6. mar. 2012

En god latter forlenger livet :)

Jeg tar utfordringen fra Ege Denne og kommer her med et latterlig bidrag til livsforlengingen. Historien jeg skal fortelle er sann og beskriver den nordnorske gjestfriheten godt syns jeg :)

Ole fra Bergen hadde vært i nord i militæret og der fikk han en god venn, Petter, som han skulle besøke. Hurtigruta var da det eneste alternativet til reiseveg og Ole var nok litt mer enn bittelitt plaget av nervøs mage på sjøen. I tilegg var han redd for all slags reisemidler utenom sin fars bil, men far hadde fortalt på tydelig vis at han IKKE hadde tenkt å kjøre fra Bergen til Tromsø for at Ole skulle få gå på fylla noen dager.
Løsningen ble altså at Ole begynte festen på kaia i Bergen og således mente han at han skulle gå på en evig fest frem til Tromsø.
Planene gikk skeis gitt. Over FOLLA ble det sjø som vi kaller og Ole ble liggende å holde rundt porselenstelefonen og rope i den innimellom. Rundt Brønnøysund stagnerte sjøen og Ole kunne igjen begynne å drikke.... noe vanskeligere denne gangen, men det gikk da.

Vel fremme i Tromsø kjentes asfalten under føttene hans som bølger, pengboka var tom og magen ville kvitte seg med all den halvstekte pizzaen han hadde spist natta før.
Han skulle møte Petter hjemme og hadde en lapp med en adresse. Han hadde ikke penger til drosje og tok derfor føttene fatt. Pizzaen protesterte voldsomt i magen for hvert eneste skritt og etterhvert klarte han ikke å holde maska lengre og gikk smått å brakk seg.
Han fant frem til gata han skulle til, men nummeret var borte da det hadde havnet en mengde mageopphold på lappen, så han bestemte seg for å ringe på den første døra i gata og så spørre hvor han skulle gå.


Han ringte på døra og kjente at magen valgte akkurat presis dette øyeblikket til å vrenge seg, fort og heftig, så det var bare å henge seg over rekkverket på jerntrappa å rope på elgen. Midt i et rop kommer det en gammel dame ut døra og ser på han. Hun tar hånden til munnen på innpust og rister på hodet i det hun går de to skrittene bort til Ole; tar han i hånden og sier:

"Men kjære dæ da gut! Står du ut å spyr??? Kom inn!!" 
post signature

12 kommentarer:

Ege Denne sa...

Gjestfrihet og omtanke :) hehe, hvordan går det med den gutten nå? Ble det siste gang?

Guri sa...

Ha ha ha!
Han måtte nå få komme inn kan du skjønne ;)

Ha en fin kveld :)
Klæm

Hummerogkannarifugl sa...

morsom histore. Du har noen av disse du;)
Klem Anki

Tovepia sa...

Dette kaller jeg gjestfrihet!!..og denne typen finnes kanskje bare i nord:O))
Ha en fin kveld, klem;)

Shy B sa...

Ha, ha! Ja, stakkars gut. Han må få kome inn å få seg litt å bite i :)

Eple sa...

Hehehe! Ja, inn med gjesten så fort som mulig -slik at han kan få i seg litt kake... ;)

sisselastrid sa...

hahaha!!!
ja, det kan ein kalle gjestfrihet ja :))))

Bare lille elin sa...

Hehe, ja det hadde IKKE jeg gjort, for å si det sånn. :-D

Kjenner du noen av disse folka eller?
For jeg er aldri nysgjerrig på slikt,ser du.


Ha en fin dag!

Kaoskontroll sa...

:)Hjertene er visst større enkelte steder i landet. ;)

Takk for hyggelig kommentar, men bordene er svart og hvitt ennå. Blir kanskje svarte begge, men... ja, vi får nå nå se. Likte å ha dem i begge farger også jeg. Så frøken ubestemsom har ennå et lite dilemma der. Hehe

Klem

Trollmora sa...

Jeg kjenner ikke denne mannen selv, men dette er nok en ganske gammel historie for det var farfar som fortalte meg denne perlen :)

Kaoskontroll sa...

Takk for det vennen! Og jeg vet du har rett... det er bare litt komplisert det der. Med min type familie. ;)

Klem

Alexia sa...

Hihi. Herlig historie og må være nordlending det der- ikke så gjestfrie her jeg bor! Hadde ikke gjort det sjøl nei. Og du, du er altmuligblogger. Veldig fint takkebilde du hadde under her!

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...