19. juni 2012

Seksuelle overgrep - fra innsiden

Mange forstår seg på seksuelle overgrep. Mange er eksperter. De har gått på skole og lært om reaksjonsmønster, vanlige senreaksjoner, anbefalt terapimetodikk og lignende. 


Jeg, for en, har levd livet pensumet er skrevet om. 






En voksen mann bestemte seg for at mitt seksuelle liv skulle begynne da jeg var 5 år. Han påtok seg ansvaret  for å vite hva som var riktig og galt i så måte i 5 hele år. 


Da jeg, som 15 åring, holdt på å skli ut i livet for å kvitte meg med smerten valgte jeg å distansere meg fra stoff og dårlig selskap og heller anmelde overgriperen på vegne av meg selv og hans 6 barn. 


Denne saken ble i sin tid Norges største i flere år. Norge hadde aldri sett en mann bli idømt så lang straff for seksuelle overgrep og incest. Han fikk 3.6 år. Jeg fikk 36 000. 


Etter at varetektstiden var trukket fra og fengselsår gjort om til kalenderår hadde han 17 måneder igjen å sone, minus tiden for god oppførsel, etter rettsaken.


Da jeg hadde gått 6 uker på kurs gjennom Ving hadde jeg 1700 kroner igjen på konto. 






Jeg klarte ikke tanken på å måtte møte han igjen, så da jeg var nylig fyllt 18 år flyttet jeg til Spania. Der bodde jeg til jeg selv fikk barn og ens egne redsler ble overskygget av behovet for trygge rammer for sitt barn og jeg flyttet hjem igjen. Vel vitende om at han nå hadde flyttet fra bygda. 


Jeg er i dag 40 år og livet mitt er fullt av avgjørelser som er gjort med base i min erfaring som objekt for overgrep. I dag ville jeg anmeldt hans kone på lik linje med han. Jeg ville forklart meg om trøsten vi fikk nede i kjøkkenet hos henne etterpå; der hun hadde stekt brød og laget kakao til oss. Jeg ville ha sørget for at min økonomiske erstatning ble et speilbilde på det jeg har tapt på grunn av han, ikke en vits og en hån som det nå er. 


Jeg kommer aldri til å være den frie og bekymringsløse personen på grunn av denne mannen, men jeg er heldigvis en ressurssterk kvinne med både kompetanse og talenter. Jeg har en god utdannelse og jeg elsker å lære. Dette er verken staten eller hans fortjeneste. Kun min egen. Og mine foreldre. 


Jeg skulle ønske det fantes en mulighet for å søke erstatning for senskader og konsekvenser..... for det burde  finnes en slik mulighet. Han er det han er; en pedofil. Han var ute 17 måneder etter rettsaken.... siden da har han forgrepet seg på nye jenter. Han er ute i det fri, koser seg med å ødelegge nye liv... mens jeg må sitte her med mine begrensninger.... Det er ikke rettferdig. 






Når mine barn får blåmerker jeg ikke kjenner, når barnehagen får en mannlig ansatt, når jeg vil rømme landet fordi hans sønn har flyttet til bygda, når jeg stenger min mann ute av min følelsessfære, når mine barn blir rundt 4 og jeg ikke klarer å vaske dem lengre, hver eneste gang jeg kjenner igjen skyggen av overgrep i ungdommers øyne, når jeg må be om kvinnelige leger, når jeg må bruke 60000 i tannlegebehandling i narkose fordi jeg ikke kan åpne munnen slik i våken tilstand....alle de gangene tenker jeg "ja ja... 36 000 skulle jo ordne opp i at dette ikke skulle gjøre så vondt"..... 


Nei... feil... det gjør vondt. Fryktelig vondt. Enda. Men det er en del av mitt liv, som mitt store fødselsmerke, som gikta mi, som mine synlige arr.... og jeg KAN å leve med det. Jeg har et fullverdig liv, heldigvis. Men det er heller verken staten eller hans fortjeneste. Heller tvert imot. 






Jeg hadde ikke planlagt at dette innlegget skulle bli slik, men det ble sånn av seg selv og jeg har troen på å la ting få leve litt sitt eget liv :) Det er en mening med alt. 


Hver fjerde voksen har eller har hatt erotiske fantasier som omhandler barn. 


Sætre, Holte og Jebsen (1986) Tvang til seksualitet. En undersøkelse av seksuelle overgrep mot barn.

De fant i sine studier hvor 1017 tilfeldige voksne normenn ble tilsendt et spørreskjema at 19 % av kvinnene og 14% av mennene var utsatt for seksuelle overgrep før fylte 18 år. 



Senskader hos voksne
  • Relasjonsproblemer, autoritetsproblemer.
  • Problemer med å identifisere seksuell legning.
  • Overseksuell eller ikke-seksuell.
  • Overbruk av legetjenester.
  • Alvorlige depresjoner.
  • Angst og søvnproblemer, stadig tilbakevendende mareritt.
  • Selvmordstanker eller selvmordsforsøk.
  • Liten eller ingen selvtillit.
  • Problemer med for mye eller for lite sinne.
  • Rusproblemer, bruker rus for å flykte.
  • Rastløshet.
  • Annerledesfølelse.
  • Overspising eller anoreksi.
  • Selvskading.
  • Grenseoverskridende seksuell adferd.
  • Generell nedstemthet.
  • Skam- og skyldfølelser.
  • Blir "lammet" i bestemte situasjoner.
  • Manglende psykisk tilstedeværelse under sex.

Er det riktig at vi skal leve et langt liv med konsekvensene av dette? Selv om vi er sterke mennesker som har klart å opprettholde et normalt liv, har vi et indre liv som ingen kjenner. Dette livet kjemper vi imot hver dag og enkelte ganger når debatter som å senke seksuell lavalder stormer så får vi lyst til å gå ut å hugge hodet av noen. 

Jeg kunne blitt drapskvinne. Seriøst. Gi meg et døgn sammen med en voksen mann som vil ha seg med en jente på 13. Jeg trenger ikke mer en et par spiseskjeer og litt tau. 

Disse menneskene fortjener å leve det samme liv som barna de ødelegger. Fengsel er aldri nok. De burde fått leve med mareritt, prestasjonsangst, fobier, angst, spiseforstyrrelser, usikkerhet, redsel og skam. Hver dag. Hele livet. 


Sånn... da poster jeg uten å korrekturlese.... POFF
post signature
Kilder:
http://www.nkvts.no/tema/Sider/BarnogUnge_Definisjonerogomfang-seksuelleovergrep.aspx
http://www.smiso.no/index.php/article/articleview/28/1/3

30 kommentarer:

lirosa sa...

Så flink Du er.
Jeg vet at det koster
men viktig å få det ut.
Spre informasjon
Aldri Tie

Jeg er Mektig imponert
over alle som greier å ta styring over livet sitt
etter slike mareritt
Har nære venner med samme erfaring som deg som sier det samme

Vær stolt over at du greier å velge LIVET

Katrine Helen sa...

Dette var virkelig et sterkt innlegg. Vet ikke hva jeg skal skrive..jeg er helt målløs over hvor mye du har vært igjennom..hvor sterk du er, hvor modig du er som deler dette. Jeg har en lignende sak i familien, og jeg kan ikke fatte at systemet her i landet er så simpelt. 3,6 år?? De får 6 år for å selge dop! Helt latterlig.

Mange gode tanker sendes til deg!

Tovepia sa...

Huff, hva du har vært igjennom..direkte ufattelig! Jeg synes du er ei tøffa, og jeg håper du får noe hjelp til å bearbeide alt..
Rettsystemet er en parodi på dette området!
Klemmer fra meg

Mormorfarmor Inger sa...

Kjære kjære deg. For et sterkt innlegg. Og hva skal man si? I hvert fall at det må være noe riv ruskende galt med rettssystemet når man får en så lav straff. Erstatningen er jo bare en dråpe i havet....

Jeg sender deg mange klemmer. Jeg vet faktisk ikke mer å si..

elfhybrid sa...

Jeg også. Vi er mange. Og vi er ikke alle som klarer å skrive om det. Så takk for at du gjør. <3

KKvinneblogger sa...

Jeg sitter her og skjelver med tårer i øynene! TAKK til deg flotte, sterke kvinne!

Det er en grunn til alt, har jeg funnet ut. Angst har en årsak, selv om årsaken ligger så langt tilbake og er så grundig fortrengt at den ikke kommer fram før under hypnose mange tiår senere.

Kaoskontroll sa...

Du er så sterk som våger å skrive om det. Selv kjenner jeg at det er vanskelig å skrive at jeg er i den prosentpølen som har opplevd, og kjent på ettervirkningene. Og at jeg kun gjør det fordi du er SÅÅÅ modig. (Men samtidig håper jeg at få leser min kommentar.)

Jeg kunne blitt morder jeg også. Er beredt til å bli det! For om noen rører mine barn på den måten har jeg sverget for meg selv at de skal slippe lasten ved å vite at personen ennå eksisterer. Jeg tar så gjerne en fengselsstraff for at de skal få slippe det!!!! Og jeg er så redd så redd for at ting skal skje, uten at jeg får greie på det kanskje. For jeg vet jo hvor flink barn er til å skjule. Jeg hadde også årvåkne foreldre. En mor som selv har opplevd og som derfor voktet ekstra. Men faren er gjerne der man minst venter det. Der man senker guarden... fordi disse monstrene vet å manipulere tillit.

Helt vanvittig at noen kvinner kan vite og dekke over noe slikt! Hun skulle helt klart vært anmeldt hun også!!!!

Store klemmmer til deg, og all respekt for at du våger å være så ærlig!

Trollmora sa...

Takk til dere alle for at dere leser, kommenterer og deler av dere!

Å dele dette er skremmende men samtidig så er det en del av meg, på lik linje med så mye annet , at det er litt sånn "sånn er det bare" egentlig.

En spesiell klem går til alle dere som selv har opplevd og som ikke føler dere kan eller bør dele dette. Dere trenger ikke dele. :) Det er helt greit å la være!

Jeg er 40 og har levd størsteparten av mitt liv i ei bygd der alle visste dette om meg.... nå bor jeg ikke der lengre, og syns det er litt deilig å ikke bli identifisert som "hun der som ble misbrukt da hun var liten" lengre.

Men jeg er jo det..... uansett ... så jeg kan godt dele :)

Ivaa sa...

Takk for at du har skrevet dette. Jeg retweeter og kommer til å lenke til innlegget i min blogg etterhvert, ville bare straks takke.

Anonym sa...

Takk. Du skriver hva jeg føler, tenker og mener. Det kunne lile gjerne vært mine ord. Vær stolt! Beundrer ditt mot. Klem rortoka

Anonym sa...

Takk!
Dette var et sterkt og godt skrevet innlegg som tydelig viser noen konsekvenser av seksuelle overgrep.

Flere burde få lese det, så jeg deler og lenker til deg når jeg skriver et innlegg om samme tema på min blogg.

Frøken Lysegrøn sa...

Oi...eg kjenner eg blir både sint, lei meg og uvel når eg leser om overgrep...og når ein får slike historiar frå folk ein "kjenner" blir det "verre" - då kjennes det så nært... Eg har to venninner som har opplevd overgrep frå tillitspersonar i sine liv - og dei er opne om det, men det er grusomt å høyre på!
At straffa til din overgripar ikkje var lenger gjer heller ikkje saken din bedre...og veit du, her om dagen var det ein kollega av meg som fortalte om ein lærar hu hadde hatt som hadde forgripe seg på mange ungar. Nå har han vore i fengsel, også skal han jammen flytte attende til den bygda alt dette skjedde...
Du er tøff som skriver om di oppleving!

Bustenellik sa...

Dette var sterkt. Jeg vet ikke helt hva jeg skal skrive. Takk for at du deler, og gir meg en bedre forståelse for en verden jeg heldigvis ikke kjenner fra innsiden.
Klem

Anonym sa...

Slik ble mitt innlegg:
http://lammelaartanker.wordpress.com/2012/06/19/traumet-er-ikke-over-nar-dommen-er-felt/

SURRESILJE sa...

Tusen takk for at du deler. Et veldig viktig og veldig modig innlegg. Klem

Elisabeth, innerst i veien sa...

Nei, det er ikke rettferdig! Det er vanskelig for oss andre å forstå hvordan slikt kan skje og også hvilken skade den påfører, hvilken smerte du og andre som deg opplever og må hanskes med. Men ved at du er så tøff og skriver om dette, så kan vi så smått forstå. Jeg har merket meg den boka som nylig kom "Pappas prinsesse", er det det den heter? Den skal jeg lese.

Takk, kjære deg!

majann sa...

Har ikke ord. Bare en tårevåt klem å sende din vei. Du er så ufattelig sterk og tøff som deler sånn....

Whitebite sa...

Sterk lesning,veldig godt skrevet!
Reagerer veldig på strafferammene.. galskap. Sender deg en god klem, du tapre fine kvinne:)

Lothiane sa...

Dette var STERKT!
Med tanke på hvor enormt kostbart det er for samfunnet å leve med ettervirkningene av seksuelle overgrep, synes jeg det er helt merkelig at det ikke slås mye hardere ned på. Strengere straffer, nulltoleranse, sikring og elektronisk overvåking etter første domfellelse... og mye mer hjelp og erstatning til ofrene.

Jeg er vanligvis sterkt imot dødsstraff, men jeg må si at jeg sliter med prinsippene når jeg hører om overgrep mot barn. Hadde de enda blitt sperret inne på livstid, men i stedet får de latterlige straffer som er en hån mot ofrene. Sånt gjør meg så forbanna..!

Takk for at du deler, dette gjorde virkelig inntrykk på meg.

Unknown sa...

ÅÅÅÅ kjære gode deg. Var du en av de barna .!! Virkelig!! Det gjør meg så vondt å høre. Men så fint du setter ord på hva alt dette gjør med ett menneske. Jeg jobber jo med barn som du vet. Dette innlegget vil jeg lagre og lese om og om igjen, for her er det mye å lære... Selv om det er en trist men nødvendig lærdom.Jeg leste akkurat i lokalavisa her om ei jente som var blitt tilkjent 4, 6 mill i erstatning.Pappaen hennes fikk 8 år. Selvfølgelig er dette sår som vanskelig kan gro helt, men det er veldig bra att rettsystemet etterhvert forstår at dette er noe som må straffes og at overgriper må betale erstatning til sine offer.
Tusen takk for at du deler! PÅ din fantastiske måte å skrive på. DU E GO:)
Stor klem og varme tanker fra Anki

Sigrun sa...

Veldig opplysende om å leve etter seksuelle overgrep i barndommen. Du er en god pedagog, som ikke snakker i abstrakte vendinger.

Bibbi sa...

Et sterkt og velskrevet innlegg, som viser de faktiske senskadene, og kontrastene i forhold til erstatningen.
Det er skammelig.
Bibbi

SS sa...

Jeg kjenner meg igjen i alt du skriver.

~SerendipityCat~ sa...

Et utrolig sterkt innlegg!! Takk for at du deler og får oss til å forstå mer. Varme tanker og alt godt til deg!!

Mamsens hus sa...

Utrolig sterk lesing.
Blir tom for ord..
Mange varme klemmer til deg som deler!

Elin sa...

Sterk historie, og jeg er så enig med deg: De burde fått en mye mye verre straff!!!

Takk for et innblikk i dette viktige temaet. :-)

Du er go'!

Klem fra meg

Sidsel sa...

Hva kan man si? Modig er du.

Trine sa...

Sterkt skrevet. Ville bare gi deg en klem og si at jeg tenker på deg. Tøft du tørr stå frem. Beundrer det. Veldig lei meg for smerten du må leve med.

Huldra sa...

Takk for at du deler. Glad for at du klikket uten å kokkerturlese. Sier det igjen; Du er sterk :)

perdida sa...

Nei, det er ikke rettferdig :(
Takk som delte og masse gode trygge klemmer på din vei <3

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...