10. juni 2011

Mange slags reisebrev

Som regel er jo reisebrev skrevet med formålet om å skryte eller kritisere et geografisk område... Jeg tenkte at jeg skulle skrive noen reisebrev på bloggen om MENNESKER jeg har truffet på mine reiser.... For det syns jeg er mye morsommere/interessant/givende/tappende :)

Mine siste reiser har uavkortet gått til Tyrkia da min mann bodde der. Jeg reiste mange ganger hvert år fra 2004-2007. Og jeg må virkelig få lov til å si at jeg har fått møtt en knippe meget så spesielle damer på mine reiser, som faktisk er verdt å skrive om. 

De damene jeg velger å skrive om i akkurat denne serien er damer som har hatt sine kjære i landet. Forelsket seg i en landsens gutt/mann og begynt å pendle nedover. Og oppover igjen. Og nedover. 

Det ville overraske meg meget om noen av disse som jeg her skal skrive om er gifte med de samme i dag :) 

Den første jeg skal skrive om er en dame jeg møtte over et par timer på en flyplass... flighten vår var utsatt og vi ble sittende ved gaten på samme benk.. og verden er liten, varmen er stor og det ene fører det andre med seg; kombinert med at jeg tror nok jeg er en sånn type som enkelte føler de kan fortelle alt til :) Koselig det altså, i alle fall slike ganger som dette for det blir jo et helt blogginnlegg av det :) hihi

Samtalen foregikk ca sånn: 

(Først endel sånn høflighetsfraser og litt sånn "blikjent-fjas" sånn ca en 30-40 sekund) 

Hun: 
Jada, så jeg kommer fra Ankara egentlig jeg nå da. Jeg har ikke bagasje heller jeg vettu. (hun ler) 

Jeg: 
Har du ikke bagasje? 

Hun: 
Nei. Du skjønner at jeg ble robbet i Ankara. Så jeg har måttet vente der i noen dager og så har jeg fått billett av ambassaden da. Ja, og nødpass. Ja, og krisepenger da. 

Jeg: 
Oi. Det var da alvor. Gikk det greit med deg? Du ble vel ikke skadet? 

Hun: 
Neida, det gikk bra. Men nå har jeg ikke sparepenger da. Ikke penger i det hele tatt faktisk. 

Jeg: 
Fikk de til å stjele sparepengene dine? Hvordan gikk det for seg? 

Hun:
Jo, du kjønner, jeg er sammen med en mann herfra. Vi har vært sammen siden i fjor og nå ville vi gifte oss da. Men det er jo så mange papirer og sånn som skal til for å få til å gifte seg i Tyrkia, så jeg måtte ha med meg alle sparepengene mine som jeg hadde på bok, for å vise at jeg hadde penger. 

Jeg: 
*kremt* hmm... ok... var det ikke nok å vise kontoutskrift altså? 

Hun: 
Nei.. ikke bare det men for min del så var ikke mine sparepenger nok, fordi jeg hadde bare (her husker jeg ikke akkurat beløpet hun sa, men ca) 40 000 så jeg måtte selge forskjellige saker så jeg fikk 90 000 da. 

Jeg: 
(Jeg er sjokkert og ordene bare faller ut av munnen min) 
Hadde du med deg 90 000 kroner i lomma til Tyrkia???????

Hun: 
Nei, ikke i lomma, i en bag. Og alle smykkene mine og arvegodset etter mor også. Og passet og billettene og de pengene jeg hadde for å bruke mens jeg var der. 

Jeg: 
Men.... var det ikke litt rart å gå å bære på det der i en bag da? 

Hun: 
Det var kjæresten min som sa at det var lurest å gjøre det sånn skjønner du. Og det er jo sant. Da hadde vi liksom alt på samme sted da, når vi reiste til Ankara. Det dumme var jo bare at vi måtte ta den bussen fordi de hadde tatt førerkortet mitt. Det var på vei fra bussen at alt dette skjedde. 

Jeg: 
Førerkortet? 

Hun: 
Ja, vi ble stoppet av politiet skjønner du, dagen før. Det var så rart da, fordi det var sivilt politi. I en helt vanlig bil. En gammel bil faktisk. Og de snakket bare Tyrkisk og de sa at jeg måtte betale en bot der og da. Og det var dyrt da. 2500 kroner skulle de ha. 

Jeg: 
*kremt* (med problemer med å holde meg både seriøs og likeså opprettholde samtalen) 
Var det kjæresten din som fortalte deg at det var dette de sa da? 

Hun: 
Ja :) Hvordan visste du det? Det var han som kjørte skjønner du og han har ikke førerkort. 

Jeg: 
Nettopp. Så når dere kjørte på en landevei som han visste om, så sto det plutselig sivilt politi i en gammel bil der og skulle ha 2500 kroner av deg. Pluss førerkortet ditt? 

Hun: 
Ja... nå skremmer du meg litt altså (hun smiler) hvordan visste du at vi kjørte på en landevei? 

Jeg: 
Nei, det er slikt som bare faller inn i hodet på meg noen ganger (jeg ler) - (hun ler) 

Hun: 
Så da måtte jeg jo ringe å få penger av pappa da, for vi skulle jo tross alt til Ankara dagen etterpå. 

Jeg: 
Ja, dere skulle jo det. Men hva skjedde i Ankara egentlig? Gikk du å bar på bagen i et smug og så kom det 3 menn på alder med kjæresten din og tok bagen ut av hendene på deg, slo kjæresten din i hodet og dro han med seg? 

Hun: 
hihihi... ikke akkurat slik da, men jo... det var 3 menn ja og de var vel ca samme alder som kjæresten min. Og jeg var så redd altså! Du skulle sett kjæresten min! Han prøvde å slå den største av dem for å beskytte meg! 

Jeg: 
Ja, det var sikkert kjempeskummelt for han ja. Å prøve å slå noen han aldri hadde sett før........ (jeg lot den ironien henge i luften... men enkelte forstår ikke ironi og det så blir fortalt at det er ironi) 

Hun: 
Og det værste med alt var at de kidnappet kjæresten min! 

Jeg: 
Nei, du snakke meg om altså! 

Hun: 
Ja, det er så fælt å tenke på! 

Jeg: 
Men han kom seg vel fri han da sikkert, eller? 

Hun: 
Jo... han kom seg fri i går kveld. Men han er jo der i Ankaraområdet og prøver å skaffe penger til en bussbillett hjem og jeg sitter jo her uten penger og uten muligheter til å hjelpe han..... 

Jeg: 
Hva skjedde med deg etter at de tok bagen og kidnappet kjæresten din? 

Hun: 
Jeg kom meg til en gate og fikk spurt etter adressen til den Norske ambassaden og jeg var skikkelig heldig for den var like ved der jeg var da. 

Jeg: 
Ja, du var skikkelig heldig. 

Hun: 
Men det passet tok noen dager å ordne da så jeg måtte være i Ankara på en hotell. Der har jeg vært til i går, da jeg fikk fly ned hit til Antalya og hente sakene mine på hotellet før jeg reiste hjem. 

Jeg: 
Hva gjør du nå da? 

Hun: 
Nei, nå er det bare å vente å se om politiet finner sakene mine da, men de sa at det var ikke så stor sjans for det altså. Men først må jeg hjem å jobbe noe vanvittig så jeg får sendt nedover penger til kjæresten min stakkar. Han har jo ikke noe jobb og får ikke betalt husleie engang etter kidnappingen. 

Jeg: 
Nei, huff... det var det ja.... hmmmmm.. nei se der du, nå kan vi starte ombordstigningen! Lykke til da! :) 

@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@

Det er lov å være kritisk damer! Selv når kjæresten er fiiiiiiiin og spennende! Noen ganger kan de bli litt for spennende for ditt eget beste! :) 

Og vi snakker ikke om en dame på 23 her, men en godt voksen dame som mest sannsynlig var noen år gamlere enn meg selv... 

Noen ganger kan vi rett og slett ikke bare skylde på andre, men akseptere at naivitet fører oss til steder vi ikke hadde trengt å være :) 

God reise! 
post signature

18 kommentarer:

Lykkeliten sa...

Det er virkelig slik at jeg håper du tuller!
Vet ikke om jeg skal le eller gråte over slik naivitet, men er takknemlig for at det ikke er meg som er på "desperat" kjærestejakt.
Kjærlighet gjør blind vet du!

Klem Lykkeliten

KKvinneblogger sa...

Utrolig historie.
Noen burde beskyttes mot seg selv!

Tovepia sa...

Utrolig!..skjønner nesten ikke at dette går an, men, men..
Nyt dagen og starten på pinsa, klem fra meg;)

Hjertedamas blogg sa...

Det er nok endel naive mennesker som går i den kjærlighetsfella. Det er jo så da, at vi vil så gjerne elske og bli elsket. Og noen går på hva som helst, bare fordi de vil så gjerne. bli elsket. Stakkars naive fjols, he-he. Kan jeg si som har vært gift siden jeg var 22 år. Jeg var i Marokko da jeg var 20 år, sammen med 12 jenter fra vevlinja jeg gikk på en folkehøgskole. Utenfor hotellet stod det hauger av mannfolk, som ventet på naive og kjærlighetshungrie norske og svenske damer i alle aldere. Og kvninnfolka gikk rett i kjærlighetsfella, og trodde at det var akkurat dem de ventet på, og ingen andre. Ja, ja, folk lar seg lure. noen drømmer om den store kjærligheten, noen drømmer om rikdom og andre igjen drømmer om fred på jorden, he-he. God helg, klemz Grethe

Hjertedamas blogg sa...

Hei igjen!!! Sender inn en kommentar, sånn inni mellomt vasking av hår og kropp og hårtørking!!!!! Jeg tenkte da jeg leste kommentaren din: "JØSS, endelig noen som har skjønt det". For det handler jo om se hva vi har, og utnytte de mulighetene vi har til rådighet. Ikke ha det som de store bloggene, hvor alt skal være nytt, hvitt, vakkert, stort, romslig, luftig, perfekt, dyrt og upersonlig. Et hjem bør bære preg av de som bor der, og hvor de som bor der ikke skal føle at de bor i en utstilling. Her i huset tramper folk inn med digre vernestøvler full av gørre, to vovver flyr ut og inn, legger fra seg sand og pels, koser seg i møblene, og er en del av familien. Og så lille Mini da!!!!!! Snart ett år, krabber rundt omkring i bestemorheimen 3 dager og netter i uka. Og så var det våre kaotiske soverom da, he-he. Hvor vi omtrent ikke kommer inn:DDDDD Jeg tror som sagt at vi midt opp i alt det perfekte trenger litt hverdagslig lykke, litt kaotisk kjærlighet, litt rot og rør, tørre å være oss selv, ta frem ting og tang fra glemselen og gjemselen, dra på loftet til ho mor, eller ta en tur på loppemarked eller hos naboen. Både vårt hjem og lommebok er i ville kaotiske tilstander, men vi nyter livet likvell!!!!! klemz Grethe

Pia sa...

Det finnes en god del naive mennesker der ute...

Siri sa...

Å elske og bli elsket - en drøm for mange, og i deres eget hode, kanskje om ikke uoppnåelig drøm, men svært vanskelig å oppnå. Så kommer det en vakker mann som sier de riktige tingene og tar på de riktige stedene... og vips, så er det gjort... dessverre. Dette er nok ikke en unik historie, og man kan være nedlatende om naive mennesker... men drivkraften til å oppnå (det du tror eller gjerne vil skal være) ekte kjærlighet er sterk.

Trollmora sa...

Jeg håper at du ikke leste meg som om jeg ønsker å være nedlatende til denne kvinnen Siri, for det er ikke mitt ønske. Men det skader ikke å sette lys på noe som faktisk er et problem og for ikke å snakke om problemene som ofte oppst¨år når det går så langt at de faktisk etablerer seg seriøst.... Dette er et tema jeg selv brenner for og kan endel om. Jeg ønsker ikke under noen slags omstendighet å være nedlatende... ironisk kanskje, ja... men ikke nedlatende.
:)

Siri sa...

Neida, jeg tror ikke det var derfor. Du virker ikke sånn, i hvert fall :-)
Men når slike saker nevnes, så blir det lett nedlatende kommentarer a al "burde ha skjønt!" - "skulle ha visst" - "trodde hun virkelig at..." osv.
Folk flest er ikke duste med vilje, de fleste vil så gjerne.
Men denne historien du forteller er av de drøyeste, det må jeg få si.

Frøken Lysegrøn sa...

Veit jammen ikkje om eg skal le med deg eller grine på hennar vegne...litt i overkant naivt vil eg sei :o)

Bente sa...

Stakkars dame...men det ble et fint blogginnlegg.Fniste meg gjennom.Takk for god historie.

Vårt lille hjem sa...

Huff..jeg måtte bare le da jeg leste historien..den va ganske utrolig. Damen virker ikke som den skarpeste kniven i skuffen..for å si det sånn..

Ha en flott kveld.
Hege

Guri sa...

Ha ha!! Det er jammen meg folk til alt :))

Whitebite sa...

djises!!! det er det sykeste..

Skolelyst sa...

Forstår godt at du husker denne samtalen. Må ha vært en spesiell opplevelse.
Gleder meg til å følge deg videre.
Hilsen Benedicte

Huldra sa...

Oi oi.. Fryktelig trist.. Ikke bare mistet hun en hel masse penger, men arv, hjerte og verdighet i tillegg. Sånt er bare trist..

Kloke ord fra lille venn i innlegget over her. der er det ihvertfall en skarp liten sak som har skjønt det. :)

Bordet ble sånn plutselig i forbifarten-pimpet bittelitt, for jeg holder på å rydde drastisk her, men klarer jo ikke la vær å stæsje litt samtidig. Det er en skuff på dette også. Har vært så heldig å få det. Håper moren din finner en røff måte å fikse det på. Blir det et innlegg hos deg tro..? :)

Havfruen sa...

Himmel og hav....for en story:))))
JEg skjønner hun ikke forsto ironi!!
;)

Dragemamma sa...

Hahaha! Noen ganger får man bare tenke at "dette kan bli en god historie..."

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...