Viser innlegg med etiketten tankespinn. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten tankespinn. Vis alle innlegg

21. juli 2012

Når ble MILF et kompliment???

Gooood sommer (les: grønn vinter)


Først, hva er MILF? Jo det er noe som er blitt "in" å si til modne kvinner som har født barn. Det er en forkortelse for "Mother I`d like to f*ck".






Jeg har hatt dette på avstand siden det kom på banen for en tid tilbake men husker godt at jeg syntes det var skrekkelig den første gangen jeg hørte det. Men noen syns dette "står til lands" og liker å si dette til kvinner, nærmest som en hedersbenevnelse. Og det finnes også kvinner som syns det er kult å ha bli benevnet som en ..... 


"Hei du! Du er en mamma jeg vil p*le!" 


Nå har det kommet på banen også varianten for menn, DILF.... der man bytter ut "mother" med "dad". ... 

Hvor er det komplimentet ligger? 


Per def: 
(utt -man>g; frå fr, eigl sm o s komplement)
rosande omtale, godord gje, få k-

Om man ser bort fra at selve ordelaget i MILF er stygt, og man sa det på en fin måte, for eksempel: 
"Du er en morsfigur som gjør at når jeg ser deg får jeg lyst til å legge deg ned å ha samvær med deg" så er dette fremdeles ikke et kompliment, det kan ikke under noe slags omstendighet kalles for et. 


For at noe skal kunne defineres som et komliment må nødvendigvis en annen persons egenskaper og/eller atributter benevnes. 


1) Å være mor er ikke et kompliment ; å være en GOD mor ville vært det. 
2) "JEG VIL" er definitivt ikke et kompliment.. det regner jeg med du er enig i, 
3) F*CK er så langt unna et kompliment som det er mulig å komme. 


Summa summarum.... hvordan skal det kunne bli et kompliment at "jeg har lyst til å gjøre noe" ? 






Jeg vil foreslå for alle menn at dere finner noen givende ord å si til kvinnen dere vil komplimentere. Mangler du eksempler på dette lister jeg opp noen under som helt klart kommer inn under kategorien komplimet. 


Jack Nickolson sa: "You make me want to be a better man" 
Trollfar sa "Jeg skulle ønske alle barn hadde en mor akkurat som deg" 
Anonym sa "Når jeg berører deg er det som om det er du som berører meg" 


Googlet noen som ligger på topp: 


"Jeg kunne snakket med deg hele natten"
"Jeg liker hvordan hjernen din fungerer" 
"Du ser helt nydelig ut" 




--------------------------------------------------------------------------


Men aller aller mest liker kvinner å høre noe som er personlig, om OSS, noe vi har gjort som har fattet din oppmerksomhet, noe vi har på oss som du VIRKELIG syns er fint, noe vi ER som du VIRKELIG liker... 

Eksempl på dette kan være en gang i begynnelsen av mitt forhold til Trollfar, så spurte jeg det som mange kvinner spør "Hvorfor ble du forelsket i akkurat meg?" og han svarte "Du var ikke som noen jeg hadde sett eller snakket med før, du var akkurat den jeg hadde håpet skulle dukke opp en gang. Du satt annerledes, snakket annerledes, lo annerledes, hadde annerledes humor... du var bare rett og slett den jeg håpet skulle komme en dag". 


Nei... dette var ikke et kompliment på mitt utseende (selv om jeg fikk det også selvfølgelig) men det er DETTE som sitter igjen hos meg, fordi det var ærlig og rett fra sannhetsrommet i han.  

Si noe om det som skjer inne i deg når du deler tid med kvinnen. 


Og er det slik at du akkurat har møtt en moden kvinne som du ønsker å ........... ja......"dele tid med" så finn noe pent å si! Ikke si til henne at hun er en MILF..... det er ikke så mange av oss som tar det som et kompliment :) 


Lykke til og kos deg :)
Alle bilder er googlet
post signature

26. mars 2012

Får du NOK blomsterbuketter?

Jeg får aldri nok :)

Her om dagen fikk jeg en nydelig bukett fra Trollfar.
Den vil jeg dele med deg, for å takke deg for at du er innom å leser det jeg enn måtte finne på å skrive.

Ha en god dag!
post signature

24. mars 2012

Kunstnerpersoner

Jeg er en sånn kunstnerperson.

Litt gal, litt kjedelig, periodeeremitt og idemyldrer. For å trekke ut noe.

Van Gogh`s selvportrett fra galehuset
Nå har jeg vært inne i en periode der tankene har surret rundt prosjekter, hva/hvordan/når jeg skal lage hvasomhelst; ideer for månedsvis ja mulig årsvis fremover har poppet opp som sopper i hodet.

I slike perioder er jeg eremitt. Jeg vil ikke, orker ikke, må ikke GJØRE noe praktisk og lurt i de periodene. Jeg lager middag og vasker klær fordi jeg MÅ, for at ungene skal ha rene klær på seg.... men jeg kunne gjerne ha sittet i min lenestol eller i horisontal i senga eller på en knaus eller i fjæra noe sted. Med tankedøra vidåpen og inspirasjonskista klar til oppfylling.

Jeg liker ikke å bli forstyrret i slike perioder. Og det meste i hverdagslivet trivielle tilstand forstyrrer meg....

Alltid i slike perioder tenker jeg på de store kunstnerene vi kjenner som virkelig var gale og jeg sender noen ganske så sympatiske tanker til deres sjelefred. Van Gogh; Picasso; Da Vinci...... Believe me.... jeg fortsår dere! hihi

Men så kan man etter noen dager eller et par uker se tilbake på perioden da, som jeg gjør nå.... og så ser jeg alt det produktive som kommer ut av dem. Se vesken i forrige innlegg. Og denne:
Man må vel legge godviljen til for at en ullbukse skal komme inn under kategorien kunst, men for meg gjør den det.... fordi det er et kunstnerstykke for meg å ha fått det til! Og fordi at jeg nå har begynt på genser.... også den første... og fordi og HER kommer poenget......

Mens jeg har sittet med blikket ned i ulla; ble det født en person i meg. Han er ikke snill og han driver med grusomme saker som han skjuler. Han ber meg om å fortelle om hvordan han viser seg fram og hva han forteller, så hovedpersonen i en historie ble født denne perioden. Hva det blir av det vet jeg ikke, men han er født og han skal dokumenteres med at jeg skal begynne å lage en disposisjon for hans historie og få den ned på papir.... eller rettere sagt ned i ei Wordfil :)

Er det ikke utrolig hva som kan komme ut av plagsomme perioder :)

Er du en kunstnerpersonlighet?
post signature

20. mars 2012

Man blogger mindre når......

.... man er syk

Har det travelt.........

Har mye besøk fordi man blir 40 år omtrent på denne tia.......

Er inne i en kreativ boble...............

Der man kan for eksempel finne på å sy kule vesker:
Jeg fikk helt blod på tann så jeg kjenner lukten av epla kanskje...... får se hvor kreativ jeg klarer å bli utover våren her.... med alt det andre som også skjer :)

Ha en god dag småpiker!
post signature

3. jan. 2012

HUff... jeg er visst voksen!!! **skremt**

Tenk å få være så heldig å få oppleve å holde et stjerneskudd for aller første gang ......


Å sitte å se på at mamma`n din tryller på kjøkkenet og lager noe fantastisk morsomt som du faktisk får lov til å spise!!! 

Jeg er absolutt ingen supermamma, mest sannsynlig ligner jeg ikke på en sånn en engang. Men mine barn elsker meg så betingelsesløst, gedigent og genuint uansett.

Å se Lykketrollet på 1,5 våkne nyttårsaften og lure på hva dette bråket var... ta han opp og la han se pappa og 2 brødre stå ute i kulda å sende lys og smell opp i lufta... hvorpå han ble stor i øynene i 3,5 sekund; spurte meg om det var pappa som var der ute, noe han fikk bekreftende svar på... han spør etter puta si og ber mamma om å bli med seg til sengs :) 

Mellomtrollet på 3 som er så gammel at han forstår det flotte med raketter.... og se hans voldsomme glede over å få se på eventyret på himmelen! 


Og det som er aller aller rarest å tenke på er at det nå er JEG som skal skape alle de minnene for mine sønner som mine foreldre skapte for meg... det er en skremmende og overveldende tanke. 

Når mine sønner blir voksne og skal sitte med en kvinne i armkroken og dvele over barndommen så er det de tingene jeg bestemmer meg for å gjøre NÅ de skal snakke om. 

"Åh... jeg husker så godt hver eneste nyttårsaften da jeg var liten... da pleide vi å.... " 

eller når de blir syke så skal de tenke på da jeg kjøpte Cola og bøker til dem og spurte dem hva de aller aller mest hadde lyst på.... 

eller at hver nyttårsaften så knuser vi og spiser pepperkakehuset ........


Tenk.... det er ikke for meg noen skal skape minner og tradisjoner... det er JEG som har ansvaret for å skape koselige sådane for mine..... huff..... jeg er visst voksen!
post signature

19. nov. 2011

Det kommer dager etter disse

Det stilletiende hyl, det uendelige hverdagsbrølet som bare vil opp og fram men som ikke har en plass. Ikke er fortjent en plass. Ikke er fortjent i det store og det hele.

En voksende følelse av å ha blitt overmannet etter en lang tid med kamp, svette og tårer for noe du tror på; - noe verdt å kjempe for. Overmanning på et sted i livet der overmanning ikke hadde sted og rom verken i tanker eller i hverdagen. Men uansett og like fullt er følelsen av å ha blitt nettopp det sterk og pulserende. Som en varm og rund lyd som setter seg i ørekanalene og ikke går bort, men heller til stadighet minner deg på nederlaget, avmakten, avskyen.



Repetisjonen av samtalene igjen og igjen og igjen og igjen.... jo mer jeg tenker på det jo mer uforståelig blir det. Konklusjonen sitter som en ball med hard ikkefordøyd klump imellom symfysen og solar plexus. Der sitter den og håner meg og alt jeg står for. Mine verdier, mitt liv, min kompetanse, min integritet og verdighet. Håner ved å rekke tunge til meg og gi meg smerter mitt i sitt eget indre. For selve konklusjonen tåler mer smerte. Mye mer smerte.

Hvem var det som bestemte at et enkelt menneske skulle avgjøre framtiden til et annet ved å synse? Ved å formene noe om menneskets liv; tuftet på 9 år med nesen i lærebøker. Ikke et langt levd liv med tilsvarende erfaringer og plattformer, men teori. En teoretiker skal bestemme hvordan et enkelt menneske skal ha det resten av det menneskets sitt liv. Fordi det står så i den store kloke boken. Den KLOKE boken, den som har makt over alt og alle. Den som utdanner spesialister som stenger døra til mennesker som vil gå igjennom åpne dører. Dører som fører til et bedre liv, et lettere liv, et tiltrengt liv.



Det opprinnelige brølet får bopel i meg noen minutter, bare for å gi selve brølet en viss aksept på at den er berettiget plassert og at styrken er intet mindre enn akseptabel. Men brølet får lov til å vike plass for standhaftighet og styrke. For bestemthet og trygghet. For rettferdighetssans og kampmot.

Jeg skriver ned mine ord i, forhåpentlig vis, riktig rekkefølge og sender dem avsted til en person over de andre. En person som får lønn for å lese mine ord, blandt annet. En person som også har lest den kloke boken, men som forstår forskjellen mellom teori og praksis i livet. Som sitter i en posisjon som er større enn lignende posisjoner og som er pålagt å se med mellommenneskelige øyne samtidig som h*n ivaretar den helsemessige biten. Ja. Ordene mine skal få reise dit. Til h*ns pult og rom. Der h*n kanskje har sine egne hverdagsbrøl å bære på og dermed kan kjenne igjen mine.

Jeg håper at denne personen har lest den kloke boken for en stund siden, slik at h*n har hatt tid til å bygge plattformer å sette sin teori på. Det vil komme med til gode. Om Gud vil og være holder seg.

Takk for tiden og stunden.
Det kommer dager etter disse.

post signature

5. nov. 2011

Tid for ettertanke og filosofering.....

Jeg kan jo selvfølgelig begynne med å beklage alt mulig rart..... feks at jeg ikke har laget innlegg som jeg har lovet å lage, at jeg ikke har skrevet om flotte saker jeg har fått kloa i via blogglandia, at jeg ikke har vært flink nok til å kommentere, at jeg ikke har vært flink nok til å følge opp alt her inne.....

Jeg kunne også skrevet om alt jeg BURDE ha gjort; som å sendt premiene i min giveaway til de rettmessige eierne; som å skrive om kjempekule ting jeg har fått; skrevet lange og givende kommentarer inne hos hver enkelt av dere.....

Men jeg gjør ikke det.... orker ikke.... det blir for masete og klisjè tror jeg... så jeg bare går rett fram samme hva jeg støter på og prøver meg med en liten forklaring... på ALT..... :)



Verden datt litt i hodet på meg den 10.10.11; da psykologen fortalte meg at jeg aldeles ikke kan noe om livstilsendring og ernæring. Jeg har ikke kommet meg helt opp etter det rett og slett.
Hver dag er nå en kamp for å overbevise meg selv om at denne hjernekrymperen ikke er i det rette.

Aldri har jeg møtt mennesker som har begrenset meg. Jeg har vært heldig i livet og fått lov til å bli sett og hørt der jeg har vært. Jeg har blitt respektert selv om jeg er en noe spesiell art av menneskeheten... jeg har mine egne meninger og de står jeg på og jeg er ikke redd for så veldig mye annet enn mormor og Gud....

Jeg skulle bli nesten 40 år og i en situasjon der jeg var totalt avhengig av hjelp for å se og kjenne igjen det mennesker før meg har kalt overmakta.... sårbar, liten og med en smerteklo i brystet måtte jeg erkjenne at mennesket som skulle hjelpe deg ikke engang aner hvem du er. Ikke bare det men når du sier "BLÅ" så hører hun "RØD"..... hvordan skal jeg vinne?



"Hvor mange brødskiver kan du spise når du spiser mye da? 20?"

"Hvor mange middagsporsjoner spiser du da? 4-5?"

"Sånn før mens og sånn da; hender det at du spiser 3-4-5 sånne store sjokoladeplater?"

Spørsmålene hennes var hel uvirkelige for meg; de hadde ingen verdens ting med meg å gjøre og jeg kunne ikke svare annet enn nei og prøve å forklare at overspising ikke er MIN årsak tl fedme..... men hun hadde allerede bestemt seg og visste allerede at jeg hadde et matproblem i den enden der.

Jeg sier: "Jeg prøver å fortelle deg at jeg ikke har et problem med mat!!!"

Hun svarer: ........ (smilende) "... men da skal jeg snakke med en kollega her så ringer jeg deg....."

Jeg sier: "De spørsmålene du stiller og alt det vi har snakket om nå i 2.5 timer er om fortiden min, som ligger mange år tilbake i tid! Ingenting av det vi har snakket om tilhører nåtiden"

Hun svarer: ..... "Som sagt så skal jeg snakke med min kollega og så ringer jeg deg"

Jeg ringte inn til kirurgen for å høre hva de hadde skrevet i min epikrise fra Psyk.... og der står det kun:
"Anbefales ikke kirurgisk inngrep fra et psykiatrisk ståsted"

De trenger ikke begrunne det mer de der..... "fra et psykiatrisk ståsted"...... som om jeg var et kasus.

Å kjempe imot overmakta på denne måten er totalt utmattende. Jeg er veldig sliten.



Jeg ringte kirurgen igjen....... ansvarsperson på avdelingen sa: "Nå har jeg sørget for at den andre psykologen har fått en lapp med beskjed om å ringe deg; så da gjør han det i løpet av dagen" ......
Det er over 2 uker siden.

Vi er små små brikker i den store sammenhengen.... og ingen av oss har noe som helst å stille opp med når det kommer til psykologer. De har gått mange år på skole for å forstå MIN hjerne.... for... jeg forstår den jo ikke....

Som jeg sa til psykologdamen som ga meg avslaget: Du har gått på skole for å lære om hodet mitt; så du forstår alt. Jeg har bare levd livet som gjorde at man fikk behov for å lage lærebøker til studiet du har tatt.... så hva vet jeg?


Jeg klarer meg jeg. Jeg er en hard nøtt. På mange forskjellige måter. Men noen ganger; som i dag.... så kjenner jeg at jeg er sliten og trøtt og jeg har bare lyst til å kutte ut hele dietten og bare gi opp.

Men jeg gjør det ikke... :)

Takk for at du leste.

post signature

4. nov. 2011

Hipp skvirrevitt bom bom :)

Ja, det var en barnesang fra da jeg var barn, for 347 år siden....

Takk for at du kom og takk for at du dro igjen; hippskvirrevitt bom bom :) Farfar og jeg pleide å synge den... og så hadde farfar noe så fantastisk som en platespiller. Noe mer magisk har ikke blitt oppfunnet siden den tiden... :)



Livet går sin vante gang damer... jeg spiser, lever og elsker. Nå for tiden elsker jeg mest faktumet av at min mor har kjøpt seg hus her jeg bor :) Det blir koselig for alle.

Ellers så går vekta sakte men sikkert ned og jeg ligger nå på 8,3 kilo i minus! Hey hey hey! :)
Lavkarbobloggen min finner du link til øverst til høyre om du skulle være interessert.....

Nå er det snart jul!!!! Jeg trenger gode og rimelige julegavetips! Gjerne håndarbeid!:)

Har du begynt med juleforberedelser?

post signature

31. okt. 2011

Hijab for dummies + takk :)

Takk for alle koselige kommentarer og hilsener fra dere. Dere skulle vært hermetisert så jeg kunne fått beholde dere til evig tid :)

En god venninne er daglig leder i MINOTENK og dette er en side du bør legge til favorittene dine å sjekke innimellom, for her kan du stå i fare for å lære en del og ikke minst utvide synsvinkelen bittelitt. Og det skader aldri.


Linda har skrevet om "Hijab for dummies".... jeg vil gi artikkelen litt vind; for det er mange tanker her jeg er enig i. Og så vil jeg at DU som leser sier noe om hva du tenker om hijab... og om du syns det er rett at en som bærer hijab skal begrenses på arbeidsmarkedet kun fordi hun bærer skaut på hodet? Hva kan du om dette skautet? Hva betyr dette skautet for deg?



-------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Artikkel fra Minotenk:


Debatten om hijab dukker opp med jevne mellomrom i mediebildet – noen ganger har vi det gående i ukesvis, andre ganger er det enkeltsaker. Dramatikken er imidlertid like påfallende hver gang.
NRK kjørte nylig en nyhetssak hvor det ble hevdet fra flere hold at såkalt “lang hijab” er en hindring for å få kvinner ut i jobb. Lunner kommune mener hijab river integreringsprogrammet deres i filler – at lang hijab, som særlig somaliske kvinner bruker, er et sikkerhetsproblem, bevegelsesproblem og hygieneproblem. 
Her kommer noen enkle, men grunnleggende poeng angående hijab og arbeid:
  • Kvinnene som velger å dekke mesteparten eller deler av kroppen sin på en slik måte at deres tilhørighet til islam synliggjøres er like forskjellige som alle andre kvinner. At de velger å vise deres tilhørighet til deres oppfatning av islam betyr ikke automatisk at de identifiserer seg med dine ideer om hva islam er og hvordan muslimer oppfører seg. Bli kjent med kvinnen bak klærne før du avgjør hva slags menneske hun er.
  • Kvinner som bruker stor og/eller lang hijab er klar over at det medfører begrensinger på arbeidsmarkedet og at en del yrker er uaktuelle hvis de ønsker å bære de samme plaggene eller ha samme grad av tildekking i jobbsammenheng. Det finnes samtidig en rekke yrker hvor det helt fint lar seg gjøre å bruke hijab uten hverken å være helsefarlig eller hemmet på noe vis.
  • Hijab er ikke uhygienisk – hvert i mot er det i mange yrker en fordel at håret ikke er løst. Lange hijaber tas av eller trekkes frem under toalettbesøk. Praktiserende muslimske kvinner vasker seg grundig gjennomsnittlig fem ganger om dager i forbindelse med tidebønnene og renslighet er en sentral dyd i alle retninger av islam.
  • Å blande seg bort i hva kvinner velger å kle seg med og hvorfor er utrolig frekt! Det er dobbeltmoralsk å oppfordre innvandrerkvinner til å frigjøre seg fra kollektivistiske tradisjoner, samtidig som man ikke anerkjenner deres individuelle preferanser i klesveien.
  • Det er mange reelle utfordringer forbundet med nyankomne innvandrere i tilpasningen til det norske arbeidslivet, men bruken av hijab er ikke et problem i seg selv med mindre man gjør det til et problem. Hvordan forventer man å legge et fruktbart grunnlag for en god jobbrelasjon hvis man legger som premiss at kvinnens valg av klær er et stort problem?
  • Still gjerne strenge krav til punktlighet, lojalitet og arbeidsmoral – men ikke degrader et menneske på bakgrunn av dine snevre tanker om noen klesplagg!
Linda Alzaghari, daglig leder i Minotenk


Bilde nr 2 er fra MINOTENK sine sider, det første og siste er googlet
post signature

30. okt. 2011

Om jeg skulle finne på......

... å forlate denne verden sånn plutselig, så vil jeg forsikre meg om at DU har fått muligheten til å se Atle Pettersen danse Paso Doble......

No comments needed.....


post signature

15. okt. 2011

Jeg forblir nok feit jeg...... :(

Jeg skulle jo til denne berømte psykologen..... og der har jeg vært.... og kom ut som et gedigent spørsmålstegn og kjente igjen ALLE følelsene som jeg hadde lest om at folk kan få av overmakta.

Dette er faktisk noe av det mest skremmende jeg har vært med på av overtramp i mitt liv. 

Jeg fikk da en nyutdannet skjønn pike med bekymrede bryn og flittig penn. Jeg har, som noen av dere kjenner til, traumer fra barndommen og ung voksen alder.... og hun grov og grov og grov og grov i dette...

Årsaken til at hun da grov i dette var for å finne svar på hvordan det går ann at jeg lever et normalt liv i dag som et helt menneske... for det burde jeg nok ikke etter psykologiens bøker. Jeg burde nok hatt både diagnose og langvarige opphold på klinikker bak meg. Men det har jeg ikke. 

Så ...... jeg har rett og slett klart meg for bra. Forstå det den som kan. Så.... psykologen kan ikke anbefale operasjon til meg akkurat nå fordi de ikke anser det som den beste hjelpen for meg.... De anså det beste for meg var å reise bort et par fylker lenger sør og være en drøy måned på kurs for å lære om ernæring.... Noe jeg selvfølgelig ikke kan fordi jeg har 2 små barn. 

Hva gjør jeg med det da? Spurte jeg... "Hmm... nei da må du snakke med fastlegen din da" .... var svaret og jeg har dermed fullført sirkelen og er tilbake akkurat der jeg startet for 3 år siden. 

Selvfølgelig måtte det være sånn at AKKURAT jeg måtte få en psykolog som har en avgangsdiplom det lukter trykksverte av i tillegg til en Freudiansk tilnærming til sitt fag slik at man aldri får lov til å bli ferdig med gammelt grums. Hjelper lite at man har levd fint og flott og uten annet enn husmorsutfordringer i 10 år..... Overmakta er overmakta... og har du først vært utsatt for langvarige overgrep så skal de da få lov til å komme tilbake å slå deg i bakhodet gang etter gang etter gang. 

Halmstrået nå er jo at kirurgen går forbi psykologen, men sjansen er nok ikke særlig stor. Hva i all verden sier du da, når en psykolog sier at "vi tror ikke at et kirurgisk inngrep er det beste for deg akkurat nå"?  

Som jeg sa til henne: "Klart! Dere skal jo vite det dere.... som har gått på skole i 9 år for å lære hvordan mennesker føler det. Jeg vet jo ingenting.... for jeg bare føler" 

Argumentet for at de ikke ville at jeg skulle ta denne operasjonen var da at det gikk så bra med meg og jeg hadde klart meg så fint at de var redde for at utfordringen etter inngrepet skulle rokke ved akkurat det.... 

Hvem kan krangle mot noe slikt da? 

Følg med i neste episode av "Trollmors smale sti som evig feit" 


post signature

29. sep. 2011

Bæsje-parlør i 8 kategorier :)

Utrolig så mange forskjellige bæsjer det finnes.... det vet vi småbarnsmødre. Og hver og en bæsj betyr jo forskjellige saker... det er liksom ikke grenser for hva vi leser ut av en brukt bleie altså!

Jeg har, men tålmod og tynget av stundens alvor, satt sammen en bæsjeparlør slik at barnevakter og andre utenforstående kan sette seg inn i dette noget ukjente kommunikasjonsverktøyet.

Jeg konsenterer meg i dag rundt de bæsjene som havner i bleier..... bæsjer som kommer i truser og utenfor disse krever en ny parlør.



Kategori 1
Vanlig bæsj
Lukter litt og blir bæsjet på vanlig vis og sier ikke annet enn at "nå har h*n bæsja". Man skifter og ferdig med saken. Fortrinnsvis etter å ha kastet bleien på et sted den ikke ligger å oser til far kommer hjem fra jobb... for DU kjenner nemmelig ikke lukten etterhvert. Det gjør heller ikke jevngamle søsken som var der i gjerningsøyeblikket. Men jeg kan så godt som garantere at far kjenner det når han kommer hjem.
Antall våtservietter nødvendig:
3-4

Kategori 2
Rosinbæsj
Bæsj etter et overfall på rosinboksen er mest sannsynlig årsaken til at de nå lager egnede bittesmå esker til barn. Rosinbæsj er våt, lukter gumba og har noen hele rosiner i seg som bare har gått igjennom systemet som Packmans i tarmene... jafs jafs jafs... de har blitt noe større og våtere med reisen.
Antall våtservietter nødvendig:
4-6

Kategori 3
Barnehagebæsj
Ja... dette er en spesiell bæsj. Når ungene begynner i barnehagen så begynner de samtidig med mye annet rart. Delvis på grunn av lange stunder der de får lov til å leke helt alene ute, uten konstant oppsyn. Ting som havner i munnen, og dermed finner veien til bleien kan være:
Sand
Fjær fra fugler
Gress
Stein
Formingsleire (blir fine farger av slikt altså)
Papir
Skruer
Plastikk.
Konsistensen på en slik bæsj blir egentlig veldig variert... men veldig ofte er den som en ansiktspeeling med sånne knudrer som man ikke får vasket bort i en fei. For sand i rompa er ikke kos og MÅ dermed bort... hvert korn... ergo:
Antall våtservietter nødvendig:
10-15


Kategori 4
Laktoseintoleranse og/eller eggeallergibæsj
Dette er en bæsj som representerer de fleste allergiske reaksjoner som slår seg på magen og dermed har sitt eget språk både i form av odør, tekstur og mengde.
Dette er en type bæsj som ofte havner flere steder enn kun i bleien. Senest i dag har jeg måttet bytte både bukse og sokker etter en inntreffelse av denne sorten. Den er veldig våt med kun enkelte partier der det ligner på fast innhold. Odøren er den faktoren som skuffer unna enhver tvil: Den trenger seg inn som syre i neseborene uansett hvor i huset ungen befinner seg. Dette er bæsjen du står klar å venter på skal bli ferdigbæsjet før noen i nabolaget tilkaller brannvesenet for gasskontroll!
I dagens tilfelle var denne kombinert med kategorien over. Såkalt kombibæsj.
Antall våtservietter nødvendig:
Her er det dusj som gjelder. Fra topp til tå! Men MÅ det regnes i våtservietter så snakker vi antall pakker!

Kategori 5
For-mye-yogurt-bæsj
Lukter som surnet, varm yogurt. I tekstur er den mellomvåt. Mengden er upåklagelig vanvittig og det er ofte ikke plass inne i bleien så den legger seg gjerne nedover lår og oppover rygg.
Har man, som meg, en bæsjeperson som kan SITTE å bæsje kan også bæsjen havne helt opp til nakken i enkelte tilfeller. Her kommer argumentet inn med at det er lurt at en vaskemaskin som ikke er i bruk er tømt for klær. Lukten i både dette og kategorien over krever umiddelbar handling.
Antall våtservietter:
mellom 1/2 - 1 pakke.

Kategori 6
Gullerotbæsj
En søt bæsj som er som kategori 1; vanlig og grei. Det som er unikt for denne bæsjen er de små orange dekorative bitene som kommer hele ut igjennom systemet. Har man da også vært kunstnerisk anlagt i tankegangen og gitt ungen litt erter samtidig kan det bli rett så koselig å møte synet der inne. Dette er en såkalt smilebæsj, fordi den får ofte mor eller far til å smile.



Kategori 7
BråtenSafeBæsj
Dette er nok en avlegs bæsj. Den kunne ha hett noe annet, men min erfaring tilsier at den heter nettopp BråtenSafe.
Når man er ute å flyr er det viktig å underholde barna sine og ofte har man da med seg en liten sekk med saker i som man kan bruke til dette formålet. Undertegnede glemte dette første gang hun og Størstetrollet skulle ut å reise. Ergo brettet vi spyposer og lekte med dem....
Da vi tok bæsjebleien den kvelden var det en helt vanlig kategori 1-bæsj med en etikett som sa "BråtenSafe" midt i stripa.
Antall våtservietter:
Som kategori 1.

Kategori 8
Klinkekulebæsj
Dette er en bæsj som sier: "Og her har vi en mor som ikke passer på å gi sitt barn nok å drikke ja... hmmmm". Den er hard og ser ut som klinkekuler i forskjellige størrelser, men i samme relativt kjedelige brunfarge. Ikke lager de lyd om de treffer hverandre heller. Og det kan hende de gjør for denne kategorien kommer ganske overraskende på. Man kjenner odøren av en kategori 1, legger alt til rette for et greit bleieskift, legger ungen på fanget eller i sofaen eller på stellebordet og åpner bleien. Om man da ikke følger med så triller bæsjeklinkekulene ut av bleien og der de passer minst... i fanget ditt, på gulvet, oppi en sprekk i sofaen eller hvorsomhelst. Den positive delen med dette er at de er lette å ta opp da. Stein harde og så ligger de å roper: "Heiiiii, se heeeeer! Tror du det er på tide å gi ungen din litt fiber og litt mer å drikeeee????"
Antall våtservietter nødvendig:
1 for syns skyld
3 til å plukke opp å vaske rundt deg.

Ja, det ble alt i denne omgangen fra Bæsjeparlørens verden.
Alle bildene er fra Hr Google.

post signature

5. aug. 2011

Hjemme fra hytta :)

Hytta er liksom et ord som så mange bruker, så mange KAN bruke og så mange har et forhold til. Men det er jo så forskjellig hva som er HYTTA for enhver av oss.
For Sjuskeline må reise flere timer med fly for å komme til hytta og kan sole seg hver dag hun er der, uansett når på året hun måtte finne på å dra.
Emmeline, på sin side, har en sånn interiørhytte som er sånn drømmehytte og som mangler bare den rette døra... der kan hun gå å stulle å stelle å kose seg blandt hvitt og blått og Greengate og mannens kaffekopper med ansikt på :)

Og så er det Trollmors hytte, som har en ganske spesiell historie, som jeg nå skal skrive om.



I år 2000 var jeg på påskeferie hos mamma i hennes hytte. Jeg og Størstetrollet. Så satt vi i påskesolen på en fjellknaus ikke langt fra mamma`s hytte og så så vi utover hyttelandsbyen. Der ser jeg et lite hus stå der alene. Som om det ropte på meg nedenfra ved fiskevannet og opp i fjellet....
"Hva slags hus er det der?" sa jeg.....
"Du, det er et gammelt vaskeri de bygde i 1960, så var det noeon som kjøpte det her på 90-tallet med planer om å lage bolig av det men de har ikke kommet seg igang med det enda" sa min mor.

For å gjøre en lang historie kort; eller en lang samtale kortere:

Fra påskefjellet ringte jeg eieren, som min mor tilfeldigvis kjente, og så sa jeg ca noe så arrogant som følgende:

"Du, nå sitter jeg å ser på huset ditt her i fjellet. Og så er det slik da, at det roper på meg så jeg må nesten få kjøpe det. Jeg gir deg 15 000 mer enn du ber om. Nesten uansett hva du ber om"

Og sånn ble det til. Jeg, som på den tiden var en ganske velholden dame (god utdannelse, god jobb, god lønn, lite husleie osv) ble hytteeier over en kopp krutsterk bålkaffe der oppe i påskefjellet.

Jeg visste nok ikke hvor mye jobb det skulle bli med dette vaskeriet. Inne var det 2 rom. Det ene var et stort rom som inneholdt et provisorisk kjøkken, "stue" og sovehjørne med en trollgammel divan som luktet mugg. Der kommer jeg da, alene med en astmatisk sønn og begge er allergiske mot muggsopp. IIIhhhæææ!
Det andre rommet var bare 4 vegger og et betonggulv med stoooore renner i (for vannet skulle renne ut i vaskeriet). Gipsveggene var fulle av gamle elektriske ledninger og diverse. En rivejobb der som tok dagesvis. Det fantes et hovedinntak med vann, altså hovedkranen i dette store rommet. Der kunne vi hente vann i små bakeboller, ikke større beholdere pga plasseringen av hovedkranen.

Slik levde vi da på hytta det første året mens vi, mellomtrollet og jeg og med hjelp av venner og familie, pusset opp og laget en hytte av vaskeriet :) Vi fikk laget bad, 2 soverom, ordnet et bedre kjøkken, samlet inn kopper og kar fra overalt, handlet både kunst og antikviteter.....

Så stolte vi var :) Enn at vi hadde en rød liten (80 kvm) hytte på fjellet da, VED et fiskevann og med hele familien rundt meg i hyttelandskapet :)

Så skjedde dette:

For å si det slik er det ikke så mange som har ertet meg for at jeg valget å betale en dyr og god forsikring på hytta nå i ettertid. Jeg fikk så godt som full dekning (20% fratrekk) og selv med denne dekningen kostet dette meg 200 000. I forbindelse med vannskadene jobbet jo termostatovnene på fullt og arbeidet kostet jo mye strøm, så dette halvåret betalte jeg kanskje 20 000 i strøm. 
Så ble jo alle gulv nye innvendig, halve hytta ble HELT ny innvendig og jeg valgte å legge opp vannet helt til kjøkkenet i denne forbindelsen og litt sånn småpusk. I tillegg tenkte jeg slik at når alt er nytt og flott innvendig; da kan man ikke ha eternitt-tak, sant? Så jeg byttet taket..... PIFF POFF lappene flyr! 

Så kommer det fine da :) NÅ begynner alt å ta form slik vi liker det. Trollfar er en kjempeflink handyman og han styrer på og fikser både inne og ute :) 

Nå har vi et ekte bad :) 

Der fine gutter kan vaske av seg blomsterengen om kveldene :) 

Vi har parkeringsplass til kjøretøy og dets truser

Soverom!!!!! 


Vi har en lesekrok

Ute er det nå ryddet for skog og fyllt opp og planert; klart for plen-såing

Luksus med selvplukket pålegg på fint service :) 

Og et fiskevann der gutter kan være i dype tanker så lenge de vil

Er det rart vi elsker hytta? 

Har du hytte? (Om du faktisk har lest så langt så kan du jo svare hihi) Eller har du et naust? En tenkesten eller et sted du går til for å finne fred? 

post signature

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...