Jeg føler meg ikke helt hjemme i det jeg finner ut av denne kategorien.... kanskje dere kan hjelpe meg på vei.. hva er en bygdeblogger?
29. feb. 2012
Kategoritesting - Trollmor som bygdeblogger
Her finner jeg absolutt ingen inspirasjon... bygdeblogger... skal man skrive om bygda si da, eller skal man liksom være fra bygda.... typ Bønder på byen?
Jeg føler meg ikke helt hjemme i det jeg finner ut av denne kategorien.... kanskje dere kan hjelpe meg på vei.. hva er en bygdeblogger?
Jeg føler meg ikke helt hjemme i det jeg finner ut av denne kategorien.... kanskje dere kan hjelpe meg på vei.. hva er en bygdeblogger?
27. feb. 2012
Kategoritesting - Trollmor som politisk blogger
I dette flotte landet vi bor i er det enten fryktelig vanskelig eller det oppleves helt meningsløst å engasjere seg politisk. Man kan brenne så mye man vil for saker, sette seg godt inn i tema, bestemme seg for å gjøre en forskjell, påfølgende innmelding i et politisk parti i den bygda man bor for så å komme raskt opp i "gradene der" og etter noen dager sitte som nestleder i bygdas ledende parti.
Trollmor gjorde det. Og dette er hva Trollmor opplevde den gang da.
Første møte etter kommunestyre var jeg så nervøs at jeg holdt på å gjøre i buksa; JEG skulle lede møtet for et parti jeg aldri hadde møtt før, ikke kjente noen i og kun fordi jeg var stor i kjeften og hadde sterke meninger satt jeg da der plutselig. Med en perm og en penn og en grønn protokollbok og på enden av bordet ventende ..... på at alle de andre skulle komme.
Først kommer en eldre dame som smiler, hilser og sier hun har gledd seg til å treffe meg. Hun sier hun var innom å hentet noe informasjon om noen tomter som noen skulle begynne å bygge på, men der befølkningen protesterte og sa "dette kan du jo lese til neste møte og så snakker vi om det da, eller det er jo ikek så farlig om du leser det heller for jeg har jo allerede lest det og kan jo si noe om det, men fint om du leser det da" KLASK.... et kompendium på størrelse med 4 telefonkataloger ble klasket i bordet foran meg. Jeg smilte. Hva skulle jeg ellers gjøre?
Så kom det en eldre mann som jeg kjente litt fra før og han tror jeg kanskje ikke var særlig fornøyd med at jeg var der i det hele tatt. "Grynt" tror jeg han sa før han satte seg og begynte å diskutere dette kompendiet med den første damen.
Så kom sjefen min på jobb, hun var medlem i styret, så kom naboen min som jeg egentlig var litt redd for de pleide å drikke mye konjakk å bli veldig høylytt og jeg pleide å bli sur. Så kom den ene etter den andre til vi satte møtet og satte igang.
Jeg husker ikke så mye annet enn en hel masse sus og latter og jeg følte meg totalt overkjørt! De luxe!
Jeg ble spurt om å reise til et fylkesmøte om et par måneder. Jeg tenkte at dette kunne være en god anledning til å sette meg inn i sakene å kanskje få en "talerstol" for et par saker jeg brant for; blandt annet en skoleutbygging. Noe jeg også da sa. Men da serru, da kunne ikke jeg få lov til å mene akkurat det om skoleutbyggingen fordi partiet hadde en avtale med nabokommunen om å mene noe annet i denne saken, for da ville nabokommunen støtte partiet i en annen sak som var viktige for partiet så nei.... ikke mene noe slikt nei. For du skjønner du, du mener at......
Politikk det samme som engasjerte mennesker med god teft og nese for urettferdighet? Nei.... politikk er for hestehandlere med vide halser der det er plass til mange kameler. For dem blir det ENDEL av etterhvert.
Da jeg så jeg var nummer 6 på lista i kommunevalget trakk jeg meg. Jeg hadde ikke, på flere måneder, fått brukt brannen som bodde i meg til noe konstruktivt. Jeg hadde korrekturlest et partiprogram, lært MYE om hva jeg IKKE mente og vært på en dullion møter som handlet om å fortsette å gjøre slik vi alltid har gjort.
Det hele minnet meg om en barnehageløsning for voksne mennesker som kunne mange fremmedord og likte å lese digre kompedium på senga..... En eneste gang så jeg engasjement og det var da noen i partiet prøvde å mene noe som ikke var avtalt!
Det får jaggu være grenser for hva man skal finne på i politikken!!!!!
Trollmor gjorde det. Og dette er hva Trollmor opplevde den gang da.
Første møte etter kommunestyre var jeg så nervøs at jeg holdt på å gjøre i buksa; JEG skulle lede møtet for et parti jeg aldri hadde møtt før, ikke kjente noen i og kun fordi jeg var stor i kjeften og hadde sterke meninger satt jeg da der plutselig. Med en perm og en penn og en grønn protokollbok og på enden av bordet ventende ..... på at alle de andre skulle komme.
Først kommer en eldre dame som smiler, hilser og sier hun har gledd seg til å treffe meg. Hun sier hun var innom å hentet noe informasjon om noen tomter som noen skulle begynne å bygge på, men der befølkningen protesterte og sa "dette kan du jo lese til neste møte og så snakker vi om det da, eller det er jo ikek så farlig om du leser det heller for jeg har jo allerede lest det og kan jo si noe om det, men fint om du leser det da" KLASK.... et kompendium på størrelse med 4 telefonkataloger ble klasket i bordet foran meg. Jeg smilte. Hva skulle jeg ellers gjøre?
Så kom det en eldre mann som jeg kjente litt fra før og han tror jeg kanskje ikke var særlig fornøyd med at jeg var der i det hele tatt. "Grynt" tror jeg han sa før han satte seg og begynte å diskutere dette kompendiet med den første damen.
Så kom sjefen min på jobb, hun var medlem i styret, så kom naboen min som jeg egentlig var litt redd for de pleide å drikke mye konjakk å bli veldig høylytt og jeg pleide å bli sur. Så kom den ene etter den andre til vi satte møtet og satte igang.
Jeg husker ikke så mye annet enn en hel masse sus og latter og jeg følte meg totalt overkjørt! De luxe!
Jeg ble spurt om å reise til et fylkesmøte om et par måneder. Jeg tenkte at dette kunne være en god anledning til å sette meg inn i sakene å kanskje få en "talerstol" for et par saker jeg brant for; blandt annet en skoleutbygging. Noe jeg også da sa. Men da serru, da kunne ikke jeg få lov til å mene akkurat det om skoleutbyggingen fordi partiet hadde en avtale med nabokommunen om å mene noe annet i denne saken, for da ville nabokommunen støtte partiet i en annen sak som var viktige for partiet så nei.... ikke mene noe slikt nei. For du skjønner du, du mener at......
Politikk det samme som engasjerte mennesker med god teft og nese for urettferdighet? Nei.... politikk er for hestehandlere med vide halser der det er plass til mange kameler. For dem blir det ENDEL av etterhvert.
Da jeg så jeg var nummer 6 på lista i kommunevalget trakk jeg meg. Jeg hadde ikke, på flere måneder, fått brukt brannen som bodde i meg til noe konstruktivt. Jeg hadde korrekturlest et partiprogram, lært MYE om hva jeg IKKE mente og vært på en dullion møter som handlet om å fortsette å gjøre slik vi alltid har gjort.
Det hele minnet meg om en barnehageløsning for voksne mennesker som kunne mange fremmedord og likte å lese digre kompedium på senga..... En eneste gang så jeg engasjement og det var da noen i partiet prøvde å mene noe som ikke var avtalt!
Det får jaggu være grenser for hva man skal finne på i politikken!!!!!
Alle bildene er googlet... og det er selvølgelig heeeeeeeeeeeelt tilfeldig at jeg valgte et bilde der Siv Jensen ser ut slik jeg syns hun snakker .... har INGENTING OVERHOOOOOODE å gjøre med min politiske overbevisning! (kremt)
24. feb. 2012
Kategoritesting - Trollmor som Humoristpolitiskfjasemamma-blogger
Hei sveis!
Hva er det med denne nikkabben egentlig? Kan ikke folk få gå i det de vil uten at vi skal begynne å legge seg bort i det? Eller? .
Hva er det med denne nikkabben egentlig? Kan ikke folk få gå i det de vil uten at vi skal begynne å legge seg bort i det? Eller? .
 |
| Bilde lånt fra Sawaj.com |
Visste du at det finnes ganske mange mennesker som mener at dette er obligatorisk klesdrakt for kvinnelige muslimer?
Visste du at det finnes en del menn som mener at det er kun de ekstremt vakre kvinnene som går med niqab, fordi de må skjule sin skjønnhet for svake menn i samfunnet?
Visste du at det er rimelig vanskelig å puste i en slik bekleding?
Visste du at da Åsne Seierstad var i Kabul og gikk i en tilsvarende drakt; burkaen (se under) så fikk hennes mannlige følge komplimenter for hans vakre kone. Åse lurte fælt på hvordan han kunne mene noe om det, men måleparameterne var som følger:
*Hvit hud
*Høyde
*Lengde på pannen
*Farge på øyne
 |
| googlet bilde |
Jeg kan tenke meg opp til flere andre ting som ville blitt vanskelig med slike drakter jeg.
*Lete etter småpenger til bussen
*Åpne veska for å finne den lille boksen med freshmints og påfølgende forsyne seg med en
*Gjenkjenne en venninne på gaten og si "Skal vi gå å ta en kaffe"?
* Ha en trollunge som er tissetrengt og en annen som skal hoppe bukk
Ja listen er jo egentlig uendelig :)
Men fra spøk til alvor... Jeg er helt for kvinnens rettighet til å kle seg akkurat presis som hun vil; når hun vil, uten at dette skal få konsekvenser for hennes hverdag. Men jeg er også for at alle i det offentlige rom skal få sine rettigheter som mennesker ivaretatt og en av de rettighetene mener jeg er å kunne kommunisere med de andre som befinner seg i det rommet du er i.
En kvinne som dekker ansiktet sitt med niqab/burka har i beste fall øynene å kommunisere med, noe som gjør den nonverbale kommunikasjonsprosessen vanskelig, om ikke umulig.
Jeg vil at mine barn skal se ansiktet på sin lærer. Jeg vil at mine barn skal se ansiktet på sin trener. Jeg vil at mine barn skal se ansiktet på alle de ønsker/har behov for å se ansiktet på, for er det noen som er avhengig av nonverbal kommunikasjon så er det små barn. De leser kroppsspråk og ansiktsutrykk og vet for eksempel at noen har det vondt før en voksen legger merke til det.
Jeg er for frihet til religionsutøving, jeg er for kvinnenes rettigheter, jeg er for det frie valg .... men jeg stiller spørsmål om det virkelig er et fritt valg så lenge at konsekvensene for andre er så store?
Hva tror du?
 |
| googlet bilde |
22. feb. 2012
Ja ja.... da er man 40 da....
Hæppi børsdei tu mi lizzm.......
/0093.gif)
Ganske greit egentlig.... tar det helt med ro.... venninnebesøk igjennom måneden og sånn men ingen stor fest... jeg orker ikke store selskap nå jeg etter å ha vært så mye syk. Trenger kreftene til å komme meg rett og slett :)
Men vi feirer ..... i flere dager :) Og det er gøy! :) Det er faktisk gøy å bli 40! :)
Men vi feirer ..... i flere dager :) Og det er gøy! :) Det er faktisk gøy å bli 40! :)
20. feb. 2012
Kategoritesting - Trollmor som satiristisk samfunnskritisk blogger
Jeg kjenner mange muslimer.
Jeg kjenner mange nordmenn.
Jeg kjenner mange muslimske nordmenn og kvinner.
Jeg kjenner også mange alternativt begavede mennesker.
Jeg kjenner mange nordmenn.
Jeg kjenner mange muslimske nordmenn og kvinner.
Jeg kjenner også mange alternativt begavede mennesker.
Arfan Qadeer Bhatti kommer definitivt inn under den siste kategorien. Ikke at jeg KJENNER han, men det foreligger liten tvil, for meg om at han hører hjemme der uansett.
Han sitter der å dingler med bena sammen med kompisen sin Mohyldeen Mohammad å snakker om hvor fantastisk det ville vært om Norge var shariastyrt. Altså.... politisk styrt etter islamsk lovverk, som for eksempel vi kan se satt i drift av Iran. Du vet, i det landet de liksom ruuuuler på lista over land det er fantastisk å bo i!?!
Hvor lenge ville da Bhatti og Mohammad vart i Iran?
De ville i alle fall ikke levd så lenge som til nå, det er sikkert... ved en av de første lovbruddene Bhatti ble registrert for var han i henhold til Wikipedia 13 år... og medlem av Young Guns. Han var 15 da han ble tatt for å ha knivstukket en butikkeier. Så gikk det slag i slag da.... trusler, vold mot politi, skyting på synagoge og torpedooppdrag. Nå krever han å få et rom i samfunnet og folkets ører, han krever å få kred og ikke minst så tillater han seg å advare samfunnet mot at noe skrekkelig skal skje...
I følge sharia.no (ja, det finnes en side som er laget som OMHANDLER sharia.... jeg ble nok lika overrasket som du) kan man finne et par punkter som gjør at jeg har vanskelig for å se at de selv følger sin egen lovgivning.
Pkt 2
"Alle gutter skal gå med turban, de over 6 klasse skal ha hvite turbaner"
Jeg visste ikke at hettegenser var turban jeg.... i alle fall ikke HVIT turban.... jeg lærer jammen så lenge jeg lever! But then again.... det er jo relativt tydelig at Bhatti ikke har gått mer på skole enn til 6 klasse, så han bærer kanskje sort turban med all verdens rettighet?
Pkt 7
"Å skrive bøker, se film og male bilder er forbudt"
Dette ville gjort det litt vanskelig å lage den trusselvideoen disse nå er siktet for å ha laget eller er det slik at de har laget den med bind for øynene?
Pkt 12 (for kvinner)
"Du skal alltid holde deg inne i ditt hjem. Det sømmer seg ikke for kvinner å gå formålløst ute"
I den forbindelse presenterer jeg Bhatti`s kone på journalistkonferansen SKUP.
Pkt 15 (også for kvinner)
Du skal ikke under noe omstendighet vise ansiktet ditt. Du skal dekke deg med burka når du er ute. Hvis du ikke gjør det vil du bli alvorlig straffet. Burka er ikke som bildet over, men som bildet under:
Pkt 16 (for kvinner igjen)
Kosmetikk er forbudt
Her viser jeg igjen til det fine bildet av Bhattis vakre kone.
Hmmm..... lurer på hvem som skrev disse lovene jeg? Av 26 punkter er 11 rettet til menn og resterende er strenge regler for kvinner. Jeg vet ikke, men det blir nesten som å si sånn:
"Jeg er mann og jeg er såååå svak at jeg føler meg nødt til å proklamere for hele verden at alle kvinner må dekke seg 100% til så ikke minn mannesjel reagerer på noe vis for det skal den jo ikke. Det er selvfølgelig IKKE mitt ansvar å lære meg selvkontroll, men KVINNENS ansvar å dekke seg til så jeg slipper å tenke på det, for jeg har jo så lite å tenke med uansett"
Men seriøst.... i og med at de har sharia i Iran og dermed ikke har kvinnelige studenter er det sikkert mange hybler ledig der nede! Billig er det også,...... tenkt så fint de ville fått det der nede da! Sharia og greier, akkurat slik de ønsker seg!
Blir du med å spleise på billett?
En siste oppfordring:
Ikke tro at disse to menneskene representerer muslimer i Norge. De gjør ikke det. Overhode ikke. De representerer kun seg selv og de 11 kompisene sine. Og de prøver å rekruttere 16åringer til grupperingen sin, fordi de er formbare. De setter de yngste til å gjøre jobbene de selv ikke tør gjøre. For de selv kan jo ikke bli tatt for noe... hvem skal da hjernevaske unge gutter til å lage stygge videoer og stå på løvebakken å roooooope "Ja til sharia, nei til alt annet som vi ikke har sagt!!"
En lite seriøs konklusjon tar jeg meg tid til dog;
Det jeg er mer redd for er hva den virkelig farlige grupperingen islamister gjør mens vi alle snakker om disse to......
19. feb. 2012
Gratulerer med dagen kjære Monica!
Vi ble kjent, du og jeg, da du skulle begynne i andre klasse ved skolen jeg gikk på og så flyttet du inn i sokkelen på huset like ved mitt! Jeg kom til deg da dere holdt på å bære inn sakene fra flyttebilen og sa :
"Skal jeg hjelpe til med noe? Er dere sultne? Vil dere ha lapskaus eller noe?"
Det hadde jeg nok sett i film at noen gjorde når nye kom til nabolaget så det falt helt naturlig. Hva jeg ville ha gjort om dine foreldre svarte JA, vi vil gjerne ha lapskaus aner jeg ikke, men jeg regner med at jeg ville gått hjem til enten mamma eller farmor og sagt: "Nå må du lage lapskaus, for det har jeg sagt at vi skal gjøre" :)
Siden den gang har vi vært de beste venner. Det har hendt en gang at vi ikke snakket sammen og var sure på hverandre en stund, men det gikk heldigvis over da vi begynte å bli voksne :)
Du er ikke alltid enig i mine valg for livet og jeg er absolutt ikke enig med dine innimellom, men det ligger en respekt fra den lapskausdagen i bunnen for mine følelser for deg som min venn, dermed ville jeg aldri kunne gjort noe annet enn å respektere deg dypt. Uansett. Ja..... NESTEN uansett da hihi
Etterhvert ble vi hver vår del av en 5kløver som senere ble til en 6kløver som nesten ikke klarte å gå på do uten hverandre. Rettelse.... vi KLARTE IKKE å gå på do uten en av de andre. Andre mennesker så på oss som "Den der umulige klikken" og de hadde rett. Vi var en klikk og vi var umulige. Vi var store i kjeften og vi EIDE verden. I mange år. Kanskje litt for mange år... :)
I en lang periode kunne ingen av oss få sove om vi ikke hadde vært å tatt kveldsrøyk hos deg. Til og med stakkars I som ikke røykte har nok fått i seg sin del nikotin der hun satt å gjespet :) Var du ikke hjemme da jeg kom, gikk jeg bare inn å satte på kaffe eller rett og slett bare satte meg i sofaen å røykte :)
Hvem i all verden drar på jentetur til Sandnessjøen? Jo... vi.... og der, etter en kveld på byen må man riuge opplysningen for å få telefonummeret til ......
Sjøgelåvens hogge eller var det
Juntahoggens sjøge
Huggelovens sjø
Lusketassens Lue?
Damen på opplysningen fikk i alle fall ikke til å finne numeret til uteplassen du ville ha nummeret til. Ikke enkelt alltid.
Vi kan vel få lov til å si at vi er voksne nå? Eller? Jeg blir jo ikke voksen på noen dager enda, men du er voksen i dag. Stor jente, tissa sjøl, lætt å hold ren og glad i 17 mai! Et skikkelig kjærringemne!
Takk for disse drøye 30 årene i vennskap Monica. Jeg er veldig glad i deg! :)
GRATULERER!!!
"Skal jeg hjelpe til med noe? Er dere sultne? Vil dere ha lapskaus eller noe?"
Det hadde jeg nok sett i film at noen gjorde når nye kom til nabolaget så det falt helt naturlig. Hva jeg ville ha gjort om dine foreldre svarte JA, vi vil gjerne ha lapskaus aner jeg ikke, men jeg regner med at jeg ville gått hjem til enten mamma eller farmor og sagt: "Nå må du lage lapskaus, for det har jeg sagt at vi skal gjøre" :)
Siden den gang har vi vært de beste venner. Det har hendt en gang at vi ikke snakket sammen og var sure på hverandre en stund, men det gikk heldigvis over da vi begynte å bli voksne :)
Du er ikke alltid enig i mine valg for livet og jeg er absolutt ikke enig med dine innimellom, men det ligger en respekt fra den lapskausdagen i bunnen for mine følelser for deg som min venn, dermed ville jeg aldri kunne gjort noe annet enn å respektere deg dypt. Uansett. Ja..... NESTEN uansett da hihi
Etterhvert ble vi hver vår del av en 5kløver som senere ble til en 6kløver som nesten ikke klarte å gå på do uten hverandre. Rettelse.... vi KLARTE IKKE å gå på do uten en av de andre. Andre mennesker så på oss som "Den der umulige klikken" og de hadde rett. Vi var en klikk og vi var umulige. Vi var store i kjeften og vi EIDE verden. I mange år. Kanskje litt for mange år... :)
I en lang periode kunne ingen av oss få sove om vi ikke hadde vært å tatt kveldsrøyk hos deg. Til og med stakkars I som ikke røykte har nok fått i seg sin del nikotin der hun satt å gjespet :) Var du ikke hjemme da jeg kom, gikk jeg bare inn å satte på kaffe eller rett og slett bare satte meg i sofaen å røykte :)
Hvem i all verden drar på jentetur til Sandnessjøen? Jo... vi.... og der, etter en kveld på byen må man riuge opplysningen for å få telefonummeret til ......
Sjøgelåvens hogge eller var det
Juntahoggens sjøge
Huggelovens sjø
Lusketassens Lue?
Damen på opplysningen fikk i alle fall ikke til å finne numeret til uteplassen du ville ha nummeret til. Ikke enkelt alltid.
Vi kan vel få lov til å si at vi er voksne nå? Eller? Jeg blir jo ikke voksen på noen dager enda, men du er voksen i dag. Stor jente, tissa sjøl, lætt å hold ren og glad i 17 mai! Et skikkelig kjærringemne!
Takk for disse drøye 30 årene i vennskap Monica. Jeg er veldig glad i deg! :)
GRATULERER!!!
Jeg er erklærer oss herved queen of the 40!!
17. feb. 2012
Kategoritesting - Trollmor som Fjaseblogger
Altså.... det er sånn stelt med meg at jeg runder år denne måneden... om ikke mange dagene faktisk... og hva syns jeg egentlig om det? Eller er det noe å synes om slikt i det hele tatt? Alternativet er jo veldig mye værre... for da blir man ikke 40 i det hele tatt og det vil jeg affal ikke.
Jeg oppdager jo at kroppen liksom vil sørover. Tyngdekraften jobber hardt og det som spratt før, daffer nå. Daffepupp er ikke like kult som sprettpupp syns jeg.
For ikke snakke om bakende, mage og grevinneheng.... gulp... kan rett og slett ikke fordra grevinneheng. Åh... du vet ikke hva det er? Se her:
Men altså, jeg er ikke sånn at jeg sitter i stolen min med heklinga å gråter om kveldene fordi jeg har grevinneheng .... selv om det er til å gråte av.
Jeg har funnet ut at det er mulig å pakke det som henger ned i klær og nylig funnet ut at årsaken til oppfinnelsen Sloggi mest sannsynlig er at det er plass til mye heng der inne. Man kan brette, rulle og stappe i det uendelige uten at det brister. At brystvorter havner innerst i det som ligner en kanelbolle gjør ingenting... det er bare å rulle ut som en rød løper til kvelds. tataaaaa....... og så posere!
En annen faktor med det å runde hele år er at jeg har blitt helt og holdent kjærring. Jeg bryr meg faktisk om smaksforskjellen mellom alternativene Brunost og Sennep i en saus. Jeg har virkelig lyst til å lære meg på ordentlig å bruke symaskina og jeg hekler vogntepper til babyer som blir mine venninners barnebarn......
Jeg er rett og slett kommet i besteforeldregenerasjonen! Sayyyyy whaaaaat????????????????????????????
Og det skal jeg liksom syns er greit da!!!????????
Hallo???????????
Om jeg blir bestemor etterhvert, så må jeg faktisk legge meg i samme seng som en bestefar!!!!!
Hva med deg? Er du/blir du en bestemor ? :)
 |
| Noen ser sånn ut når de er 40 (googlet bilde) |
For ikke snakke om bakende, mage og grevinneheng.... gulp... kan rett og slett ikke fordra grevinneheng. Åh... du vet ikke hva det er? Se her:
 |
| Bildet er googlet |
Jeg har funnet ut at det er mulig å pakke det som henger ned i klær og nylig funnet ut at årsaken til oppfinnelsen Sloggi mest sannsynlig er at det er plass til mye heng der inne. Man kan brette, rulle og stappe i det uendelige uten at det brister. At brystvorter havner innerst i det som ligner en kanelbolle gjør ingenting... det er bare å rulle ut som en rød løper til kvelds. tataaaaa....... og så posere!
 |
| Aretha Franklin, googlet bilde |
Jeg er rett og slett kommet i besteforeldregenerasjonen! Sayyyyy whaaaaat????????????????????????????
Og det skal jeg liksom syns er greit da!!!????????
Hallo???????????
Om jeg blir bestemor etterhvert, så må jeg faktisk legge meg i samme seng som en bestefar!!!!!
 |
| Et stk bestefar! Googlet bilde |
15. feb. 2012
Kategoritesting - Trollmor som humorblogger
Heyyy!
Å være småbarnsmor er liksom ikke det man tenker først på når man blir spurt "Hva skal du bli når du blir stor" i tenårene.... eller det var i alle fall ikke det første JEG tenkte på... sånn etterhvert når jeg skjønte at det kunne bety å sitte på kafè med mine bestiser, bake kaker og sove midt på dagen så ble det en viss lengsel etter denne rollen. I alle fall da jeg jobbet 130% stilling som stressa foreleser...
Men jeg skulle altså bli skuespiller. Forfatter. Psykolog. Jordmor. Popstjerne og ikke minst komiker. Ja... jeg skulle bli komiker altså. Jeg skulle få mennesker til å le fordi jeg bestemte det, det måtte vel være gøy vel!!?? Og det var jeg helt bestemt på helt inntill noen spurte meg: Men hva om de ikke ler da?
Så jeg ble foreleser og kompetanseutvikler i en ledende telekommunikasjonsbedrift. Hørtes ikke det ekstremt komisk ut? Det var det faktisk... :) Mer om det siden.
Og så ble jeg småbarnsmor. I to perioder faktisk. Og da må man, om man vil eller ikke, hente fram den egenskapen som gjorde at man i utgangspunktet ønsket å bli komiker. I motsatt fall blir perioden med bæsj og tiss og oppkast, spy og skitne klær ikke til å holde ut.
Her om dagen satt jeg på do, som man ofe gjør. Døra åpen (selvfølgelig!! man er jo småbarnsmor) og jeg hadde behov for å sitte en stund. (For ikke å nevne at jeg hadde hard og vanskelig mage). Fra do ser jeg på ytterdøra, hallen, trappen opp til andre etasje og kjøkkenet. God oversikt da. Og må man så må man, slike ærend tar ikke hensyn til faktorer som at det ville passet bedre når Lykketrollet skulle duppe for eksempel.
Så der sitter jeg og synger litt innimellom, for Lykketrollet har fått dilla på sangen "Brevet från Lillan" av Evert Taube (Oh yeah! Her kommer ønsket om å bli popstjerne inn). Etterhvert smiler jeg også for det kjennes ut som dagens ærend skal gå bra. Og da vil Lykketrollet på fanget, for bak meg er det et speil. Ja ja... så får han det da. Mellomtrollet leker Kaptein Sabeltann på stua, for seg selv. Store flinke gutten.
Ok.... der sitter jeg med mitt dagsverk da og et lykketroll på fanget. Da ringer telefonen, som jeg har i BH`en. Og når telefonen i BH`en ringer begynner Lykketrollet å hoppe og synge "Move like Jagger" som er min ringetone... så for å ikke miste han på gulvet og også for å slippe den vibrerende følelsen på kroppsdelen som bor inne i BH`en, må jeg ta telefonen. Så jeg holder da Lykketrollet med en hånd, henter og tar telefonen med den andre og akkurat da ringer det på døra....
Som sagt så er Mellomtrollet en stor og flink gutt! Og han er superflink til å åpne dører og veldig ivrig etter å gjøre nettopp det også.... Jippi.... kremt...
Jeg fikk pakke på døra...
Så.... om suksessfaktoren min ville vært likedan som komiker som den er som multitaskende småbarnsmor, kan jeg vel takke "Han som sitter på blåloftet" for at jeg ikke skal tjene til livets opphold med å få andre til å le :)
Eller hva tror du? Ville jeg gjort meg som komiker?
Å være småbarnsmor er liksom ikke det man tenker først på når man blir spurt "Hva skal du bli når du blir stor" i tenårene.... eller det var i alle fall ikke det første JEG tenkte på... sånn etterhvert når jeg skjønte at det kunne bety å sitte på kafè med mine bestiser, bake kaker og sove midt på dagen så ble det en viss lengsel etter denne rollen. I alle fall da jeg jobbet 130% stilling som stressa foreleser...
Men jeg skulle altså bli skuespiller. Forfatter. Psykolog. Jordmor. Popstjerne og ikke minst komiker. Ja... jeg skulle bli komiker altså. Jeg skulle få mennesker til å le fordi jeg bestemte det, det måtte vel være gøy vel!!?? Og det var jeg helt bestemt på helt inntill noen spurte meg: Men hva om de ikke ler da?
Så jeg ble foreleser og kompetanseutvikler i en ledende telekommunikasjonsbedrift. Hørtes ikke det ekstremt komisk ut? Det var det faktisk... :) Mer om det siden.
Og så ble jeg småbarnsmor. I to perioder faktisk. Og da må man, om man vil eller ikke, hente fram den egenskapen som gjorde at man i utgangspunktet ønsket å bli komiker. I motsatt fall blir perioden med bæsj og tiss og oppkast, spy og skitne klær ikke til å holde ut.
Her om dagen satt jeg på do, som man ofe gjør. Døra åpen (selvfølgelig!! man er jo småbarnsmor) og jeg hadde behov for å sitte en stund. (For ikke å nevne at jeg hadde hard og vanskelig mage). Fra do ser jeg på ytterdøra, hallen, trappen opp til andre etasje og kjøkkenet. God oversikt da. Og må man så må man, slike ærend tar ikke hensyn til faktorer som at det ville passet bedre når Lykketrollet skulle duppe for eksempel.
Så der sitter jeg og synger litt innimellom, for Lykketrollet har fått dilla på sangen "Brevet från Lillan" av Evert Taube (Oh yeah! Her kommer ønsket om å bli popstjerne inn). Etterhvert smiler jeg også for det kjennes ut som dagens ærend skal gå bra. Og da vil Lykketrollet på fanget, for bak meg er det et speil. Ja ja... så får han det da. Mellomtrollet leker Kaptein Sabeltann på stua, for seg selv. Store flinke gutten.
Ok.... der sitter jeg med mitt dagsverk da og et lykketroll på fanget. Da ringer telefonen, som jeg har i BH`en. Og når telefonen i BH`en ringer begynner Lykketrollet å hoppe og synge "Move like Jagger" som er min ringetone... så for å ikke miste han på gulvet og også for å slippe den vibrerende følelsen på kroppsdelen som bor inne i BH`en, må jeg ta telefonen. Så jeg holder da Lykketrollet med en hånd, henter og tar telefonen med den andre og akkurat da ringer det på døra....
Som sagt så er Mellomtrollet en stor og flink gutt! Og han er superflink til å åpne dører og veldig ivrig etter å gjøre nettopp det også.... Jippi.... kremt...
Jeg fikk pakke på døra...
Så.... om suksessfaktoren min ville vært likedan som komiker som den er som multitaskende småbarnsmor, kan jeg vel takke "Han som sitter på blåloftet" for at jeg ikke skal tjene til livets opphold med å få andre til å le :)
Eller hva tror du? Ville jeg gjort meg som komiker?
Alle bildene er googlet
12. feb. 2012
Gjesteblogger - Kristin Jensen - HOLD KJEFT!!!!
Jeg ønsker min venninne velkommen som gjesteblogger her hos meg. For nå er det denne ene gangen, men jeg stiller gjerne bloggen min til disposisjon for henne og hennes meninger.
Her har alle en gylden anledning til å se verden fra et annet ståsted enn vårt eget!
Kom gjerne med spørsmål, jeg videreformidler og hun svarer! :)
Kategoritesten i morgen går ut, for å gi dette innlegget noen dager på "lufta" men kommer sterkt tilbake på onsdag!
Illustrasjonene er det JEG som har plukket ut fra Mr Google.
God lesning!
"Hold kjeft, jeg er faktisk ikke interessert"
av kristin jensen
I den siste tiden har det vært mange debatter fra muslimer hvor det har kommet tydelig fram at det er store forskjeller blant oss. Vi er enten liberale, konservative, niqabvennlige, eller ikke niqabvennlig, islamist eller noe midt i mellom alt dette.
Vi er en gruppe ikke bestående av en etnisitet, men vi representerer mange etnisiteter og vi kommer i forskjellige farger, det samme gjelder vårt religiøse ståsted.
Etter mange år som ”skapmuslim” gjør jeg ett personlig valg som mange vil påstå er ett valg om å bli synlig muslim for hele verden, den skremmende hijaben kom på. Plutselig var det å være synlig muslim en tillatelse for andre til å diskutere mitt valg av religion, det å vise meg fram som en hijabi fratok meg retten til å være anonym. Ting skal nå diskuteres og jeg skal svare politisk korrekt i begge leirer for å bli akseptert.
Det å foreta en religiøs reise inn i seg selv, for så å ende med å velge å bruke hijab er i prinsippet veldig personlig, synlig eller ei! Det innebærer ikke at man gjør ett valg om å leve på sidelinjen av samfunnet. Det innebærer heller ikke at jeg som synlig muslim har rett til å kritisere de som velger og ikke være synlig muslim. Men det innebærer at man har satt sin religion i fokus og har gjort et valg om å følge de påbudene som man mener koranen og hadith forfekter, og det innebærer at jeg gjør ett personlig valg med å følge min indre reise, og at jeg har kommet til en konklusjon om at å bruke hijab er valget jeg ønsker å ta.
Den daglige utfordringen foregår ikke på et nettforum eller i at profilerte muslimer, i sine utallige debattinnlegg forsvarer valgene de gjør. Det foregår i butikken når fremmede kommer opp til deg og hvisker «pakkishore» inn i øret på deg for at ingen andre enn du skal høre det, og det foregår når du er på vei for å hente barna, og du skjønner at bilen som setter opp farten og nesten kjører deg ned i det du krysser veien, faktisk gjør det med vilje, og hvordan skjønner du det? Jo sjåføren viser fingeren til deg i det han suser forbi!
Det at hijaben er så synlig gjør at en dag kan bringe mange utfordringer som man ikke hadde regnet med. I begynnelsen legger man merke til at blikk ikke alltid er nysgjerrig, men at blikk kan gi tydelig signaler på at man er annerledes og ikke akseptert. Etter en stund har man sett seg blind og velger å ignorere. Man glemmer at man har noe på hodet og ikke alltid kobler hvorfor noen ser stygt på deg.
Man opplever mange merkelige situasjon som man gjerne skulle vært foruten. Som for eksempel at det kommer personer bort til deg og sier æsj til barna dine, og man ender opp med å måtte forklare barna hvorfor! Hvordan skal man egentlig klare å forklare de søte små at der finnes mennesker som ikke liker deg fordi du er den du er? Du får ropt etter deg «barnemishandler» fordi jenta di akkurat denne dagen har tatt på seg hijaben for å herme etter mamma. At det er barn tilstede, og som opplever frykt for den brølende sinte mannen tas ikke hensyn til. Videre fratar det deg retten til å få gå, og å få være i fred. Mange føler seg forpliktet til å fortelle deg at du ikke er bra nok, at du er hjernevasket, og du må forsvare valget ditt til fremmede personer som faktisk forventer et svar.
Man kan sitte på trikken og observere at barn av utenlandsk opprinnelse får kjeft av etniske nordmenn for hærverk, mens det var det etniske norske barnet som ødela. Hvis man påpeker at det kjeften ikke er berettiget, får man gjerne beskjed om at man er en overløper. Hijaben kan bli dratt av deg i ett forsøk på ydmyke deg totalt.
Man blir spyttet etter, noen ganger diskre og noen ganger synlig, slik viser de at man absolutt ikke er akseptert fordi vi er annerledes.
Personlig blir jeg ganske fasinert av at et fremmed menneske kan komme og fortelle meg hva jeg gjør galt i forhold til deres definisjon på rett og galt.
Min oppdragelse tilsier at jeg aldri kunne ha gått bort til en fremmed person og rakket ned på hans eller hennes synlige valg enten det gjelder øllet i kiwiposen, eller det minimale miniskjørtet. Jeg kunne aldri gått bort til en mamma eller en pappa og påpekt at jeg synes at datteren har en litt for voksen Hanna Montana stil. Jeg derimot har bare å tie og akseptere at alt det jeg gjør er «galt»( pr deres definisjon), med barna mine.
Når jeg nevner til helsesøster at mine barn lærer at man skal vente med sex til man er gift, får jeg beskjed om at mitt valg er galt, man skal ikke hemme en seksualitet, og når mine barn kommer hjem og sier at helsesøster sier at har man lyst så er det lov. Lurer jeg på hvor respekten for at man ikke har samme mening om hva som er rett eller galt har blitt av. Og når barn opplever at når de forteller om sin religion på skolen, gjør lærerne narr av det de har sagt og kaller det eventyr, ja da blir respekten for skolesystemet sakte men sikkert mindre.
Det verste er ikke den åpenlyse harseleringen av valget mitt, men det er når du treffer personer som velger å vise sin misnøye bare for deg. De tar deg når du er alene. Den diskre fingeren som kommer opp, når man tilfeldigvis klør seg på kinnet, hviskingen i øret med ord som sig heil, landsforræder, hore ol. Utestengingen i samtaler, samtidig som det snakkes om deg til andre som om du ikke forstår eller som om du ikke er tilstede. Man blir også stadig påminnet om at man ikke har lov til å føle det en føler for da påtar man seg offerrollen, som om at det man opplever ikke eksiterer! Vi er fratatt retten til å reagere, det respekteres ikke at små barn er tilhørere, for retten til å oppdra meg og for å påpeke alle mine feil og mangler, og min annerledeshet er mye viktigere enn god gammeldags oppdragelse.
Ett ønske fra min side er at min «synlighet» kan få være min. Har du ett spørsmål av ren nysgjerrighet så kom med det, jeg er alltid åpen for en dialog. Åpner du munnen for å spre edder og galle, ja så hold kjeft, jeg er faktisk ikke interessert!
Her har alle en gylden anledning til å se verden fra et annet ståsted enn vårt eget!
Kom gjerne med spørsmål, jeg videreformidler og hun svarer! :)
Kategoritesten i morgen går ut, for å gi dette innlegget noen dager på "lufta" men kommer sterkt tilbake på onsdag!
Illustrasjonene er det JEG som har plukket ut fra Mr Google.
God lesning!
"Hold kjeft, jeg er faktisk ikke interessert"
av kristin jensen
I den siste tiden har det vært mange debatter fra muslimer hvor det har kommet tydelig fram at det er store forskjeller blant oss. Vi er enten liberale, konservative, niqabvennlige, eller ikke niqabvennlig, islamist eller noe midt i mellom alt dette.
Vi er en gruppe ikke bestående av en etnisitet, men vi representerer mange etnisiteter og vi kommer i forskjellige farger, det samme gjelder vårt religiøse ståsted.
Etter mange år som ”skapmuslim” gjør jeg ett personlig valg som mange vil påstå er ett valg om å bli synlig muslim for hele verden, den skremmende hijaben kom på. Plutselig var det å være synlig muslim en tillatelse for andre til å diskutere mitt valg av religion, det å vise meg fram som en hijabi fratok meg retten til å være anonym. Ting skal nå diskuteres og jeg skal svare politisk korrekt i begge leirer for å bli akseptert.
Det å foreta en religiøs reise inn i seg selv, for så å ende med å velge å bruke hijab er i prinsippet veldig personlig, synlig eller ei! Det innebærer ikke at man gjør ett valg om å leve på sidelinjen av samfunnet. Det innebærer heller ikke at jeg som synlig muslim har rett til å kritisere de som velger og ikke være synlig muslim. Men det innebærer at man har satt sin religion i fokus og har gjort et valg om å følge de påbudene som man mener koranen og hadith forfekter, og det innebærer at jeg gjør ett personlig valg med å følge min indre reise, og at jeg har kommet til en konklusjon om at å bruke hijab er valget jeg ønsker å ta.
Den daglige utfordringen foregår ikke på et nettforum eller i at profilerte muslimer, i sine utallige debattinnlegg forsvarer valgene de gjør. Det foregår i butikken når fremmede kommer opp til deg og hvisker «pakkishore» inn i øret på deg for at ingen andre enn du skal høre det, og det foregår når du er på vei for å hente barna, og du skjønner at bilen som setter opp farten og nesten kjører deg ned i det du krysser veien, faktisk gjør det med vilje, og hvordan skjønner du det? Jo sjåføren viser fingeren til deg i det han suser forbi!
Det at hijaben er så synlig gjør at en dag kan bringe mange utfordringer som man ikke hadde regnet med. I begynnelsen legger man merke til at blikk ikke alltid er nysgjerrig, men at blikk kan gi tydelig signaler på at man er annerledes og ikke akseptert. Etter en stund har man sett seg blind og velger å ignorere. Man glemmer at man har noe på hodet og ikke alltid kobler hvorfor noen ser stygt på deg.
Man opplever mange merkelige situasjon som man gjerne skulle vært foruten. Som for eksempel at det kommer personer bort til deg og sier æsj til barna dine, og man ender opp med å måtte forklare barna hvorfor! Hvordan skal man egentlig klare å forklare de søte små at der finnes mennesker som ikke liker deg fordi du er den du er? Du får ropt etter deg «barnemishandler» fordi jenta di akkurat denne dagen har tatt på seg hijaben for å herme etter mamma. At det er barn tilstede, og som opplever frykt for den brølende sinte mannen tas ikke hensyn til. Videre fratar det deg retten til å få gå, og å få være i fred. Mange føler seg forpliktet til å fortelle deg at du ikke er bra nok, at du er hjernevasket, og du må forsvare valget ditt til fremmede personer som faktisk forventer et svar.
Man kan sitte på trikken og observere at barn av utenlandsk opprinnelse får kjeft av etniske nordmenn for hærverk, mens det var det etniske norske barnet som ødela. Hvis man påpeker at det kjeften ikke er berettiget, får man gjerne beskjed om at man er en overløper. Hijaben kan bli dratt av deg i ett forsøk på ydmyke deg totalt.
Man blir spyttet etter, noen ganger diskre og noen ganger synlig, slik viser de at man absolutt ikke er akseptert fordi vi er annerledes.
Personlig blir jeg ganske fasinert av at et fremmed menneske kan komme og fortelle meg hva jeg gjør galt i forhold til deres definisjon på rett og galt.
Min oppdragelse tilsier at jeg aldri kunne ha gått bort til en fremmed person og rakket ned på hans eller hennes synlige valg enten det gjelder øllet i kiwiposen, eller det minimale miniskjørtet. Jeg kunne aldri gått bort til en mamma eller en pappa og påpekt at jeg synes at datteren har en litt for voksen Hanna Montana stil. Jeg derimot har bare å tie og akseptere at alt det jeg gjør er «galt»( pr deres definisjon), med barna mine.
Når jeg nevner til helsesøster at mine barn lærer at man skal vente med sex til man er gift, får jeg beskjed om at mitt valg er galt, man skal ikke hemme en seksualitet, og når mine barn kommer hjem og sier at helsesøster sier at har man lyst så er det lov. Lurer jeg på hvor respekten for at man ikke har samme mening om hva som er rett eller galt har blitt av. Og når barn opplever at når de forteller om sin religion på skolen, gjør lærerne narr av det de har sagt og kaller det eventyr, ja da blir respekten for skolesystemet sakte men sikkert mindre.
Det verste er ikke den åpenlyse harseleringen av valget mitt, men det er når du treffer personer som velger å vise sin misnøye bare for deg. De tar deg når du er alene. Den diskre fingeren som kommer opp, når man tilfeldigvis klør seg på kinnet, hviskingen i øret med ord som sig heil, landsforræder, hore ol. Utestengingen i samtaler, samtidig som det snakkes om deg til andre som om du ikke forstår eller som om du ikke er tilstede. Man blir også stadig påminnet om at man ikke har lov til å føle det en føler for da påtar man seg offerrollen, som om at det man opplever ikke eksiterer! Vi er fratatt retten til å reagere, det respekteres ikke at små barn er tilhørere, for retten til å oppdra meg og for å påpeke alle mine feil og mangler, og min annerledeshet er mye viktigere enn god gammeldags oppdragelse.
Ett ønske fra min side er at min «synlighet» kan få være min. Har du ett spørsmål av ren nysgjerrighet så kom med det, jeg er alltid åpen for en dialog. Åpner du munnen for å spre edder og galle, ja så hold kjeft, jeg er faktisk ikke interessert!
10. feb. 2012
Kategoritesting - Trollmor som Hvitblogger
 |
| Bilde lånt fra botanikk.no |
 |
| Bilde lånt fra southlaketahoe.com |
Farmor ble mobbet for sin elsk for hvitt. Jeg lovte henne mange ganger at jeg aldri kom til å bli sånn. Gammeldags og pietetisk. Lov aldri noe du ikke er helt sikker på å holde :)
 |
| Lånt fra beautifulpicturesonline.blogspot.com |
En av mine drømmer ser slik ut:
| bilde lånt fra thedivinedish.com |
 |
| Bilde lånt fra thegloss.com |
Har du en farve du liker spesielt?
8. feb. 2012
Kategoritesting - Trollmor som overnaturlig blogger
Med ønske om fred hilser jeg deg, min ærede leser.
Jeg digger ORBS! (Kan man si digger når man er overnaturligblogger?)
Og her får du et Trollmoreksempel på arten :)
Har du tatt bilder av ORBS? Jeg utfordrer deg i såfall til å blogge om det! :)
Ha en mystisk dag!
6. feb. 2012
Kategoritesting - Trollmor som interiørblogger
Heia alle dere beste damene i verden!
Jeg kom på en ide her om dagen........
Lys i muffinsstativ!!
Kanskje ikke helt lurt å ha lys på alle muffinsplassene, men på annenhver kanskje? Ikke like stilig når det eksploderer et telys kan man trykt si....og det ble NESTEN det her altså.... grøss
Muffinsstativet er fra Kine`s Corner, maleriet fra min kunstnermor, bildene bakerst er det jeg som har laget.
Jeg kom på en ide her om dagen........
Lys i muffinsstativ!!
Kanskje ikke helt lurt å ha lys på alle muffinsplassene, men på annenhver kanskje? Ikke like stilig når det eksploderer et telys kan man trykt si....og det ble NESTEN det her altså.... grøss
Muffinsstativet er fra Kine`s Corner, maleriet fra min kunstnermor, bildene bakerst er det jeg som har laget.
Lykten er fra Black Design og jeg fikk den i julegave fra en god venninne. Timeglasset er en julegave fra tante, lysene fra Nille (alltid!) og lysfatet er fra Kid Interiør.
Det ene bildet er av den dagen vi dro hjem med Mellomtrollet fra sykehuset og bærer teksten "Harmony is you". Det andre er et minnebilde fra bryllupet vårt som var den 15.5.06.
Rammen fikk vi julegave fra Gudbarnet og mamma`n og bildet inni er fra en strand hvor min mann og jeg har gode minner :) Antalya, Tyrkia.
Deilig med mye lys nå, i disse mørke ettermiddagene :)
Ha det fint da, fininger!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
LinkWithin
