Hun var uskyldig og vakker. Lyse fletter som lå på skuldrene hennes og hennes mor likte å sy kjoler til henne for å riktig gjøre stas på skjønnheten og uskyldigheten i henne.
Piken begynnte på skolen et år for tidlig fordi hun ikke fikk være hjemme lengre etter vurdering av barnepsykologer. Hun leste og skrev allerede og hadde mange engelske gloser innenfor. Hun var gløgg denne piken, lærerdatter på den ene siden og arven fra scenekunsten på den andre.
Hun likte morgenene, piken, tiden som gikk mens hun gikk til skolen. Hun kom ofte for sent og syntes det var helt naturlig at læreren burde forstå årsaken:
"Det er masssssse blåveis nede ved brannstasjonen asså!!!"
Årsakene kunne variere men var ofte et symptom på pikens største egenskap; drømme seg bort. Reise langt og lenge til der hvor det var trygt.
Hun fikk rollen som heksa i skoleskuespillet. Hun var stolt av det. Mor på første rad, smilende og selv stolt. Replikkene kunne hun på rams. Både sine egne og alle andres. Hun sang Do-Re-Mi på skoleavslutningen med det yndigste foldeminiskjørtet man kan tenke seg med rosa dotter på. Hun skrev dikt. Utrykte seg. Hun var flink.
Innsatspokalen for idrettsutøver med bemerkeselsverdig innsats fikk hun også som meget ung. Hun svømte seg til den på samme tid som hun svømte fra det andre.
Jeg kjente henne godt denne piken. Hun er fremdeles kjær for meg så mange år senere. Hun er voksen i dag og livet krever henne. Hun er fremdeles flink, fremdeles syns hun at verden bør stoppe når hun ser noe vakkert og hun flyr bort i sine drømmer og yver. Fremdeles for å finne det samme stedet. Det trygge.
Piken, i dag, bærer på en skygge i sine øyne som hun fikk før hun begynte på skolen. Skyggen ble plassert der av en voksen og kommer aldri til å endres. Den er en del av henne. 5 år av henne. En del av plattformen hun står på og bygger livet sitt på. En del av hjertet hennes. Sjela.
Jeg liker fremdeles piken. Hun betyr alt for meg. Jeg prøver å ta vare på henne så godt jeg kan. Av og til ser hun på meg å ler. Andre ganger renner tårer.
Speil lyver ikke.
12 kommentarer:
Dette var sterkt, og modig... Jeg ser for meg den søte lille, og det fins nok en del slike. For min egen del har jeg bestemt meg for ikke å være fullt så flink som man tror man må, men det er ikke så lett. Forventninger mest fra en selv, ligger der...Jeg sender deg mange tanker og en varm klem
Så utrolig sterk historie,
kjære søte trollmor.
Kos og klem.
Takk for denne novella. Du er dyktig :)
Bra novelle, får en til å tenke.... Stor klem til deg.
Ojj...dette var ei flott novelle. Jeg fikk en del og tenke på her hvor jeg sitter. Hva ikke ord kan vekke av følelser og tanker. Tror jeg klasker meg ned og maler litt...fikk sånn plutselig behov for det når jeg leste "Speil lyver ikke"
Flott novelle!
Lykk til i konkurransen hos NIB.
Eg leste det du skrev. Jeg synes din pynt er flott. Så fint at man har forskjellige stiler og at man pynter med det man liker! Det blir personlig preg over det hele. Så fint at man er forskjellige! :-)
Ha en fin kveld og hærlig uke. Eg ser du har skiftet headline i bloggen din , eg trodde først eg var kommet feil. Det var veldig bra :-)
Nydelig novelle!!! Sterk og tankevekkende. Kjempekoselig blogg du har ellers også, var på en liten inspirasjonsrunde; og havnet her :-)
Legger meg som følger hos deg.
Ha en fin dag!
Klem Guro
Sterk lesning! Spesielt med tanke på erfaringene til den lille piken som bor i meg.
Takk for at du delte.
Det er mange små piker som bor inne i ressurssterke kvinner og de små pikene er det litt vanskelig å få øye på..... for flinkismen har tatt over og dermed syns hun så dårlig :)
Når voksne dreper en gnist i et barn får det mange uttrykk senere i livet. Når voksne velger å behandle små barn som voksne OG med dette drepe gnisten hos den lille... da har det heldigvis en strafferamme... om enn alt for liten.
Takk til dere alle for flotte kommentarer. Jeg verdsetter hver og en stort!
Nei jeg har ikke sensurert deg bort. Lurte litt på om jeg hadde klart å trykke slett istedenfor publiser, men kommentaren ble visst borte av seg selv. Er jo litt sånne nettspøkelser her til tider.. =O
Tusen takk for herlig kommentar! Moro å høre du liker stilen min. Den er jo som andre har sagt inne hos meg- temmelig forskjellig fra mange av de andre bloggerne her inne. Liker blandingsen av både det romantiske og røffe, og får ikke helt tak på hva slags stil dette egentlig er. Min stil sier vi. Enkelt og greit. ;)
Nå står hunden og roper "vi vil uuut!", så jeg spretter ut, og kommer tilbake etter å ha lest novellen din. Måtte svare deg først skjønner du, for ellers hadde svaret svuppet ut av bomullshodet.
Sees plutselig. :)
Da fikk jeg lest, og sitter med en klump i magen av det du skriver.. Ta vare på den lille piken, og la den voksne delen av henne bre seg over med varme, beskyttende vinger. Skjebnen er lunefull og skaper mange usynlige sår. Sår som aldri gror fullt og helt, men som leges smått om senn på sine vis.
Sterk historie. Kjenner igjen historien, men nok fra en litt annen vinkel.
Varme tanker og stor klem til deg. Takk for at du deler. :)
Sit med tårer i augene...
klem
Legg inn en kommentar