Mange slags reisebrev 9

Fredag og reisebrevdag! :)

I dag skal jeg ta dere med til London, nærmere en liten forstad til London som heter High Wycombe :)

High Wycombe

Min beste venninne i barn og ungdom, Inger, og jeg reiste dit sommeren 1987. Jeg var svært ung og hun var litt mindre svært, men fremdeles ung. Ja... de som kan å regne og som kjenner meg litt vet at jeg er født i 1972... så ja.. jeg var 15!

Jeg hadde spart mine konfirmasjonspenger og ville bruke dem til en reise (lur svært ung pike også vettu; godt oppdratt) og som sagt så gjort. Mens mine klassevenninner fremdeles satt å sparket i den überdyre kasettspilleren sin og ikke kunne ha på seg klærne de hadde kjøpt for et år siden for pengene sine (de var tross alt grønne, rosa, røde, hvite, gule, orange OG blå...... SAMTIDIG... og den moten varte ikke lenge for å si det mildt) så forsvant jeg i en småhovmodig røyk mot Oxford Street på ferie alene.

( tenåringsparlør: alene = uten de der trollgamle påhengene av foreldre)

Litt her var vi i stil og sånn... men som sagt mye yngre 

Vi trodde jo vi gjorde så ekstremt mye vi ikke hadde lov til! Jeg husker så godt den enorme frihetsfølelsen det var å være ute til 23!!!! Og det skulle vi jammen aldri si til noen altså!

Inger og jeg var rosa og hvite og nydelige unge piker. Og det er IKKE vår fortjeneste at vi ikke havnet i noe galskap noe sted, for makan til naivitet skal man lete lenge etter! Sa noen at de ville at vi skulle bli m ed bak i smuget der for å se på en fin hund..... ja, så trodde vi at vi skulle bli med for å se på en fin hund. Det ligger liksom på DET nivået da.... huffameg... grøss og gru... jeg forstår nå hvorfor Gud ikke sendte meg en datter!

Så var vi ut fantastisk sent da, klokken var sikkert over 22 på natta, og vi var på diskotek. Noe slikt kunne vi jo nesten ikke tro selv! Vi turte ikke å drikke alkohol da, for da kunne man jo få i seg alt mulig rart (hadde de sagt i bygda der vi kom fra før vi dro) så vi drakk bare brus, men hadde liksom ingen problemer med å gå ifra brusen på bordet for å danse og så drikke av den igjen etterpå.... for det var jo bare brus lizzm.... dum eller? (nå sukker jeg igjen, men skriver det ikke inn fordi denne historien har gode muligheter for å bli full av sukk).

Hjemme i bygda stengte ungdomsdiskoet i 22-tiden så når det begynte å nærme seg midnatt forsto vi vel egentlig lite av hvorfor de ikke stengte.... ikke var det så gøy heller.. så vi gikk ut for å vente på skyssen.
Der ute hadde de en innhengning og dette vekker alltid Inger; hun kommer fra gård og klarer å trekke naturlige paralleller mellom innhengninger og dyr.... noe JEG ikke gjør. Jeg ser et gjerde, hun ser hjemmet til en hest.... Folk er forskjellige.

Og hester var der. Og hestene kom da Inger begynte å snakke med dem. Sånn knikk knikk kååååmme vennen-heste språk som hun kan. Jeg sto å betraktet det hele, egentlig totalt uinteressert for jeg hadde blitt kastet av en hest et års tid før og skulle ALDRI nær en hest igjen. Inger derimot, hun ELSKET hester og fikk ikke nok av de flotte dyrene.

Så der sto hun da.... å kosesnakket sånn knikk-knikk-språk og kysset og strøk på disse engelske hestene og så begynte jeg å snakke da...mens jeg kastet på håret å brukte mye asså, vettu, liksom, ikke sant og skjønner du-utrykk mens jeg buset fram om så teit et diskotek der ingen ville snakke med oss og alle bare så på oss og vi ble alene på dansegulvet og ingen ville le med oss og nå ville jeg hjem for dette var kjedelig.....

Jeg hørte det tuslet litt bak meg og jeg snudde meg og der sto det en gutt. Han sto der så stille å så Inger der hun snakket og koset med hesten. Knikk-knakk-iloveyou-kisskiss-knikk-knakk.
Han skakker på hodet og ser helt og holdent ut som han har forsvunnet inn i en slags drømmeverden der han står. Han sukker dypt; smiler og sier til seg selv med dyp barytonstemme:

"Oh dear God! I wish I was a horse" 

God helg damer!  

Ps: Alle bilder er lånt fra Mr Google