket den plassen og min yndlingsvideo har enda ikke forlatt meg, det er fremdeles min yndlingsvideo... av en enkel grunn... de sekundene gitaristen spiller med fiolinbue gjør at jeg vil gråte... den dag i dag... av så vakkert jeg syns det er... du kan høre under:




Ja... er det noe mer å skrive da? Åh... ja.... vi snakket dritkult da... på 80-tallet.... vi sa ting som:

"Drit å dra"
"Herregud e du heilt hæmma?"
"Hæ? Snakke om?"
"Skli over gata å kjøp de en krææææmbolle"
"Skli vækk klysa"
"Hut deg hit"

Og så hadde vi ordtak som disse:

"Gjør verden grønn *** en frosk"
"The fast window went on reason on black country"
(Hurtigruta gikk på land på Sortland)
"Har du lyst har du lov, har du vett lar du være"
"En dag var jeg full i to dager"

Vi røyka Petterøes 3. Jeg kunne ikke rulle, så min venninde måtte rulle opp mine dagsrasjoner, som var 3 røyk om jeg ikke husker feil. Å fyyyyy så fælt det var... men du og du så kule det gjorde oss.

Sukk...... jeg skulle gerne fått fortsette å levd i 2011, men med noen få ingredienser fra 80-tallet... kroppen, energien og pågangsmotet hadde holdt i lange baner for meg!

Jada jeg hadde sånne bukser.... sukk

Hva gjorde DU på 80-tallet?????


post signature

19. apr. 2011

Jeg trenger tapet og hylle og litt interiør-hjelp...

Da er kjøkkenet bestilt og det ble ikke IKEA.

Det ble KVIK, noe som vi er meget så fornøyd med. Det er nærmere, man får alt levert sammen med montøren (noe IKEA ikke kunne love så da måtte vi ha belaget oss på et par ekstraturer til IKEA som ligger laaaaaaangt unna) og den integrerte oppvaskmaskinen de leverer har IKKE jumboplass på alle tester (som IKEA sin har fått), så da falt avgjørelsen på KVIK.

Kjøkkenet blir seende ca slik ut:


Så.... det som jeg trenger hjelp til er følgende: (Altså det er mer skap på kjøkkenet men der trenger jeg ikke hjelp... :) hihi)

På veggen bak vasken er det ikke skap, sant? Der skal vi ha tapet er planen.... men vi har noe utfordring med å finne en tapet som er elegant og som KAN brukes på kjøkken. Så tapet-tips ønskes! Vår konfyr og ventilator er sorte altså, ikke grå som på bildet, og benkeplaten er "dark concrete" (betong) så det må være noe som tar igjen det koksgrå/sorte samtidig som den ikke er helt MØRK liksom...

Noen som vet hva det koster for slike akryl eller plexi-plater for å ha bak vask og ovn? Ca?

Og så skal jeg ha noen fine hyller på tapetveggen.... men jeg finner jo ingen som er fine!!!!!!! Noen som har tips? På dem skal jeg ha fine kjøkkenting som PIPkopper og sånt for å lage fargeklatt...

Og forøvrig..... KVIK er ikke dyrere enn IKEA til syvende og sist... som REMA1000 sier, "det er sluttsummen som betyr noe" og det er jo sant! Så så langt kan jeg skryte av KVIK faktisk...

Plis... noen tips til det jeg lurer på? Hva som helst? Jeg står litt fast sjø.......

post signature

17. apr. 2011

Yessss! Eggene mine kom fram :-)

I natt kan jeg sove godt, for jeg har klart å sende EKTE normale høneegg i posten fra Trøndelagen og til Bergen uten at de knustes :)

Emmeline har fått inn en hel bråte med påskepynt og hun har vist fram noe av det på sin blogg, så sjekk gjerne det .... men se her daaaaa :) Her er selveste Trollmoreggene utstilt vettu! ***STOLT***


post signature

15. apr. 2011

Påskepynt til NRK :)

Jeg har laget 3 påskeegg som jeg har sendt til Bergen til Emmeline .... hun skal dekorere studioet til "Førkveld" og har spurt sine lesere om hjelp til dette.
Så jeg gjorde det slik:



Man blåser lufta utav noen egg og lar dem sole seg i tidlig trøndervårsol :)

Man taver det man haver og så maler man og dekorerer etter beste evne
Her med hobbylakk.


Og så pynter man med det man har i skuffene sine :)


 Man KAN prøve å blande den perfekte grønnfargen selv... noe jeg ikke vil anbefale fordi blir det da for lite maling så..... vel... da ble det for lite... og for meg så ble det for lite... ggrrrrrr


Endelig fikk jeg bruk for den fantastisk dårlige hurtigrisen jeg hadde i skapet... .) Jeg farvet den med gurkemeie (eller noe spanskt som ligner) og planen er at eggene skal ligge på en seng av dette da :)


3 stk ferdigmalet og dekorert. Tørke pågår.


Versågod, Maravilloso, Le Perfect, Guzel, Fantastisk! :)

Så sånn ble de :)
post signature

14. apr. 2011

Han vil ikke sove på rommet sitt.....

Eller er det at han bare vil sove sammen med oss fordi det er så trygt og godt?

Jeg hadde en liten rydderapptuss inne hos Mellomtrollet på 2.5 her om dagen og jeg tenkte litt på om det er noe med selve rommet eller tingene der inne som gjør at han ikke lenger vil sove på rommet som han mange ganger har utrykket ren kjærlighet for.....


Vi kjøpte dette huset i Mars 2010 og har drevet med oppussing sånn småningom etter det. Dørene har vi malt og dekorert etter beste evne... Mellomtrollet skulle IKKE ha malt dør.. han skulle bare ha biler på.
:) Søten.

Vi er opptatt av dette med å lese til barna og syns det er viktig at barna har bøker de kan bla i selv i tilegg til de vi skal lese for dem. SOm farmor sa da jeg var lita: "Det er forskjell på sjit å kanel vettu" :) Så bøker har han.... og leker...

Fargene er rødt, blått og hvitt i hovedsak. Egentlig ikke planlagt så veldig akkurat det, bare et resultat av ekstrem trygg smak og behag ;) (kremt....... les: et resultat av tilfeldigheter)


Sangboka ligger på nattbordet, lesebøkene på hylla og keyboardet innenfor en håndsrekning.



Biler er stooooooor favoritt og nå som bena begynner å bli lange nok øver vi på å lære å føre en hjuldreven farkost fremover. Her representert av en shopper og en traktor.

Hva tror du? Er det bare en periode vi har med besøk i senga eller er det sånn at om slike perioder får festet seg så ser vi frem mot "4 i senga" til vi skal begynne å søke stipend for videregående?

Noen tips til hvordan å få han inn på rommet sitt igjen?

Ps: Sa jeg at jeg egentlig ikke syns det er så fælt? ;) hihi Trollfar er litt "kroppklein" da, så av familiære hensyn bør vi vel finne en løsning.... eller? :) 

post signature

13. apr. 2011

Om Awarder og sånne saker :)

Jeg liker awarder. Jupp. Jeg liker sånn rent generelt å få skryt om jeg fortjener det. Jeg liker egentlig å få litt skryt når jeg ikke fortjener det også, for det er da jeg trenger det.....

Men altså..... Ofte kommer disse awardene sammen.... i grupper :) Og det er jo kooooselig for meg som elsker awarder ;)


Stjålet fra Fossestua ;)
 Men det er nok ikke like interessant for de som kommer inn hit for å fylles med visdom og kunnskap om de seriøse deler av livet, som jeg så ansvarsfullt deler av fra min utømmelige indre kilde ......

Blæææææææh!!!!

Så jeg har opprettet en søsterblogg der jeg legger det jeg eventuellt måtte få av awarder og oppmerksomhet da.... Den heter Awarder og annen skryt og den finner du her :)

Du vil også se en ganske stor etikett inne på bloggen her, der du kan finne "rommet" der det i all hovedsak er selvdigging.... :)

Så de som VIL og ØNSKER å lese mer om min fantastisk interessante personlighet og svarene mine på de dype og store spørsmålene.... ja de kan gå inn dit :)

Så nå har jeg en hel blogg tilgjengelig faktisk, så her er det bare å pøse på... hihii :)

post signature

12. apr. 2011

Ho Farmor og krigen

Min farmor var ikke bare snill. Hun var streng, noe manipulerende (jeg skrev ordet "noe" der for å være snill), kontrollerende og perfeksjonist. Men hun var OGSÅ snill. Og gavmild, engasjert og lattermild.

Vi skriver April og alltid i April tenker jeg på mine besteforeldre i krigen. Både på grunn av de naturlige krigsdatoer i April men også fordi min kjære farfar hadde bursdag på samme dag som Adolf Hitler, 20 April.


Slik så trønderbygda ut på farfars bursdag i 1940

Under andre verdenskrig pleide farfar å få telegram på bursdagen sin som var signert Hitler, men han var ganske nøye på å understreke at det var venner som ville tøyse med han som sendte telegrammet, for å tulle med faktumet at farfar var motstandsmann og farmor var fysisk motstandskvinne. Hva betyr det å være fysisk motstandskvinne sier du? Vel... her kommer et par eksempler. '

De tyske soldatene som bodde overalt i den lille innlandsbygda i Nord Trøndelag. De hadde kontroll på det meste. Togstasjonen, Folkehøgskolen, folk og fe. De hadde fine vogner og hester og pleide å besøke de pene fruene i bygda som hadde sine menn ut i krig. Ofte tok de fruene med seg ut på tur, drakk litt fra lerker og oppførte seg skrekkelig uanstendig etter min farmors målestokk. Så en kveld kom soldatene og fruene til butikken der min farfar var bestyrer, for å handle noe søtsaker til damene. Det var latter og lett stemning blandt dem og den lille sølvlerka gikk mellom dem alle. Farmor så rødt. Hun kjente godt to av de fruene og hun visste at de hadde barn og at mennene deres var respekterte menn av bygda. Noe hun fra nå av aldri kom til å mene om disse damene. Og det skal sies at det hun følte for disse damene var bare lommerusk i forhold til det hun følte for de tyske soldatene. "Tysker`n" som hun alltid kallte dem.


Mye i Namdalen ble utslettet. Her et bilde av Namsos etter bombingen
Farmor så sitt snitt til å forlate butikken mens de ble ekspedert av min farfar. Hun hektet den flotte vogna av hestene men plasserte en pinne i hullet i steden for bolten. Og så humret hun og gikk bak butikkhjørnet der hun hadde full oversikt til situasjonen.

De fikk satt seg, mens de fremdeles lo. Alle satte seg. Fruene også. Og Lerka. Og så pisket "Tysker`n" til hesten og POFF...... der tumblet de alle rundt hverandre, over, under, føtter, hender og hoder i lett blanding mens fruene hylte og soldatene kjeftet.....

Farmor lo.


Slik ble Tyskerjentene behandlet etter krigen

Farfar var, i alle de år, bestyrer på det lokale Samvirkelaget. Farmor var dermed bestyrerfrue. Titler var viktig for henne. De visst ejo ikke om butikken ville stå neste morgen, så ved dagens slutt tok alltid min farmor alle pengene (var vel så godt som bare mynter på den tiden), i en skinnveske med lås og så bar hun vesken de 150 metrene hjem. Med andakt og ærbødighet bar hun veska til en låst eske og med samme erbødighet bar hun den tilbake morgenen etter.

En kveld inntraff hjembæringen av pengene slik at det var tid for vaktbytte borte ved togstasjonen som igjen da befant seg 50 meter fra butikken. Soldatene som gikk av vakt måtte da gå forbi butikken, og denne sommerkvelden også min farmor på tur hjem med pengene fra kassa. Hun blir stoppet av en knippe av de tyske soldatene.

"Hva er det du bærer på" sier den som tydeligvis hadde størst rang av dem.
"Det skal ikke du bry deg noe med" sa farmor.
"Åpne veska!!!" sa soldaten.
"Nei, det gjør jeg ikke, før skal jeg slå deg i bakken med den!"
"Hvordan er det du snakker til en overordnet??!!??" sier soldaten
"Jeg snakker ikke til en overordnet men til en stakkars unggutt som burde latt eldre damer fått være i fred for å gjøre jobben sin!" repliserte min kneisende farmor.
"Slutt å snakk å gi meg veska" ulmet han og grep etter den....

Og det er da her det hele kulminerer i nettopp det min farmor truet med... hun drar veska bak seg med høyre hånd og svinger den med all sin kraft, med alle myntene til å gjøre tyngde, rett over ansiktet til soldaten....... Hun ser på han der han ligger og innser hva hun har gjort og så løper hun..... heldigvis for henne var alle så sjokkerte at de ikke løp etter.....


Jeg har forresten et klenodium fra krigen. Min farmors bror var soldat ombord på PS Norge og sendte et brev hjem til farmor noen dager før den ble senket (med 191 mann ombord) 9 April 1940.
Der står det "Nå kommer jeg snart hjem på besøk" og "Vi har begynt å sett noen veldig store fly nå som er vanskelig å treffe med kanonene våre men bare vent til de kommer lavere, så tar vi dem" ...... Han beskriver litt hverdagen ombord og han forteller at de skulle, et par dager senere, begynne å gå sørover..... De kom aldri så langt. Det siste han noen gang skrev er det jeg som nå har...


Jeg blir så full av tanker i April. Jeg tenker på mine besteforeldre som bodde i perioder inne i en tunell sammen med sine sambygdninger, fordi faren for bombing av bygda var så stor. Jeg tenker på alle som trosset de fastsatte reglene og gjorde det som var riktig uansett, som sto fast på sine prinsipp og trodde fullt og helt på en løsning. Jeg tenker på alle "farmorer" som dasket med vesker og viste sin avsmak på andre måter.

Hadde jeg turt?

Hadde du?
post signaturePS Bildene er googlet

8. apr. 2011

Å være 11 måneder gammel....

Betyr blandt annet an man tror man kan alt. Både å gå, løpe, spise store bitt av harde ting og ikke minst drikke av hva som helst når som helst. Man kan også fungere fint som støvsuger og det er fremdeles lov til å sutre om natta bare fordi man vil ha kos. Ikke så værst alder egentlig...

Hilsen Lykketrollet.



post signature

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...