Da jeg var 14 var min "gjeng" satt sammen slik:
Meg på 14, Inger på 17 og Ann Kristin på 15 1/2 (og du?.....det halve året der var usedvanlig viktig altså....) . Vi var liksom et trekløver da, noe vi fortsatte med til Ann Kristin ble full på sydentur (MED foreldre altså) og spydde på min designerkjole (designet og kreert av min mor men helt og fullt en hvit og lekker designerkjole ;) ).
Ok... så.... da jeg var 14, som sagt, satt vi hjemme hos Ann K og filosoferte over livet og fremtiden.
Vi var sikker på at Ann K skulle få 1 barn sent i livet, fordi hun kom til å ha det så travelt med å være yrkesaktiv fremragende journalist at hun ikke ville ha tid til barn. Hun skulle visst få dette ene barnet med en mann fra Skjeberg som jeg nå ikke klarer å huske :)
Inger skulle få mange mange barn.... minst 4! Og hun skulle bo der i bygda og brodere perledukker til alle jentene som ville ha. Hun skulle få en mann som var skikkelig rik og som skulle kjøpe en gullring med 7 diamanter til henne, for uten slikt blir man rett og slett ikke lykkelig, må vite.
Jeg... jeg skulle få 3 barn. En jente og to gutter. Jeg skulle bli skuespiller og være noe stort i landet. Så skulle jeg bli lei av kjendismaset å flytte til Frankrike for å få fred og ungene mine skulle ikke kunne snakke Norsk når de kom på besøk til besteforeldrene hjemme i bygda. Jeg kan ikke huske om det ble snakket om noen konkret ektemann for meg gitt....
Ann Kristin ble aldri journalist og som sagt husker jeg ikke engang navnet på han der karen hun skulle få barnene sine med.... Hun fikk 4 barn på rappen og innimellom tok hun lærerskolen desentralisert og flyttet til et sted der det er luftig og fint mellom husene for å si det mildt.... Og mannen hennes ble en vi aldri hadde kjent... men som var fra denne luftige plassen da :)

Inger fikk 1 barn. Hun bor riktignok der vi spådde men hun fikk aldri denne gullringen hun trengte for å bli lykkelig. Inger og jeg skrev en kontrakt på dette den gangen. At innen sånn og sånn skulle vi ha en sånn ring på fingeren ellers kom jorden til å gå under (eller noe lignende). Da Inger ble 40 for noen år siden hadde hun fremdeles ikke fått en sånn ring, så hun fikk min. For meg betød ringen minner fra en tid jeg ikke vil huske, så den gjorde seg mye bedre på hennes finger :) I dag har Inger faktisk gjort det meget bra... hun har en god jobb og er fast ansatt. Hun har hus og hjem og lever der alene sammen med sin skjønne datter.
Så meg da.... jeg fikk helt riktig 3 barn. Men det ble 3 troll. 3 gutter. Den første med fotballvegring, den andre med fantasisk høy ropestemme og den tredje er uvurderlig flink til å slå ting på andre ting så en av tingene knuses og han putter da delene i munnen. Flotte kvaliteter her altså.
Skuespiller ble jeg desverre ikke og det syns jeg er dumt. Jeg skulle veldig gjerne ha vært skuespiller. Eller sanger. Eller begge deler :) Men jeg slapp i alle fall unna det der med å måtte rømme landet på grunn av alle de fæle papparazzia da... hihi...
Men jo... jeg har faktisk bodd i utlandet i mange år jeg. Og jeg har også vært i Frankrike noen ganger. Men nei, jeg har ikke bodd der som en diva i eksil :) Og min mann..... ja.... selv om jeg ikke ble skuespiller så bærer jeg på en dramatikers hjerte og INGEN skal ta fra meg at ikke jeg er tøff nok til å satse alt på 1 kort! For her var det forelskelse ved første blikk og så..... vel.... ballet det på seg da... :) Og her sitter vi :)
Hvor mange barn skulle du få og hvordan skulle ditt liv bli? Og er det noe som ligner på slik som det ble?