24. mars 2012

Kunstnerpersoner

Jeg er en sånn kunstnerperson.

Litt gal, litt kjedelig, periodeeremitt og idemyldrer. For å trekke ut noe.

Van Gogh`s selvportrett fra galehuset
Nå har jeg vært inne i en periode der tankene har surret rundt prosjekter, hva/hvordan/når jeg skal lage hvasomhelst; ideer for månedsvis ja mulig årsvis fremover har poppet opp som sopper i hodet.

I slike perioder er jeg eremitt. Jeg vil ikke, orker ikke, må ikke GJØRE noe praktisk og lurt i de periodene. Jeg lager middag og vasker klær fordi jeg MÅ, for at ungene skal ha rene klær på seg.... men jeg kunne gjerne ha sittet i min lenestol eller i horisontal i senga eller på en knaus eller i fjæra noe sted. Med tankedøra vidåpen og inspirasjonskista klar til oppfylling.

Jeg liker ikke å bli forstyrret i slike perioder. Og det meste i hverdagslivet trivielle tilstand forstyrrer meg....

Alltid i slike perioder tenker jeg på de store kunstnerene vi kjenner som virkelig var gale og jeg sender noen ganske så sympatiske tanker til deres sjelefred. Van Gogh; Picasso; Da Vinci...... Believe me.... jeg fortsår dere! hihi

Men så kan man etter noen dager eller et par uker se tilbake på perioden da, som jeg gjør nå.... og så ser jeg alt det produktive som kommer ut av dem. Se vesken i forrige innlegg. Og denne:
Man må vel legge godviljen til for at en ullbukse skal komme inn under kategorien kunst, men for meg gjør den det.... fordi det er et kunstnerstykke for meg å ha fått det til! Og fordi at jeg nå har begynt på genser.... også den første... og fordi og HER kommer poenget......

Mens jeg har sittet med blikket ned i ulla; ble det født en person i meg. Han er ikke snill og han driver med grusomme saker som han skjuler. Han ber meg om å fortelle om hvordan han viser seg fram og hva han forteller, så hovedpersonen i en historie ble født denne perioden. Hva det blir av det vet jeg ikke, men han er født og han skal dokumenteres med at jeg skal begynne å lage en disposisjon for hans historie og få den ned på papir.... eller rettere sagt ned i ei Wordfil :)

Er det ikke utrolig hva som kan komme ut av plagsomme perioder :)

Er du en kunstnerpersonlighet?
post signature

9 kommentarer:

Hannemor sa...

Flink!!

Anonym sa...

Kanskje de gale ikke er gale allikevel? ;)

Kjenner meg igjen på at jeg ikke ønsker å gjøre trivielle ting ja... hehe

Laura sa...

Ja jeg må nok innrømme at jeg er en kunstnerperson :) kjenner meg igjen i det du sier. Selvfølgelig skal du være stolt av ullbuksa du har laget :) du har vært flink, kreativ og produktiv! Har en bok i hodet mitt som jeg har fullstendig skrivesperre på (grrrrrrrr) Har ikke skrevet et ord i den på 4 år nå.. må bare finne rette vinklinga og retning for videre histiore. En dag da løsner det og da blir jeg nok ikke snakkende til før jeg har fått skrevet det jeg skal skrive ;)

Ha en fortsatt fin helg Trollemor :) kos deg! Klem fra meg

Shy sa...

Når eg er inni i eit handarbeidsprosjekt eller ei bok, så kan det bli intensive perioder der eg vil vere i fred, men er vel ikkje akkurat kunsternerisk. Heller vel meir mot å vere eremitt. :)

EllenSand sa...

Gjenkjennelig :)
Si meg, er det en ny krimdronning på vei, kanskje?
Ellen :)

Guri sa...

Tja.......går det an å si periodekunstnerpersonlighet????
Da er jeg det ;)
Ha en fin dag :)
Klæm

Whitebite sa...

Flott ullbukse, og gratulerer med vel overstått!

Well..kan ikke akkurat kalle meg en kunstnertype, men kreativ på eget vis. Og har slike perioder du snakker om. Det bobler nesten over. Problemet er at da blir det lite gjort, fordi det blir for uoverkommelig i hodet.. Men planene noteres ned..og settes som regel i verk en eller annen gang..et eller annet år..Some day:)

Alexia sa...

det hender det dukker opp en glup ide, men kunstner? Neeei....har bare en bok i hodet som jeh neppe tror kommer ut noen gang. Men skjønner hva du mener, og så har du vært flink syns jeg!

LBH coach Ellen Bjørling sa...

Heisann!

Har aldri tenkt på meg selv som en kunstner, fordi jeg "bare" holder på med håndarbeid.... Jeg er ikke noe flink til å male, tegne eller andre ting som, i hvertfall i mitt hode, blir definert som kunst. Men er ikke det å skape noe kunst? Uavhengig om det er noe som kan brukes i hverdagen , eller noe som skal være til pynt. Disse periodene er veldig kjent for meg, og til tider plagsomme, nettopp fordi jeg må gjøre hverdagslige ting, og må være tilstede for ungene mine. Min mor er også slik, men i motsetning til meg, er hun veldig flink med mye, det er synd hun ikke utnytter det mer. Og jeg også har en historie liggende på lur, men jeg må lære meg mye historie for at det skal bli noe ut av, så denne må vente til ungene blir voksne:) Buksen ble fin, og lykke til med genseren!
Det er alltid like hyggelig å lese bloggen din.

Klem fra Ellen:)

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...