Drep meg! *kort novelle*

Hun kjenner jernkloa. Den sitter akkurat presis midt i solar plexus... og griper hardt om selve livsnerven i henne. Kloa er kald og fryktelig uovermannelig sterk. Den nummer henne. Gjør henne liten og svak. Baker med en deig av frykt og tårer, ruller boller i sement og pust og frister med å være nybakt angst. Hun vil sitte i et hjørne, der klesskapet møter vindusveggen. Der vil hun sitte å bare telle åndedrett om hun kan.

Illustrasjon av Trollmor

Kloa har tak i sjela hennes. Uavkortet. Hun kan teknikken med å puste inn i nesen og ut igjennom munnen, men kloa lar henne ikke. Den viser henne de dunkle korridorer av hennes væren. Den minner henne på alt som har vært og lar henne vite hva hun egentlig er verdt, sånn alt sett under alt.

Og det er ikke mye; - verdien altså.

Hadde hun bare kommet seg i badekaret, kanskje hun kunne vasket den bort. Skoldet den ned i sluken sammen med skammen og kvelningsfornemmelsen. Se den forsvinne ned sammen med vann, edderkopper, skorpioner og slanger. Føle at den slipper taket fordi hun gjør noe som overvinner den... men hun kommer seg ikke til badekaret. Hun kommer seg ikke til hjørnet mellom skapet og vindusveggen. Hun kommer seg ingen steder. Hun sitter der, på sengekanten, uten klær, naken på kroppen og naken i ånd. Her er jeg. Ta meg. Før meg bort herfra. Fjern denne følelsen av maktesløshet, svik, sorg og sykdom. Drep meg!

Illustrasjon av Trollmor

Hun hører ytterdøra smelle og minstejenta rope "Mammaaaaaaa! Hvor eeeer du!!??"

Hun reiser seg, kler på seg, går ned og møter familien sin.

"Hva har du gjort i dag da?" sier han.

"Nei, ikke så mye... " svarer hun smilende.



Kreditt illustrasjoner:
Her har jeg brukt følgende:
"Scream" bilde av Johhnie Hurtig
Design ramme: chingjp designs
ellers bilder fra google.
Laget i GIMP og Photoscape.