2. des. 2010

Same procedure as every year Miss Trollmor!


Ja.... hvert eneste år skjer det samme.
Jeg storgleder meg til å begynne med julekos, julepynting, julebaking, julegaver, julemat, juleorganisering, julekosenusseduppedattemeglangtderbak.....



Og så kommer den snikende da, den velkjente følelsen, den evigutmattende og gnagende lille stemmen langt der bak i hodet som begynner så smått å viske små ord til meg, sånn bare for å sette meg tilbake der jeg hører hjemme og gjøre at jeg ikke helt klarer å nyte overfloden.


"Er du ikke litt i overkant nå Trollmor?"
"Du vet at det sikkert er mange her i byen som ikke har noe å sette på kjøkkenbenken men som kunne tenkt seg å ha det?"
"Er det bra for deg, tror du, å ønske deg en såpass dyr ting i julegave? Kunne du ikke vært takknemmelig med noe mindre, noe lite?"
"Hva har du planlagt å gjøre for de som ikke har det så bra da? De som ikke kan sitte å planlegge menyen til julehelgen en måned før?"
"Du kunne ikke gitt pengene for den designlysestaken til Frelsesarmeen eller noen da? Det var jo ikke sånn at du ikke hadde lys der hjemme?"



Hvert eneste år damer! Jeg var vel 7 første gangen jeg foreslo for mine foreldre at vi burde invitere bygdas noe fuktige gamle innbygger, som trivdes best i skogen alene, hjem til jul... for da hadde sikkert han blitt glad..... Og siden har det gått slag i slag med foring av ensomme naboer med pepperkakehus og julekaker og andre saker og i det hele tatt....

Nei, jeg er ikke ute å fisker etter verken skryt eller noe som ligner... jeg kunne bare rett og slett tenkt meg å nyte julen som andre ser ut til å nyte den. Men så snart desember inntrer, så plopper denne pussige stemmen opp da.... og hvert år blir jeg like overrasket... for det er jo et år imellom så jeg rekker å ikke huske hvor slitsomt det er. Nei, det er ikke slitsomt å ville hjelpe andre... men det er slitsomt at det ønsket ikke skal la deg slappe av i det hele tatt.
Jeg tenker bare på de narkomane som bor ute......

På eneforsørgere som ikke har nok til å kose seg noe ekstra..... Og på køen utenfor Fattighuset i Oslo....


Det hører med her til historien at i fjor oppsøkte jeg barnevernet og sa at jeg ønsket å kjøpe inn noen små gaver til barn og om de visste om en trengende familie så kunne de kanskje formidle til dem at det var noen som ønsket å hjelpe...... Men det gikk ikke gitt. Man kunne ikke spørre mennesker om de hadde så dårlig råd at de trengte at noen hjalp dem. Dessuten var det alt for sent å sette igang tiltak.... og slikt må organiseres og tilrettelegges. Det var ikke bare komme å gi noe.... Men jeg kunne få komme på en avslutning for noen barn som gikk en en behandlingsgruppe.... de var "bare" 17 altså....
Jeg hadde ikke råd eller tanke om å kjøpe 17 gaver så det ble ikke noe av det.... :) Og i år er jeg litt missmotet for å gjøre noe lignende kjenner jeg.

Så.... det blir nok som før... å donere noe til asylmottaket her eller gi noe til den lokale menigheten eller noe... Jeg gir ikke til Frelsesarmeen lengre fordi jeg ikke er enig i deres behandling av homofile. Enkelt og greit.
Huff jeg er så rar...............

Jeg blir litt missmotet.... men det er kanskje meningen at det er slik? Kanskje er det bra at mine skruer er skrudd sammen sånn, kanskje om det ikke var sånn så ville jeg tatt helt av og egotrippet meg igjennom denne perioden uten tanke for noe annet enn meg selv og min julmannsgalskap? Kanskje ville jeg ha funnet meg selv i en haug med utelys i slutten ev februar i det jeg har besvimt over beløpet på strømregninga?

Ja ja.... en får værra som en vart nårn ikke vart som en sku....... 

7 kommentarer:

Mona sa...

Jeg syns det er bra at du tenker slik jeg da, er litt sånn jeg også, men jeg tar det vel mere ut på mine nærmeste+ unicef+ sos barnebyer osv Herlig innlegg...varm klem..du kan kose deg du også, uten dårlig samvittighet..basta

Trollmora sa...

Takk Mona ;) ja jeg skal nok kose meg masse jeg! Og joda, amnesty fikk seg en ny medlem for et par dager siden. Jeg er vel skrudd sammen slik som mange andre, at vi må ha litt motvekt til alt det overflatiske også, sant? Ellers så blir vi hule. . . Tomme. . . Tror jeg ;) men bare vent. I neste innlegg er det sikkert så godt som fritt for en seriøs tanke igjen :)

Shy B sa...

Ja, det er vel normalt å tenke slik...Det gjer eg også. Vi får sette pris på at vi er heldige og har det godt. Så gjev vi til fadderbarn og ved innsamlingar for å lette vår samvittighet og prøve og yte litt til gode formål...

Martemora sa...

Hei!
Du den julens minnebok er jeg ikke i stand til å huske hvor jeg fikk tak i, desverre.... MEN; frøken detektiv som jeg er :) Se på denne linken http://www.rodskog-art.no/boker.htm
Klem Martemora

Barbro sa...

Hei du!
Takk for god hilsen!
Det er så sant, det er mange tragiske skjebner der ute. Og jeg tenker akkurat det samme - det er forferdelig at noen må bli så desperate at de gjør slikt mot andre. Samtidig kjenner jeg naturlig nok at jeg er forbanna over at det skulle gå utover meg. Men sånn er det nå bare da.
Ha ei riktig fin helg!
Klem fra Barbro

Hjertedamas blogg sa...

Hallo kjære:D Duer nok ikke alene om å ha sånne tanker, og jeg tenker det er litt sunt i denne kjøpepresstiden vi er inne i. Selv har jeg vell latt være å legge igjen penger, for jeg har ikke begynt med julegavene ennå. Og i fjor ble jeg enig med barna om og sette ned foten, og kjøpe små gaver til en femti lapp til de voksen. Og ikke så veldig mye mer til barnebarn. Altså noe hjemmestrikket og en liten ting i tillegg:DDDD Sånn utover det så antar jeg at køen til fattighuset ville bli rett lang, dersom alle de fattige krøp ut av skapet. Jeg tror nemlig ater. det svært mange som er i den kattegorien. For noen år siden var der 15 000 kr i måneden i lønn som var grensa, så har det noe med antall barn....... Så det vil si at mange uføre og enslige sliter. Det er synd at Frelsearmen har de idiotiske holdningene, for homofile er da også mennesker. Kanskje du burde gi et bidrag til en organisasjon som skal holde julekveld for ensomme. Klemz

strandtulla sa...

Nei du er ikke rar... og, jo, du er rar... Jeg koser meg i hvert fall med det du skriver, og da har du jo gitt noe til meg, selv om jeg ikke regner meg som fattig. En trenger å få noe likevel. Noe som ikke er av det materielle. Så, takk for det du gav meg! Og ha en fin og fortjent jul!

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...