Takk for at jeg fikk lov til å slite på meg betennelser i alle slags sener, fester og ledd i forbindelse med flyttingen. Takk for at betennelsen i akilles-senen ser ut til å kunne bli kronisk, da vi ikke får bukt med den. Takk for F!
Takk for at jeg får lov til å levere unger i en NY barnehage i en NY by, der jeg ikke kjenner noen men er nødt til å begynne med "Hei, jeg er litt invalid jeg da, så jeg får ikke levert 5åringen nede i kjelleren HVER morgen" Og TUSEN takk for at jeg senere får fortsette med: "Jeg klarer ikke å få på meg sånne poser på føttene på morgenen, så jeg kan godt ta av meg skoene altså, men da må jeg ha en skoskje liggende der jeg tar dem av, så jeg får dem på igjen!!! Jeg kan godt TA MED en selv altså, jeg vil absolutt ikke være til bry....! "
Takk ,så innerst inni mørket som mulig, skal du få!!!
Takk for at man er overvektig når man blir tilbudt en barnestol å sitte på å ta en kopp kaffe i barnehagen! Dritgøy! Tror jeg ler meg ihjel!
Tusen takk for at BEGGE ungene har fått en utagerende trassperiode i forbindelse med flyttingen. Det kunne liksom ikke passet bedre! Det er såååååå gøy å hente unger i barnehagen, hilse på alle de andre NYE foreldrene, snu ryggen til for å kle på 3åringen for så å snu seg tilbake å finne femåringen liggende å stange hodet i gulvet mens han hulker fordi jeg ikke har hjulpet han først! Genialt! Takk! Jeg ble helt overgitt av glede! Og takk for alle situasjoner som kommer hver eneste dag som er varianter av denne i en eller annen form. En gammelmanns takk!
Og til sist vil jeg legge bort ironien å virkelig takke fra bunnen av hjertet mitt. Jeg ønsker virkelig å takke for at jeg har overlevd så langt! At jeg fremdeles har føtter å gå på selv om jeg går rart innimellom. At jeg enda klarer å stelle mine barn med mine armer. Lage mat og holde huset sånn ca i orden. Hva fremmede i barnehagen måtte tenke om meg er ikke så nøye. Jeg har de fineste under to tak uansett jeg <3 nbsp="">
5 kommentarer:
Da sier jeg : Takk for å høre fra deg igjen! Takk for både ironi, glede og alvor. Go' hælj-klem fra meg!
Huff, høres vanskelig ut. God bedring.
Takk damer!
Tja.... å være handicappet er jo ikke lett. Det er sant.
Men livet er jo ikke bare lett for noen da, handicap eller ikke :)
Ha en god dag!
He he. Jeg ler ikke av deg, jeg ler av måten du skriver på. Det er så bra! Håper dagene dine blir bra framover! Takk for en annerledes blogg! He he...
Nå skjønner jeg jo hvorfor du har vært litt fraværende fra blogglandet. Flytting er ikke moro, men jeg håper dere finner dere tilrette. Jeg har flyttet igjen selv, etter å ha vært samboer i kun tre måneder, så jadda.. Formen ned, men hodet opp. Vi lever! :)
Legg inn en kommentar