Nå må du våkne! *kort novelle*

Klokken er fem. Akkurat fem. Hun prøvde å finne ut om hun noen ganger før hadde vært så heldig at hun hadde glimset på uret akkurat presis i det tallene gikk over fra 16:59:59 til 17:00:00.
Det å ha gjort det føltes nesten ut som en seier, som en deltagelse i et lite hverdagslotteri der ved kjøkkenbenken, som et tegn fra oven med lovnader, løfter og håp.

Hun tenkte at hun burde huske datoen og klokkeslettet. Kanskje det skjer noe akkurat nå som er viktig og som hun vil forstå i en eller annen fremtid at hun hadde fått et tegn på. Et vardøg kanskje? Kanskje er det noen i familien som blir syke, Gud forby? Kanskje Vil dette tidspunktet mene noe senere.... kanskje..... kanskje våkner Eldar akkurat presis nå?

Like utenfor kjøkkenvinduet kan hun se rett på fuglehuset som Eldar satte opp for noen år siden. De har en flokk kjøttmeis som kommer hvert år, en annen flokk dompaper og noen få andre fugler i mindre grupper som kommer hvert år til samme tid hvert år. Og så har de ekorn som kommer opp til kjøkkenvinduet hennes for å be om mat. De liker hasselnøtter, og hun lar dem aldri vente lenge. Ekornene sitter forventningsfulle i karmen og titter inn på henne. Hun smiler og venter bittelitt, slik at den største av dem forsiktig skraper på vinduet for slik å oppnå gevinsten av en neve hasselnøtter fra en kjent hånd. De blir lagt på et fat under vinduet og der henter de dagsrasjonen hver dag. Eldar satte opp fatet der. Det var hans ide.

Hun steker 2 fiskekaker. Nå som Eldar ikke er hjemme blir det lite tid brukt ved ovnen. Hun er ikke så nøye med seg selv når det kommer til det kulunariske. 2 fiskekaker på brødskive med ketsjup er mat nok. Når Eldar kommer hjem igjen skal hun lage torsketunger, koke fiskerogn og servere elgsteik. Han er så matglad Eldar. Da de først giftet seg spiste han bare kokte poteter og sild. Hun smiler ved tanken på de vittige første år som gifte. De hadde en motorsykkel og den satt de på både hun, Eldar og lille Lisbeth. Da Einar kom kjøpe de bil. Den hadde de da Morten ble født men måtte bytte den ut da lille Irene gjorde sin ankomst.

Hjemmelagde fiskekaker er egentlig ganske godt, tenker hun mens hun betrakter de nøttespisende ekornene like utenfor. Hun er glad for at hun har fryseren ganske full av fiskemat. Da trenger hun ikke å tenke på slikt på en stund. Da rekker Eldar å komme seg litt før han må ut på sjøen å fiske nye forsyninger. Snart kommer hverdagen tilbake. Snart. Kanskje akkurat nå, klokka 17.

Den gule bilen som kjørte i mot dem i andre kjøreretning spilte høy musikk. Hun husker godt irritasjonen hun følte av å ikke kunne røre seg samtidig som den dunkende musikken boret seg inn i øregangene og forplantet seg ut i resten av kroppen på en  måte som gjorde at hun ikke klarte å fokusere eller konsentrere seg.

Det neste hun husker er å våkne på sykehuset. Uten dunk. Uten musikk. Uten Eldar. Eldar hadde sovnet.

Klokka er fem. Akkurat fem. Kanskje han våkner nå?