Jeg forblir nok feit jeg...... :(

Jeg skulle jo til denne berømte psykologen..... og der har jeg vært.... og kom ut som et gedigent spørsmålstegn og kjente igjen ALLE følelsene som jeg hadde lest om at folk kan få av overmakta.

Dette er faktisk noe av det mest skremmende jeg har vært med på av overtramp i mitt liv. 

Jeg fikk da en nyutdannet skjønn pike med bekymrede bryn og flittig penn. Jeg har, som noen av dere kjenner til, traumer fra barndommen og ung voksen alder.... og hun grov og grov og grov og grov i dette...

Årsaken til at hun da grov i dette var for å finne svar på hvordan det går ann at jeg lever et normalt liv i dag som et helt menneske... for det burde jeg nok ikke etter psykologiens bøker. Jeg burde nok hatt både diagnose og langvarige opphold på klinikker bak meg. Men det har jeg ikke. 

Så ...... jeg har rett og slett klart meg for bra. Forstå det den som kan. Så.... psykologen kan ikke anbefale operasjon til meg akkurat nå fordi de ikke anser det som den beste hjelpen for meg.... De anså det beste for meg var å reise bort et par fylker lenger sør og være en drøy måned på kurs for å lære om ernæring.... Noe jeg selvfølgelig ikke kan fordi jeg har 2 små barn. 

Hva gjør jeg med det da? Spurte jeg... "Hmm... nei da må du snakke med fastlegen din da" .... var svaret og jeg har dermed fullført sirkelen og er tilbake akkurat der jeg startet for 3 år siden. 

Selvfølgelig måtte det være sånn at AKKURAT jeg måtte få en psykolog som har en avgangsdiplom det lukter trykksverte av i tillegg til en Freudiansk tilnærming til sitt fag slik at man aldri får lov til å bli ferdig med gammelt grums. Hjelper lite at man har levd fint og flott og uten annet enn husmorsutfordringer i 10 år..... Overmakta er overmakta... og har du først vært utsatt for langvarige overgrep så skal de da få lov til å komme tilbake å slå deg i bakhodet gang etter gang etter gang. 

Halmstrået nå er jo at kirurgen går forbi psykologen, men sjansen er nok ikke særlig stor. Hva i all verden sier du da, når en psykolog sier at "vi tror ikke at et kirurgisk inngrep er det beste for deg akkurat nå"?  

Som jeg sa til henne: "Klart! Dere skal jo vite det dere.... som har gått på skole i 9 år for å lære hvordan mennesker føler det. Jeg vet jo ingenting.... for jeg bare føler" 

Argumentet for at de ikke ville at jeg skulle ta denne operasjonen var da at det gikk så bra med meg og jeg hadde klart meg så fint at de var redde for at utfordringen etter inngrepet skulle rokke ved akkurat det.... 

Hvem kan krangle mot noe slikt da? 

Følg med i neste episode av "Trollmors smale sti som evig feit"