Destiny-kjede med Hecel-anheng

La meg få presentere mitt siste design.

Både kjedet og anhenget har jeg kalt opp etter mine nydelige nieser.

Maria Destiny og Hecel Louise

Kjedet har jeg kalt "Destiny" etter Maria Destiny <3 nbsp="" p="">Vakker, vilter og en ekte gledesspreder er hun <3 nbsp="" p="">Anhenget "Hecel" er oppkalt etter Hecel Louise.
Vakker, yndig og en veldig flink skolejente.
Begge to er mine tantegull og det skulle bare mangle at ikke de skulle få smykker oppkalt etter seg :)

Begge delene kan selvfølgelig lages i forskjellige fargekombinasjoner. Felles er at de er laget av perler som heter "Superduo", swarovskykrystaler og frøperler størrelse 2 mm. Låsen er magnetisk.

Kanskje en dag skal disse to gå med slike smykker selv? :)

Klæm fra mæ <3 div="" nbsp="">

Nettbutikk

Facebook

Ja til julebling!

Nå står vi på terskelen av perioden med julebord og festivitas. Da må man jo ha noe å pynte seg med! På julens fester pleier vi kvinner ofte å hoppe over egne overbevisninger om nøkternhet og vi stæssjer oss med både bling og glitter! Det er så kult!

Det er utrolig hvilken effekt litt bling kan ha på en trist hverdag.... ta på deg litt skinnende materialer rundt håndleddet eller i ørene, kanskje rundt halsen... og hverdagsproblemer, tidsklemma og pust, pes og kav må stille seg bakerst i prioriterings-køen.

 Det trenger jo ikke være svære greier som den første videoen.... dette smykket over her er jo lite men allikevel med bling :)

Ikke må bling være julerødt heller :)

Over her ser du et redesignet smykke. kjedene er tatt fra et annet snykke fra den tiden plastikk var in (var det virkelig in noen gang?) og så har jeg lagt til litt bling, hjerter, eiffeltårnet og uendelighetssymbolet (med bling)

Hva med et enkelt hvitt armbånd med englevinger og månestein?

Eller et armbånd i gyldne toner? Eller mer tradisjonelle dog ikke helt tradisjonelle julesymbol under:

Alle smykkene finner du i nettbutikken
Eller på Facebook
Og flere bilder finner du på Instagram: @trollmoraa

Klem fra mæ

Julegavehandel, blogging og tidsklemma.

Hei folkens....
Long time no see. Altfor lenge siden syns jeg.
Hvordan skal jeg få tid til å legge inn mer blogging i hverdagen tro? Det vet jeg jammen ikke. Så det får bli had hoc nå som før....
Jeg har rukket å ha en sønn i andre klasse og en som går siste året i barnehagen. Min eldste er nå blitt 20 og driver litt dank i utlandet. Jeg tror det blir folk av dem som driver litt dank. Bare de slutter å danke seg litt sånn etterhvert :)

Jeg har åpnet nettbutikk! OOøæææææ noe så skummelt!

Den heter www.sekerdesign.com og der finner du håndlagede smykker og tilbehør. På Facebook-siden Seker Design finner du meg og om det er noe du lurer på eller vil snakke med meg om :)

Det lønner seg å følge med på Facebooksiden eller på Instagram under nicket mitt der @trollmoraa , for jeg kjører giveawayer der innimellom :) Både helt alene og sammen med andre kreative damer :)

Produksjonen av smykker oppsto fordi jeg er gift med en student.... og vi har 2 små barn. Om jeg får til å spe på matbudsjettet med noen hundrelapper innimellom så er jeg svært glad for det! <3 nbsp="" p="">Modellen du ser på bildene er min vakre kusine, Maren :) Hun studerer idrett og er så flink til å komme når jeg vil ha modell :) Hun har ikke sagt at jeg maser en eneste gang.... hehe....

Jeg håper det er bra med deg og at vi snart sees igjen!
Klem fra mæ <3 nbsp="">

Service igjen - den fotfølger meg!

Case:

I Oktober 2013 kjøpte jeg en vaskemaskin på Elkjøp. Den var defekt.
Jeg drar tilbake til butikken for å få noen til å hente den og gi meg ny. Neida, det fungerer ikke slik lengre...
Jeg måtte skrive mailer til en konkret mailadresse hvor jeg festet ved bilde av maskinens serienummer der jeg beskrev hva som helt konkret var galt.
Altså, jeg fikk/får til å bruke den men den dunker og bråker noe helt grusomt selv om den står støtt og i water, pluss at den lekker vann og stopper midt i program.
Etter endel fram og tilbake kommer det en mann å ser på maskinen som akkurat da var i gang og ikke lagde lyd (selvfølgelig) så han konkluderer med at det ikke er noe galt med maskinen men at han uansett skal komme innom før jul å bytte en del (?? logisk ja??).

Det er det siste jeg har sett av han.

Jeg begynner å ringe igjen i Januar. Når skal noe skje med denne maskinen?

I og med at det ikke er mulig å ringe direkte til butikk lengre må man ringe det #¤%&/()= sentrale nummeret og der har de blitt drillet i standardsvar skal jeg si dere!!! Jeg hater det! Virkelig! "La oss late som om kunden er dritviktig ved å forstå han ihjel, men vi gjør ingenting med problemet hennes"-svar.

Etter 3 samtaler der jeg blir lovet at noen kommer til  ta kontakt med meg innen 24 timer, skriver jeg en mail til den mailadressen jeg FØRST kontaktet. Jeg sender også en mail via kontaktskjema på Elkjop.no, den samme mailen altså... for at den skulle nå fram til flest mulig.

Svaret får jeg raskt fra Elkjøp her lokalt. Jeg bøyer meg faktisk litt enkelt i støvet for hvordan de reagerer. I dag skal jeg få meg en ny maskin pluss en fint lite gavekort som jeg får bruke på Elkjøp. De beklaget og de tok meg fullstendig på alvor. Jeg følte meg ivaretatt og saken kunne vært ute av verden. Men det er den ikke.

I dag fikk jeg altså svar fra Elkjøp sentralt og jeg blir altså så pissed! Ghhhaa.... Her har jeg vært uten vaskemaskin som fungerer optimalt siden oktober og en tyggisfjortiss svarer meg: (Direkte kopi)

Hei

Først av alt vil jeg beklage for at dette har tatt tid å fikse, jeg forstår at dette er viktig for deg. Dessverre har det manglet på respons fra oss i denne saken der det flere ganger er blitt bedt om at (Stedsnavn) kontaker deg.

Dette må vi selvfølgelig rydde opp i,  og derfor trenger jeg noen opplysninger rundt dette.

Har du et kontaktnr til han som var hos deg for å fikse maskinen slik at vi kan purrer på han og serviceverkstedet? 

Skjønner du?

1) Hadde jeg ikke sendt mailen til den lokale avdelingen hadde dette resultert i ny venterunde der ingenting skjedde.
2) Hun forstår at dette er viktig for meg????? Herrefred jeg tilter i vinkel! Hæ?? Kødder du?
3) Hun tror at saken gjelder at jeg vil bli kontaktet av (Stedsnavn).... og DER dukket bildet av en særdeles blond og tyggistyggende fjortiss inn.
4) Dette (altså at stedsnavn ikke kontakter meg) må vi selvfølgelig rydde opp i. Hvordan i Guds navn har du tenkt å rydde opp i at noen ikke har kontaktet meg? Blir det ryddig i ditt hode om de kontakter meg? Blir det ryddig i datasytemet ditt? Løser det MITT problem? Ikke det nei... nei, det var vel for mye å forlange.
5) De vil purre på han som skulle fikset maskinen min siden i desember. Seriøst? Purre? Jeg kunne skrevet denne mailen å pakket den langt ned i halsen på blonde HubbaBubba-beib å bedt henne svelge langsomt.

Dette er selve definisjonen på dårlig service. Det finnes nok få eksempler på en service som er dårligere enn dette. Her er jeg særdeles todelt!

Elkjøp lokalt: YEY! Tommel Opp! Tusen takk for superservice!
Elkjøp sentralt! DERE er årsaken til at jeg ikke kommer til å bruke Elkjøp igjen. EVER. Fyssj for en oppførsel mot kundene deres. Holde på slik. Dere tilbyr en kunde som ikke har blitt kontaktet siden i desember at dere skal purre på den som ikke har kontaktet henne for femte gang? Det er deres oppfattelse av service? Fy skamme seg!

Ghhhaaaaa

God versus dårlig service

Hvor mange av butikkansatte går inn for å være uhøflig med sine kunder? Få ...

Hvor mange oppleves som uhøflig eller legger igjen en følelse av at kunden ikke er velkommen? MANGE!

Jeg er ikke spesialist på mye i denne verden, ikke Kundeservice heller. Men jeg har alltid interessert meg for temaet og valgte derfor på et tidspunkt å studere kundeservice som fag på høyskole. Og jeg skulle ønske flere av de ansatte i butikker rundt omkring hadde den samme interessen.

I noen uker nå har jeg prøvd å kjøpe gardiner. Man skulle tro at dette var svært enkelt. Og det er det jo forsåvidt også. Jeg visste hvilken farge jeg ville ha, hvilken størrelse og at det skulle være råbillig for jeg hadde ikke budsjettert med gardiner på denne siden av året.

I tekstilbutikken jeg foretrakk der jeg bodde før var det så deilig for jeg visste at jeg kom ut med mange poser mer enn jeg hadde planer om, bare fordi betjeningen var så fantastiske! Jeg trodde det samme kjærlighetsforholdet skulle oppstå på denne nye plassen. Butikken er jo tross alt en kjede og i tillegg har jeg en venninne som jobber der som er en solstråle å handle med!

En venninne har ikke turnus som er tilpasset dine kjøpebehov, så man går jo når man har mulighet.... noe jeg også gjorde. Og det skulle ta meg 3 besøk på 3 forskjellige dager før jeg faktisk fikk lov til å kjøpe gardinene mine.

Hæ?????

Dag 1: Jeg kommer inn i butikken. 3 butikkmedarbeidere står ved kassen og ler og snakker og det er tydelig at historien som blir fortalt er usedvanlig morsom. Og lang. Dette gidder jeg ikke etter 3-4 minutter med venting. Jeg går. Ingen har engang sett på meg.

Dag 2: Den samme gjengen står ved inngangen til lageret. Denne gangen med noe som ser ut som "sivile". Historien er fortsatt like morsom. Og enda lengre. Jeg hoster litt så de ser på meg. Så fortsetter de kaklinga. INGEN av de 2 eller 3 ansatte kommer for å hjelpe meg.

Dag 3: 1 av de ansatte snakker med en venninne, en holder på med noe i en hylle og en rydder i noen utstillinger. De ler og snakker relativt høyt alle sammen. Ingen gjør tegn til å ville hjelpe meg. Jeg finner derfor selv det jeg vil ha. Dette legger jeg på disken og VENTER til en av damene finner det for godt å komme til kassa. Da hun kom var hun hyggelig altså, men i og med at det hadde tatt 3 dager å få kjøpe disse gardinene var jeg ikke så positivt innstilt som jeg burde. Jeg betalte og gikk. Hun som sto å lo med venninnen sin var midt i en tilsynelatende latterkrampe da jeg forlot butikken.

I det øyeblikket bestemte jeg meg for å ikke handle der mer. I alle fall ikke her i byen.

Der gikk faktisk min grense.

Hadde din også gått der?

Mvh Trollmora

Mammaaaaa.... Æ vil ha LEGOOOO!

Vet dere hvor dyrt det er med Lego? Vet dere hvor mye Lego man kan få for pengene som er igjen på slutten av måneden for en studentfamilie? Ikke?

Let me tell you!

Null, niks, nada.....

Eller det var i alle fall det jeg trodde. Så fant jeg Lekmer.no

Etter iherdig leting på nettet havnet jeg som i en slags oase av overkommelige priser... sukk!

Nå fikk jeg lyst til å pusse opp gutterommet, rydde og fylle opp med nytt.

Kjære folk så lite som skal til for å glede en stakkars husmor som akkurat har tømt kontoen for å betale veiavgift, husleie og alt sånt kjedelig... Et lite salg på en lekebutikk var det som skulle til gitt!


Mellomtrollet på 6 ønsker seg Lego Chima for det har nemlig han gutten i barnehagen masse av.

Minstetrollet ønsker seg ville dyr og regnbuer. Bare fordi han er sånn at han elsker slikt.

Jeg ønsker meg lykkelige barn som leker på rommet sitt i fred og fordragelighet så jeg kan sitte på dataen å skrive innlegg om salg!

Trollfar ønsker seg en fornøyd kone. Ja... kan det da bli bedre?

Og alt startet med et lite salg. Harrusett.

Hva skal til for å glede deg akkurat i dag?

Takk for det gamle

Jeg har vært en særdeles dårlig blogger igjennom 2013. Ikke har jeg noe forsett om å bli en bedre blogger igjennom 2014 heller, men jeg har et forsett om å bli flinkere til å gjøre ting jeg liker. Sånn for meg selv. Uten at det kommer noen andre til gode enn meg :) Ego-ting der altså...

Dette medfører at jeg nok blir flinkere til å blogge, fordi jeg LIKER det jo :) Så sånn sett må jeg konkludere med at oddsene for at du får se mer av meg her inne i 2014 definitivt går i min favør.... eller din da, om det er slik at du liker å lese meg <3 nbsp="" p="">

Julen kommer og julen går... og vettet består sånn ca. Selv har jeg kommet fram til at det er advent jeg liker MEST.... og julen er avslutningen. Nå har jeg begynt å pakke ned juleting og vil ha rene flater og lyse farger igjen :) Hva med deg? Når pakker du ned julen?

Jeg har mange ting å være takknemlig for fra 2013. Vi har hatt hele spekteret av følelser og hendelser men jeg skal trekke fram en eneste sak som jeg er aller mest takknemlig for:

Jeg har INGEN BARN i bleier!!!!

Kjære Gud, dette er ENORMT! Tusen takk!

Nå kan det bare gå oppover herfra. Velkommen 2014!

Å miste en venn ...

Det er litt vanskelig for meg, innimellom, å forstå at livet er i bevegelse. At ingenting med livet er statisk og fastsatt annet enn fødsel og død.

Mennesker kommer og går, både de ikke-viktige og de betydningsfulle har en tid for å komme og en tid for å gå. 

Å miste venner er vanskelig syns jeg. Noen forsvinner naturlig på grunn av avstand, interessekonflikter, statusfoskjeller osv mens andre kan forsvinne av årsaker man overhode ikke forstår men som man må akseptere. Jeg er genuint opptatt av at man ikke skal tvinge på plass noe som ikke vil være der. Det blir som å prøve å tvinge på plass en puslespillbrikke på feil plass. Om noen ikke vil være i min sfære så kommer jeg ALDRI til å tvinge  noen. Det kommer ikke til å skje. Det vonde tar jeg for meg selv, alene. Og her <3 p="">

Jeg har nok mistet venner da jeg var yngre, men det husker jeg ikke. Det betød nok ikke all verden, for noen venner kommer og noen venner går, sånn er livet. Men den jeg mistet i voksen alder av årsaker jeg ikke kan gjøre noe med, har lært meg enormt mye om tap. Fra å ha daglig kontakt med henne til å få en kald skulder er vondt, vanskelig og det har endret meg. Jeg var fra før skeptisk til mennesker og deler svært lite av meg personlig, nå ble jeg enda mer lukket. 

Skjebnen fungerer slik for meg at den sender meg lærdom når jeg trenger den, slik har det alltid vært. Jeg syns denne lærdommen har vært tøff. For det handler ikke bare om å lære at noen kan VELGE meg bort, men det handler om å lære at andre ikke legger like mye i vennskap som jeg gjør. At andre har lært om vennskap på en helt annen måte enn meg. Andre klarer faktisk å velge bort en venn med bakgrunn i vennens kontaktflate. Andre har ingen problemer med å mangle meg i sitt liv. Jeg betød ikke så mye som det jeg følte jeg gjorde. Jeg var ikke så viktig som jeg følte meg.

DET har vært en tung lærdom! 

Nå er det ikke slik at jeg mangler venner, heldigvis, men det er engang slik at det er jo dette med å miste noen som sitter dypt. Og man har jo liksom aldri råd til å miste en venn. Spørsmålet mitt er jo om det da i utgangspunktet VAR vennskap, når det er så lett? Så enkelt? 

Om jeg skal være ærlig er det en visshet som sitter igjen i meg og det er en omskrivning av ordtaket: 

"Man vet ikke hva man har før man mister det" 

Min versjon er: 

"Man vet ikke hva man IKKE hadde før man mister det" 

Nå er det en god stund siden dette skjedde og jeg holder på å komme over det..... så det er ikke sånn at jeg er trist nå. Men ettertenksom, klokere, litt mer isolert og avstengt også kanskje.

Livet er en underlig greie altså....

 Bilder: Google

Trøski Rætt! Det e jo snart jul!!!

Da jeg skulle ta bilde av 3årstrollet som nettopp har tatt mandlene og har erstattet lussekatter med lollipopp slo det meg..... Å DÆVEN! Det er jul ..... om et par dager ..... uten å overdrive!

Så det var å kaste seg rundt å prøve å planlegge... og som alltid når jeg kaster meg rundt så skjer en av to..... enten så faller jeg omkull og blir liggende enten bokstavelig eller til sengs pga stress eller så tenker jeg samme tanken 500 000 ganger og kommer ikke videre.

Så jeg lander på at jeg bare rett og slett må være fornøyd med at jeg har noen å kose meg sammen med i jula og at hun derre jula kommer heeeeeelt uavhengig av mine fyllte eller ikke fyllte kakebokser.

Men tenk at jeg kan fylle en krans med mennesker som skal fylle min lille leilighet på jula.... og vi er bedt bort til familie på selveste julekvelden, så jeg kommer hjem til relative kaoskontrollerte tilstander om kvelden.

Det er lykke det! Det er første gangen på mange år at ikke jeg selv skal stå for det meste. I tilegg er jeg en anelse bedre form, så jeg har virkelig fått julegaven på forskudd!

Vi har det helt sikkert både rent nok, jeg har helt sikkert bakt nok og vi kommer til å kose oss masse!

Og sånn på slutten et lite tips til dere som har fått konjakkglass i gave som dere ikke bruker (for vår del er det fordi vi er kjedelige avholdsfolk): Bruk dem som vase til roser som nesten er ferdige med vaselivet, Klipp dem korte og sett dem i konjakkglass. Fint blir det også :)

Nisseklem fra mæ

Pst: Beklager dårlig bildekvalitet, men her i huset er det mobilen som tar bildene for tiden, fordi den er alltid nær meg.... Bær over med en småbarnsmor!

BØ sier Trollemor.....

Jeppsi Peppsi, adventstiden er i gang og vi koooooooser oss!

Ja.... advent og jul er den eneste gangen vi er forhånsprogrammerte til å kose oss at jeg faktisk koser meg.

17 mai, festivaler og bygdedager kan du få billig for meg. Men advent og jul.... det er KULT!

Dagens frokost og første kalenderpakke <3 p="">
Jeg starter som oftest med å planlegge i hodet alt det nydelige vakre jeg skal skaffe meg for å gjøre jula heeeeeelt sånn svensk Madikken-jul vettu... jeg glemmer litt at jeg bor i en liten leilighet med felles oppgang med 3 andre familier og ikke har plass til å kjøpe en kommode til gangen.... enda mindre gedigne juletre og lignende artefakter som eksisterer i hodet mitt fra rundt 1 november.

Drømmen

Realiteten

Drømmen utelukkes tvert vi bærer opp eskene der alle de skjønne sakene ligger og sannheten går opp for en: DU HAR IKKE PLASS!!!! Alternativt: DU HAR FLYTTET FRA DEN STOOOORE LEILIGHETEN TIL DENNE LILLE!!! Og som et tredje alternativ: HERREGUD DU ER GAL!!!!

Men vi koser oss. Ja det gjør vi. Jeg jobber for det meste, mannen har eksamen, eksamensforberedelser eller ligger til lading for det meste. Ungene maser for det meste. Men vi koser oss. Jess!

Koser du deg? 

"Hei; Jeg er bittelitt invalid så....."

Takk for at jeg fikk lov til å flytte fra mine rutiner, mine innøvde normer, mine naboer, kjente, familie og venner. Fra lenestolen min. Jada, den var slitt men den var GOD! Alt som jeg har brukt år på å bygge opp. Takk skal du pinadø ha!

Takk for at jeg fikk lov til å slite på meg betennelser i alle slags sener, fester og ledd i forbindelse med flyttingen. Takk for at betennelsen i akilles-senen ser ut til å kunne bli kronisk, da vi ikke får bukt med den. Takk for F!

Takk for at jeg får lov til å levere unger i en NY barnehage i en NY by, der jeg ikke kjenner noen men er nødt til å begynne med "Hei, jeg er litt invalid jeg da, så jeg får ikke levert 5åringen nede i kjelleren HVER morgen" Og TUSEN takk for at jeg senere får fortsette med: "Jeg klarer ikke å få på meg sånne poser på føttene på morgenen, så jeg kan godt ta av meg skoene altså, men da må jeg ha en skoskje liggende der jeg tar dem av, så jeg får dem på igjen!!! Jeg kan godt TA MED en selv altså, jeg vil absolutt ikke være til bry....! "
Takk ,så innerst inni mørket som mulig, skal du få!!!

Takk for at man er overvektig når man blir tilbudt en barnestol å sitte på å ta en kopp kaffe i barnehagen! Dritgøy! Tror jeg ler meg ihjel!

Tusen takk for at BEGGE ungene har fått en utagerende trassperiode i forbindelse med flyttingen. Det kunne liksom ikke passet bedre! Det er såååååå gøy å hente unger i barnehagen, hilse på alle de andre NYE foreldrene, snu ryggen til for å kle på 3åringen for så å snu seg tilbake å finne femåringen liggende å stange hodet i gulvet mens han hulker fordi jeg ikke har hjulpet han først! Genialt! Takk! Jeg ble helt overgitt av glede! Og takk for alle situasjoner som kommer hver eneste dag som er varianter av denne i en eller annen form. En gammelmanns takk!

Og til sist vil jeg legge bort ironien å virkelig takke fra bunnen av hjertet mitt. Jeg ønsker virkelig å takke for at jeg har overlevd så langt! At jeg fremdeles har føtter å gå på selv om jeg går rart innimellom. At jeg enda klarer å stelle mine barn med mine armer. Lage mat og holde huset sånn ca i orden. Hva fremmede i barnehagen måtte tenke om meg er ikke så nøye. Jeg har de fineste under to tak uansett jeg <3 nbsp="">

Kan du svare på noe?

Hei du :)

jeg lurer på ....... (fra mobil denne gangen :) )........ ville du kjøpt håndarbeid, kunst og/eller andre ting her på bloggen om du så noe du likte/hadde behov for?

ville du foretrukket eplabutikk?

ville du foretrukket en egen blogg som var en ren salgsblogg?

takk for at du tar deg tid til å svare :)

Livet skjer hver dag......!

Jeg har virkelig ikke tatt vare på bloggen min i det siste. Det er synd. Jeg er egentlig så glad i den og i alle mine faste lesere.... så jeg skal prøve men ikke love å bli flinkere.

Jeg har fått kommentarer, mailer og forespørseler men tiden strekker rett og slett ikke til.

Twitter har jeg helt kuttet ut og så fikk jeg jo startet ikkealene.com som krever endel jobbing. Der kommer det forresten snart innlegg fra den første som står fram med navn og bilde :)

Jeg har fått en påskjønnelse fra den søteste edelirosa , bare se her:
http://edelirosa.blogspot.no/2012/11/i-love-your-blog.html

Her skulle jeg nok ha sendt den videre, men jeg har ikke tid så jeg velger å si tusen hjertelig takk til skjønneste edelirosa (med den kuleste nettbuttikken ever knitting.no)


Mye skjer hos meg... men høsten er alltid en kreativ tid, så jeg produserer i håp om å åpne epla-butikk. Så får vi se om jeg får det til elle rom det jeg lager er bra nok til å selge.

Mine barn er krevende, som andre barn, og med en studerende og jobbende pappa ligger det meste på meg. Min vaskehjelp har sluttet så jeg har endel slit med vasking... jeg har jo denne kroppen å slite med så det går så seiiiint! Og det er så vooondt! :) Men det går da :)

Det har vært sykdom i familien, ikke flytting når det skulle ha vært flytting, usikkerhet rundt videre studier for mannen osv osv.... som overskriften sier: Livet skjer hver dag .... og det er ikke alltid at man har tid til å blogge. Det finnes en periode for alt :)

Så til alle dere skjønne som fremdeles titter innom her innimellom; tusen takk for det!

Stor klem fra

En veskebestilling :)

Jeg har sydd en veske på bestilling. Ble ganske fornøyd med resultatet. Hva syns du?