30. jan. 2011

Lungebetennelse del 2... #"¤##¤%&/)(

Jeg har faktisk vært så sliten i perioder siden jeg fikk 2 tette trollunger at jeg noen ganger, i min fortvilelse, har bedt om å få tilsendt litt sykdom... bare sånn akkurat nok til at jeg faktisk MÅTTE holde senga en dag eller 2... sånn at det kunne være LITT synd i meg og sånn at jeg fikk hvile meg litt....

Min livsfilosofi er faktisk at man skal være forsiktig med å ønske seg noe, for man kan faktisk få det... som for eksempel når men etter tunge perioder går å ønsker seg en partner som er sånn og sånn.... sender et blikk opp til stjernene og bare ber om at den neste må være sånn og sånn og alt det man ønsker seg... og så vet man ikke om alt man GLEMMER å ønske... som for eksempel at h*n må være stabil, ha livsinnsikt og forstå litt mer enn det som står beskrevet i Donaldblad...

Vel; der er jeg nå.. jeg har glemt å ønske.
Ikke om Trollfar altså, for han har vist seg å være som sendt fra himmelen i denne sykdomsperioden. Tenk at jeg har så flink og flott en mann! All ære til han!

Nei.. jeg mener... den gangen jeg ba om LITT sykdom så kunne jeg kanskje konkretisert det litt mer... ? Type... jeg vil ha noe som varer bare i 3 dager og etterpå er jeg frisk og rask igjen? Eller... jeg vil ha noe jeg IKKE smitter ungene mine med? Eller.... Jeg ønsker meg å IKKE bli totalt tappet for energi i flere uker i forbindelse med denne sykdomsperioden?

Men gitt..... det glemte jeg å ønske.....

Som farmor sa:
"Ønsk i den eine handa å sjit i den andre, så kan du sjå hvor det e mest"


En harkende hilsen fra sykesengen fra en som glemte å ønske..... og som det er skrekkelig synd i altså.... sukk

26. jan. 2011

Lungebetennelse :(

Def:
Lungebetennelse, eller pneumoni, er en infeksjon i selve lungevevet.

De vanligste bakteriene som forårsaker lungebetenelse er pneumokokker (Streptococcus pneumoniae)


Og jeg kan skrive under på at lungebetennelse er vondt, vondt, vondt og vondt... og slitsomt, slitsomt, slitsomt og tungt, tungt, tungt..... 

21. jan. 2011

Min farmor og den fremmede... (Historisk fortelling, fra virkeligheten)

"Hvem er det?" Jeg er 6 år og vi skal igjennom den daglige runden med de spennende fotografiene av de fremmede menneskene som ser alvorlige mot meg i sepiatoner.

"Det er jo farfar og meg det lille venn. Dette er bryllupsbildet vårt. Og om du ser godt etter så kan du se at dette egentlig er et sort-hvitt bilde som er malt over av fotografen for at det skulle bli finere. Fotografer i gamle dager var kunstnere!" Hun snakker rolig og setter seg godt til rette, for rekken med fine gamle rammer over sjenken er ganske lang. "Og det er min mor og min far. Her ser du farfars mor og far der de står stolte utenfor sagbruket sitt. Her er farfars bror. Her er Egilbror. Dette er et bilde av Tante Therese`s datter som jeg hadde hos meg i mange år."




Jeg vet hva som kommer. Det siste bildet er på oppløpssiden og det faller en pussig stillhet over farmor. Hun forsvinner litt og blir noe stram i ansiktet. Så tiner hun opp og ser på meg og smiler i det hun sier: "Og nå skal vi kose oss med kako og kroka" (Cheese Doodles).

Farmor var den som lærte meg å stryke pers i bukser. Hun viste med verdien av å ha god kavring i hus og hun kokte verdens fæleste kakao :) Men den var farmor sin og vi drakk den med andakt alle mann :) Hun var ikke bare koselig og snill, min kjære farmor. Hun kunne innimellom være det stikk motsatte. Klokken var 15 når hun hadde sagt 15. Ikke 5 på eller 5 over. Hadde hun invitert til middag, kledde man seg til middag. Hun var losjemedlem på sin hals og fremsto som en blek, liten dame med hele familiens ben i nesa.

"Neitakk, Osvald er forsynt" sa hun ofte, farmor. Hun hadde kontroll på det meste. Andre setninger jeg forbinder med henne er "Hm; - er du no så sikker på det" og det betød at enhver form for diskusjon eller glødende samtale var over og hun la lokk på det hele. Hun sa også "Du snakka som ein annleggsslusk" om jeg bannet og hun hentet hendene mine, la dem over dyna, strøk over dem å sa "Pene piker sover med hendene over dynen". Farmor sa også ting som "Det blir ingen hjem av det du holder på med" til min mor. Hun kallte min mormor for "Fru Hansen"; - ikke fordi min mormor fortjente en Fru-tittel mer enn noen andre, men fordi at på denne måten kunne min farmor holde en litt synlig avstand og vise en viss forakt for "almuen" fra bygda som levde helt vanlige liv.

En gang var vi sammen alle 4. Farmor, mormor, mamma og jeg. Vi snakket vel om min ungdom og min framtid. Famor hev seg inn i samtalen med stor iver og sa: "Når du skal ut i verden, så er det mange som vil komme inntil deg. Mange vil benytte seg av deg, ja regelrett utnytte deg. Da finns det en god huskeregel. Tenk bare at du har en krone mellom knærne og den må du for ingenting i verden miste. Tenk alltid det". Her ville en samtale i hvilken som helst annen familie naturlig fadet ut, men ikke i min... Mormor reiste seg og lot som om hun hadde en mynt mellom knærne. Så tittet hun på farmor og så sa hun noe sånn sirka sånn: "Mellom knærne??? Men da er det da bare å gjøre sånn!!!" sa hun og snudde kroppen og satte stussen i været. Ja, til og med farmor måtte le. Det var veldig komisk og et minne ble skapt for all fremtid. (Det hører med til historien at min mormor er en meget respektfull dame som har vært gift med morfar i snart 60 år.. men hun er full av humor og spillopper)

Da min mor skilte seg fra min far fikk hun en ring av farmor. En gullring med en rød sten i. Den er helt nydelig. Farmor bar den alltid i et kjede ,sammen med en medaljong, når hun skulle pynte seg. Til jul, konfirmasjoner, bursdager og feiringer husker jeg veldig godt å se min farmor i hennes flotte kjoler og disse smykkene rundt halsen.

Medaljongen fikk jeg da hun døde. Det hadde hun bestemt slik. Jeg fikk endelig en oversikt over det hele. Bildet på veggen da jeg var 6, ringen, medaljongen; - hele farmors liv var en stor kjærlighetssorg.

Hun fikk ringen en dag, tidlig på 1900 tallet, de satt under treet sitt en sommerdag sør i Nordland fylke. Han skulle ut på reis og hun fikk ringen på fingeren som en lovnad og trøst. Et håp om bedre tider og en hverdag sammen der de skulle stifte familie og elske hverandre. Hun var lykkelig da, farmor. Hun ble aldri lykkelig igjen. Hun ble tilfreds men lykken ble oppbrukt der under treet i Nordland.

"Jeg skal bære deg med deg hver dag til vi er sammen igjen" sa hun og holdt rundt medaljongen med høyre hånd, der hun bar den vakre ringen.



Han kom aldri tilbake. Han har ikke noe navn. Han døde ute på reis.

En fremmed som allikevel har vært en stor del av mitt liv, min farmors liv. Han hang på veggen, fint innrammet, sammen med hennes og farfars familie. Han hang rundt halsen og var med i alle festlige tilsteldninger. Han satt på fingeren da hun bodde på sykehjem, fremdeles som et symbol på en lovnad og et håp.

Jeg håper de er sammen nå og at de titter ned innimellom og smiler når de ser på oss. Jeg håper de er sammen alle tre. Farmor, farfar og kjærligheten.

Takk for å vise meg hva det betyr å være lojal farmor.

(Bilder er av den aktuelle medaljongen som ligger på en av notatbøkene jeg kjøpte hos Berit sin lille nettbutikk)

19. jan. 2011

Et nattbordsprosjekt! Takk til "Maleriet Fargehandel"!!!!

Min kjære mor klarte å redde 2 stk slike fra containerdøden:


Egentlig er de jo ganske ok sånn i seg selv, men de passet ikke helt inn til den bruken jeg hadde ment for ett av dem da... nemmelig som avlastningsbord til min lenestol :) hihi... der jeg kan sette flasker og grøt og ha bleier og våtservietter og medisiner osv....

Jeg funderte egentlig en god stund på hva jeg ville gjøre med dem.... og fant ut at jeg skulle lufte tankene mine til de fantastisk flinke malingsdamene på Maleriet Fargehandel og snakk om fantastisk respons!!!
Ikke bare imøtekom Heidi meg på mine tullete ideer, men hun hadde en fantastik løsning på det og sendte meg det jeg trengte så fort som fy!

Dette er ikke bare snakk om god service, men jeg vil heller kalle det en blogglandia-frynsegode rett og slett! Jeg er dypt takknemmelig og glad for at denne kontakten oppsto... for i dag har jeg nemmelig benyttet meg av den igjen... hihihihi...

Her er i alle fall det foreløpige resultatet... jeg er ikke fornøyd med skuffen, så den skal jeg gjøre litt om på...

Malingen er det størstetrollet mitt på 15 som har stått for i romjula :) Så det ble et skikkelig samarbeidsprosjekt dette :)

Ja? Noen som syns noe? hihi

Ha en deilig kveld....

16. jan. 2011

Pimping av IKEA-pult.... :)

Ja, som jeg har sukket litt (meget moderat sukking selvfølgelig) over før så er min mann og jeg, altså Trollfar og jeg, som olje og vann når det kommer til interiør... ja... forsåvidt egentlig sånn ellers også men i alle fall når det kommer til interiør...

Olje og Vann kan være skjønne sammen Bilde: Flickr by Anxo Resua

Ordet "gammelt" for meg er noe helt spesiellt, vakkert, nostalgisk og minneverdig. For han er det bare gammelt... avleggs... tullete å ta vare på.

Så.... hvordan da å møtes på halvveien....? Si det... ikke vet jeg, for her er det diskusjoner (ja, for vi krangler jo ikke... alle våre samtaler er meget pedagogiske og i orden både teoretisk, praktisk og filosofisk) hver eneste gang vi skal ha noe nytt eller ommøblere eller male eller whatever....

I alle fall så var min mann ute "på laupen" (på farta) her nylig og kom hjem fra IKEA med verdens styggeste pult til mellomtrollet.... Jeg kan vanskelig forestille meg at det er mulig å anskaffe noe styggere enn dette:
Det er liksom ingen tvil om at den døra og skuffene er oransje eller? Jeg får lyst til å rive meg i håret og hyle vettu, når han kommer med slike stolte innkjøp... ja.... forresten... det hører med til historien at rommet til mellomtrollet går i blått rødt.... oh yeah.... passer helt perfekt med orasje da :)

Men mannen er jo flink da, som i det hele tatt tenker på at gutten skal ha en pult.... så KUDOS til han for det... selvfølgelig!

Nå holder jeg på å pimper denne pulten da... så det er mulig å ha den i hus. Vet ikke helt hvordan jeg skal gripe det ann men jeg har no begynt med noe så får vi se hvordan det blir :)  Innlegget om det ferdige resultatet kommer snart "To a blog near you" :)

Ha en småvidunderlig dag, skjønne damer!

14. jan. 2011

Egendesignet headder :)

Jeg har headder-problemer og klarer ikke å finne en løsning jeg er fortrolig med.... så i dag har jeg prøvd å designet en .....
Hva syns du om den nye?

Nå skal jeg prøve å bevege meg litt bort fra den sorte bakgrunnen... men jeg lover ingenting hihihi...

Ha en god dag!

Hilsen Mor til Troll :)

13. jan. 2011

Dagens frokostsamtale med mellomtrollet på 2 1/2

Jeg vant en giveaway hos Snuskebassa, der jeg fikk en Snuskeluciabass som absolutt skal være oppe hele året :)
Akkurat nå står den på farmors kjøkkenvekt ved siden av kjøkkenbordet.



Dagens frokostsamtale:

Jeg er herved benevnt som M (mamma) og Mellomtrollet på 2 1/2 som A (fordi det er en bokstav)


Språket er noe forskjønnet, slik at eksempelsvis "fædda oppi pikke" blir oversatt til "flyve oppe i taket" , sant?



A: Hva er det? (Peker på luciasnuskebassen jeg vant)

M: Det er en snuskebass

A: Hmmm en snuskebass ja. Den er veldig stor.

M: Syns du den er stor?

A: Ja. Og den kommer hit i dag. det kommer 2 store snuskebasser hit i dag.

M: Hit? Som i inn hit liksom, i huset vårt?

A: Ja. Og de skal flyve i taket å bare være store.

M: Akkurat. Ja, de må vel få kaffe når de kommer da.

A: Nei. Snuskebasser drikker ikke kaffe.

M: Å? Hva drikker de da?

A: De drikker melk og spiser sylteagurk vel!!

M: Ja, selvfølgelig.......


hihihi.... så nå vet dere det!

Snuskebasser drikker melk og spiser sylteagurk og de driver å reiser på besøk til folk for å bare se skremmende store ut å fly i taket dems :)

11. jan. 2011

Småsteik er det beste han vet (Novelle)

(Illustrasjoner scrappet av meg)

Etter endel henvendelser føler jeg meg nødt til å understreke at mine noveller aldri er helt biografiske. Noen kan være bygd på en følelse jeg har kjent en gang, andre kan være bygd på observasjoner. De aller fleste er en smeltedigel av resultater etter å ha "stått på opptak" gjennom et helt liv og egne erfaringer.... Jeg lover, når en novelle er biografisk, vil dere skjønne det :)

Novellen:

Hennes intellekt tilsier at det ikke er mulig, men henens hørsel spenner ben under intellektet og bekrefter det hun tror. Åndedrett kan bråke. Noe helt uforklarlig mye også. En pust som går ut og inn oppleves til hverdags som lydløs, men når man sitter inne i et skap, bak noen lange festkjoler og pene sjal høres pust ut som 16 bulldosere på tur over en humpete veg.




Hun hører at han setter seg på sengen og banner. Egentlig høres det mest ut som mumling og for et utrent øre så kunne det kanskje til og med hørtes ut som nynning faktisk. Men det er banning. Om bulldoserne nå ikke vekker dyret i han igjen så skal han snart kle av seg sokkene for så å lukte på dem før han kaster dem i hjørnet bak soveromsdøra. Så skal han gå mot den hvite speilkommoden der hun oppbevarer sminke og hårpynt. Der skal han se seg i speilet, betrakte ansiktet sitt og banne mer. Da banner han over at han syns overflaten er rotete, støvete, uorganisert, stygt, gammelt eller en kombinasjon av alle disse. Mest av alt banner han fordi dette er et møbel som betraktes som hennes og det er et faktum som irriterer dyret i han.

Etter at han har bekreftet at han ikke har noen varige men i sitt eget ansikt etter situasjonens påkrevde fysiske gemeng, vil han komme til å smile og deretter kle av seg resten av plaggene før han går i dusjen. Det er ikke trygt å puste før han er i dusjen. Mange ganger, før hun lærte seg dette, gikk hun ut mens han satt på toalettet eller barberte seg eller satt i lenestolen på badet å hørte på radio mens han røykte. Det må unngås.

Vannet i dusjen renner. Hun slipper bulldoserne ut. Hun løfter en hånd opp til ansiktet for å kjenne etter hvor ille det er denne gangen. Det kjennes ille ut. Og hun vet at selv om det føles som sikkel som renner fra munnen så er det ikke det.... det er varmere, tykkere, smaker beskere.



Hun vet at hun snart skal få en oversikt over det hele. Hun skal snart ut av skapet og begynne krisehåndtering. Skjule spor, både på seg selv og på huset. Tenke ut alle slags mulige dekkhistorier om det skulle komme spørsmål. Ringe mamma for å snakke om helt vanlige normale ting så hun ikke sanser at noe er galt. Riste sengeklær og le høyt med vinduene åpne så naboene tror de har missforstått bråket for noen minutter siden. Åh.... denne gangen må hun ikke glemme å ta angrepille. Bærer ansiktet lite preg av hendelsen, må hun hente i barnehagen. Hun håper det. Må han hente i barnehagen etter en slik runde, blir det ikke lenge til neste gang.

Skapdøra åpnes.

"Kom deg ut" sier han.

Hun kommer seg ut å forbanner seg selv fordi hun ikke kan klare å være grasiøs og elegant en eneste gang. Ikke engang nå. Hun vet hva hun skal gjøre nå. Hun kler av seg og stiller seg foran speilet. Venter. Han sitter på sengen og ser på henne. All verdens forakt og fornedring finnes i hans øyne.

"Ja? Du liker å se sånn ut forstår jeg?" Stemmen hans er fremdeles utålmodig og hun er redd for at han ikke er ferdig. Han løfter hendene og peker på stedene der hun bærer bevis fra hendelsen.

"Nei" svarer hun og ser ned i gulvet. Det må støvsuges. Der inne i hjørnet ved nattbordet er det noe smuler eller støv eller kanskje det er.... småstein? Hun skal ta seg en runde der når hun har lagt ungene så det ikke vises noe når han kommer hjem etter pokerkvelden.

"Jo, kjære, det gjør du. Hadde du ikke likt det så hadde du ikke sett ut sånn og det vet du. Jeg er ikke en mann som gjør min kone noe, sånn helt uten videre, sant?"

"Nei du er jo ikke det"

"Nettopp. Men det er klart at en mann kan du strekke til grensen hans men ikke lengre. Og dette har vi snakket om så mye, så ofte og i 7 år har jeg prøvd å lære deg hvordan jeg vil ha ting. Men du lærer bare rett og slett ikke. Du klarer ikke å ta imot det jeg sier til deg. Du er ikke i stand til å vise at det jeg mener og sier er viktig for deg"

"Beklager"

"Det er for sent med beklager og unødvendig med unnskyldninger! Det eneste jeg sier til deg er at du skal gjøre ting slik du vet jeg liker. Verken mer eller mindre. Det er liksom ikke slik at jeg ber deg om å løpe opp fjelltopper liksom. Jeg vil ha en kone. En helt vanlig kone som bryr seg om meg, som kan å ta seg av huset og barna. Det er vel ikke å forlange særlig mye, syns du?"

"Neida"

"Klarer du å oppføre deg som en helt vanlig kvinne tror du?"

"Ja"

"Så.... kle på deg nå og stell deg. Det er rotete nede. Jeg skal hvile meg litt og så kommer jeg ned til middag klokken 16" Han ser på henne en stund, hadde hun ikke visst bedre ville hun trodd det virkelig var et tiendedels sekund av anger hun så lyse der bak i de mørkebrune øynene hans. Noe annet enn sinne, forargelse og desperasjon er det i alle fall. Han ser nesten varmt på henne i det han kommer mot henne, stryker henne over pannen for å fjerne noe hår som sitter fast og sier "Jeg henter barna i dag".



Hun smiler og sier "Takk" i det hun går ut av soverommet og inn på badet der hun alltid har et nytt skift klart i skapet. Han vet det. I badespeilet får hun en konstatering på at det helt riktig er hans tur til å hente barna. Hun vasker seg, dekker seg til med både klær og kremer og går ned for å rydde stuen. I det hun kommer inn i rommet, retter hun på bryllupsbildet av de to. Hun smiler og stryker sine fingre over leppene hans. Mange følelser går igjennom henne. Savn, sorg, tristhet, håp, fortvilelse. Etter å ha dvelt i noen sekunder der ved bildet, går hun i fryseren å henter oksekjøttet. Hun er glad for at hun har mikrobølgeovn så hun får tint kjøttet fort.

Småsteik er nemmelig det beste han vet....

10. jan. 2011

Tusen takk alle som er innom :)

Jeg skulle egentlig lage et sånt "skulle ønske dere vet hva dere betyr"-innlegg, men det gidder jeg ikke for jeg er ikek så flink til å skrive sånt uten at det blir enten klisjeaktig eller bare våvet og vulsjært på noe vis da sjø.... så derfor gjør jeg det enkelt..... og takker alle for at dere bruker av deres tid her inne hos meg.


Vit at jeg blir VELDIG glad for hver eneste kommentar jeg får og for hver eneste gang jeg ser at noen har valgt å legge seg til som følger her inne, uten at jeg har gitt bort annet enn mitt skrevne ord! :)

Jeg kommer sterkere tilbake på bloggen ganske snart... men i jula og frem til nå har hverdagen vært fyllt av .... ja... nettopp hverdag og lite/ingen tid har blitt satt av til pc og egendyrking :) Så nå har egoet fått hvile såpass lenge at det snart er på tide å finne det fram kjenner jeg :) hehe...



Narsiss speiler seg og beundrer sitt eget speilbilde i vannet :) Han hadde nok vært blogger om han levde i dag ;) hihi

Jeg leker med ideer om noveller..... men jeg skulle ønske meg å skrive en novelle rundt et tema som DU bestemmer..... Hva ville du lest om?

Trollmorklem!

4. jan. 2011

Slik var 2010 for meg

Jeg skal prøve å fatte meg i korthet, selv om det rett og slett ikke faller meg naturlig i det hele tatt :)


Januar, Februar, Mars og April kan jeg oppsummere med:

Veldig gravid, veldige smerter, nytt hus og en beskjed til vår gamle utleier.

Mai,
på Trollfars bursdag skjer det fantastiske at et 5 kilo stort lykketroll ser dagens lys!
Juni og Juli
Desverre ble dette vanskelige måneder for oss alle. På slutten av Juni ble jeg veldig, veldig syk og ble akuttinnlagt med blodforgiftning og fullstendig nyrebekkenbetennelse med blokkerte urinveier. Crp er 400 ved innleggelse. Operert 4 ganger på like mange dager og sendt fra sykehus til sykehus. Dramatikk. Da jeg våknet etter 1 døgn på overvåkningen på sykehus nummer 2 får jeg vite at Lykketrollet mitt er innlagt på samme sykehus. Han hadde hatt 2 pustestopper og lå til observasjon. Bare noen uker gammel stakkar liten. Det er kanskje overflødig å si at verden raste litt rundt meg da. Men i dag har vi det ganske så bra :) Vi takker Gud for det. Ellers så klarte jeg å gjennomføre konfirmasjonsfest for størstetrollet i Juli, på hytta. Jeg husker ikke så mye av den dagen rett og slett, men jeg husker at jeg fikk mye hjelp! :) Og storegutten min var så fin altså! :)
I slutten av Juni hadde vi også en 15-årsdag og i begynnelsen av Juli en 2 års dag.... så jeg kan trygt si at ytterpunktene var godt representert disse månedene :)

August
Rekreasjon, prøve å komme meg. Jeg har en skrekkelig husk på denne tiden. Det ble nok litt for mye narkose på liten tid og påkjenningen til kroppen var nok ganske så stor så det tar tid å komme seg tilbake til normalen.
Jeg begynner å blogge for å trene hodet... og tror ikke at noen kommer til å lese noe av det jeg skriver noen gang, men overraskende nok så fikk jeg både kommentarer og følgere.
Jeg var (og er) mer enn glad for at jeg faktisk har følgere. Ofte er det tanken på følgerne som gjør at jeg blogger... og jeg trenger å blogge for å holde hodet i gang her :) Så takk kjære lesere!

September
Og jeg blir innlagt til ny operasjon. Denne gangen ser det faktisk ut som at jeg har blitt helt bra!!! (Bank i bordet) Jeg sliter litt med vondt i nyrene men de er jo stukket hull i flere ganger så det er klart det er vondt der...
Om du enda leser her så har jeg en oppfordring til deg:
ALDRI kimse av en urinveisinfeksjon eller blærekatarr. Det blir IKKE bedre i morgen....

Oktober
Jeg ble en Cherry! Wow.... NOEN (Ikke bare noen men selveste Huldra) syns jeg var ok :) Jippi!!!!
Helt gratis gir jeg også bort mitt aller beste interiørtips
Og så publiserer jeg den første novellen "Hun skulle ha vært lege, Sohelia"
Og jeg skriver om flere typer ÆRE, blandt annet om æren som ligger i å gi god Kundeservice
Ja og ikke minst så begynner jeg med å kaste meg inn i NIB sine utfordringer... Denne gangen om "min favorittloppe"

November
Her er innleggene med aller mest oppmerksomhet EVER på bloggen :) Og de klikkes på ENDA av en eller annen grunn... :)
Desember
Jul jul og jul og novelle nummer 2

Ja..... det ble min kavalkade...... Takk alle skjønne engler her inne... for at dere tar dere tid til å lese, kommentere og følge meg. Virkelig.

Måtte vi alle få utav 2011 det som er ment for oss.

Trollmorklem

1. jan. 2011

Julegaver, ny fotograf og ellers bare Allers

ÅÅÅÅ mine julegaver i år var bare helt overvidunderlige. Jeg har ikke hatt en sånn juleaften på lenge!
Det var forresten veldig bra fordi jeg var så sliten da vi satte oss med gavene at jeg ikke visste om jeg ville klare å pakke opp noe som helst :)  Nei, jeg sier det ikke for å få sympati, kun for å situasjonsskildre.

Men here I go... et lite bilderas over noen gaver

Finnes det noe vakrere enn noe som er laget til DEG fra den du elsker?


Frokostene i julen ble "bærre lekker" med nye dekktallerkener!

Trollfar vet å mykgjøre en gammel Trollmor :)

Vi har i tilegg fått masse heklede duker fra mamma og heklede kjøkkenkapper fra mormor! Jeg har ønsket meg det sååååå lenge! Næææ som jeg gleder meg til våren! :) Da skal gardinene opp! Eller før våren... kanskje i morgen allerede? :)

Ellers så har mellomtrollet fått like mye dilla på å ta bilder som sin mamma :) Så jeg måtte lage en liten collage av hans underverker av noen fotografier som ble tatt i julen :)



Som nevnt før har ikke vi det skjeve tårn i PIZA akkurat her men vi har det skjeve tre i trøndelag!


Ha deilige dager og så håper jeg at dagene er snille med dere! Selv er jeg glad for at det røde nå er over og at vi nå kan begynne å glede oss til våren. I dag eller i morgen skal jeg pakke ned den siste fluesoppen og noen røde stearinlys og så er jeg klar for å vaske ut julen rett og slett. Den er deilig og vi trenger den mens den står på og jeg koser meg fælt men når treet begynner å ry og jeg ikke kommer til der jeg vil pga pynt og styr, vel da.... er jula over for meg :)

klem fra ho Trollmor
(som har forstått at det er "in" med sånn kavalkade og skal lage en sånn etterhvert :) )

Nib - nyttårsutfordring

Jeg kaster meg på enda en runde jeg :) Selv om jeg igjen føler at jeg like gjerne kunne latt være... kanskje NIB burde dele opp utofordringene i klasser, så kunne jeg stille i de som er "alternativt begavet" ;) hihi

Her er i alle fall nyttårsbordet i Trollkroken!

Jeg er stor fan av "vi tar det vi har og så er vi kreative" så løperen i midten er aliminiumsfolie. Det har jeg brukt ved mange anledninger på festbord. Jeg var glad for å kunne fjerne alt rødt nå og liker sølv og hvitt til nyttår... og krystall selvfølgelig :) Vi drikker ikke alkohol her i huset, men mozzel er såååå godt i krystallglass :)



Kanskjee kjenner igjen premien jeg f på hennes giveaway? Armbåndet jeg har pyntet stetten på det ene glasset med? :) Glassene kjøpte jeg for 14 år siden på det som den gang var samvirkelaget der jeg bodde :)
Amaryllisen holdt på å takke for seg så jeg knertet de skjønne blomstene av den og satte dem i glassene og egentlig hadde jeg lyst til å ha bare de som pynt for de er så vakre syns jeg :)

En sten med englevinger fra Panduro. Noen julekulehjerter fra noen år tilbake som jeg aldri har brukt på treet men som passer fint til slike dekorasjoner. :) Glitteret fulgte med i en pakke med kuler... jeg bruker ikke sølv på treet så .... da må man bruke det til noe annet :)


Serviettene fikk jeg som ekstrapakke fra Hilde Heimdal (pluss en wallsticker) da jeg bestilte noe småtteri her før jul! :) Dette siste bildet er et sånn "underveis"-bilde :)

I alle fall damer; Et fremgangsrikt nytt år ønsker jeg dere alle! Måtte året gi skjebnen rom til å jobbe fritt og måtte vi alle oppnå den suksessen vi har behov for.

Ha deilige dager! 

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...