Mange slags reisebrev 2

Ja, jeg har reist mye og oppholdt meg mye i utlandet. Legger man sammen alle periodene har jeg nok oppholdt meg nesten like mye i utlandet som i Norge... eller... dvs.... nei... ikke helt, men nesten :)

Og da skjer det noe med deg som menneske.... du endrer innstilling. Demonterer skylapper og skyggelegger fordommer og etablerte sannheter. Du endrer syn på det meste egentlig. Derfor er det å reise noe jeg anbefaler folk å gjøre fra de er unge. Dette er jo noe av årsaken til at størstetrollet nå går ungdomsskolen i utlandet. Så får vi se hvordan han gjør det med studiene videre. :)

Å tilrettelegge for at ungdommene våre skaffer seg vidvinkel i synsfeltet er bare flott! Mener jeg!

Men så er det slik da sjø at man endrer forskjellige andre saker også.... jeg ser ikke farger. På folk. Positivt på mange nivå, men ikke alle... jeg blir jo litt naiv også, sant? Så jeg kan godt hyse med meg selv på dette med naivitet også... for om noen sier til meg at jeg skal være med bak hjørnet for der er det en søt hund jeg skal få se, så tror jeg at jeg skal få se en søt hund som står bak hjørnet..... og det er jo ikke alltid en slik holdning som får en opp i de koseligste situasjoner liksom.....

Jeg traff en dame på min første langreise nedover for å være sammen med min mann (da kjæreste)... hun var norsk og rundt 60. Hun så ung og fin ut og var glad i ansiktet sitt og så ut som en fashion-opptatt bestemor :) Noe hun også var. Elegant kledt, dyre striper i håret (ja... jeg ser forskjell på dyre og ikke dyre striper hihi), fine tunge smykker... diskret sminket. Mange 60åringer ville nok missunnt henne dette freshe utseendet.

Litt sånn type var hun (lånt fra google) 

Hun forteller meg at hun har en kjæreste der nede. Hun reiser ned hver tredje måned for å treffe han. Og hun er så forferdelig forelsket. Jeg syns det er søtt at kvinner i sin beste alder får stjerner i øynene når de snakker om sin nye hjertenskjær... i dette tilfelle var det kanskje ikke rart, for det skulle vise seg at hennes kjære var 25 år gammel og var spesialist i spillet der du trekker dukker i tråder....

Vi har nå snakket sammen noen timer på flyet og vi venter på bagasjen. Hun har 4 kofferter. 1 til seg selv og 3 kofferter med nye klær til sin Loooooooove. "Han er så glad i mote" sier hun og ler. Jeg ler også , for jeg mener jo at er man med på leken så får man tåle steken... så hun får vel like mye igjen som hun gir tenker jeg...

Hun ringer meg når jeg hadde kommet meg vel hjem. Hun hadde reagert på en tradisjon hun hadde blitt presentert for mens hun var der nede sa hun. Hun ville høre hvordan jeg taklet denne tradisjonen. Og det var den vel etablerte og urgamle tradisjonen i tyrkia som omfatter at en dame skal betale alt for hele selskapet når hun er sammen med sin tyrkiske kjæreste og hans venner. Da skal alle spise og drikke det de vil og det er da den utenlandske kvinnen som skal betale. Og slikt rår man jo ikke over, det er jo tross alt tradisjon. Og det vil man jo ikke tråkke på. Så hun hadde betalt hun.... 2-3 slike selskap på restaurant hadde det blitt denne runden da, så det begynte å bli dyre tradisjoner mente hun...

Jeg måtte jo svare henne som sant var at jeg aldri hadde vært utsatt for eller hørt snakk om denne tradisjonen eller noen annen tradisjon som kunne ligne det aller minste.... så jeg kunne ikke ha noen meningsutveksling med henne om dette temaet.

Han sier han elsker meg, Trollmor, men jeg har en følelse av at han kanskje ikke gjør det.

Der frøs jeg til is. Kvinnen var virkelig forelsket og gjorde alt dette ut av sin store "krush". Jeg ble egentlig ganske perpleks, overrasket og stum men jeg fikk sagt noe om at jeg vanskelig kunne vite om han elsket henne. Jeg hadde aldri møtt han og kjente ikke noe til verken hans kultur eller vaner. Jeg sa dog at om det nå skulle være sånn at han ikke elsket henne, kunne hun da ikke bare ta det for det det var? Kose seg å være med så lenge hun orket (eller hadde råd) og så hoppe av når det ikke passet lenger?

"Han vil gifte seg" sier hun.... og det finnes jo ikke noe argument mot det :) Så da begynner man å jatte med... og det gjorde jeg også... jattet med. :)

Lånt fra google

Lurer på om de ble gift? hmmmmm og om de ble det, om de er gifte enda?

Har du truffet noen "originaler" på reiser?