Småsteik er det beste han vet (Novelle)

(Illustrasjoner scrappet av meg)

Etter endel henvendelser føler jeg meg nødt til å understreke at mine noveller aldri er helt biografiske. Noen kan være bygd på en følelse jeg har kjent en gang, andre kan være bygd på observasjoner. De aller fleste er en smeltedigel av resultater etter å ha "stått på opptak" gjennom et helt liv og egne erfaringer.... Jeg lover, når en novelle er biografisk, vil dere skjønne det :)

Novellen:

Hennes intellekt tilsier at det ikke er mulig, men henens hørsel spenner ben under intellektet og bekrefter det hun tror. Åndedrett kan bråke. Noe helt uforklarlig mye også. En pust som går ut og inn oppleves til hverdags som lydløs, men når man sitter inne i et skap, bak noen lange festkjoler og pene sjal høres pust ut som 16 bulldosere på tur over en humpete veg.

Hun hører at han setter seg på sengen og banner. Egentlig høres det mest ut som mumling og for et utrent øre så kunne det kanskje til og med hørtes ut som nynning faktisk. Men det er banning. Om bulldoserne nå ikke vekker dyret i han igjen så skal han snart kle av seg sokkene for så å lukte på dem før han kaster dem i hjørnet bak soveromsdøra. Så skal han gå mot den hvite speilkommoden der hun oppbevarer sminke og hårpynt. Der skal han se seg i speilet, betrakte ansiktet sitt og banne mer. Da banner han over at han syns overflaten er rotete, støvete, uorganisert, stygt, gammelt eller en kombinasjon av alle disse. Mest av alt banner han fordi dette er et møbel som betraktes som hennes og det er et faktum som irriterer dyret i han.

Etter at han har bekreftet at han ikke har noen varige men i sitt eget ansikt etter situasjonens påkrevde fysiske gemeng, vil han komme til å smile og deretter kle av seg resten av plaggene før han går i dusjen. Det er ikke trygt å puste før han er i dusjen. Mange ganger, før hun lærte seg dette, gikk hun ut mens han satt på toalettet eller barberte seg eller satt i lenestolen på badet å hørte på radio mens han røykte. Det må unngås.

Vannet i dusjen renner. Hun slipper bulldoserne ut. Hun løfter en hånd opp til ansiktet for å kjenne etter hvor ille det er denne gangen. Det kjennes ille ut. Og hun vet at selv om det føles som sikkel som renner fra munnen så er det ikke det.... det er varmere, tykkere, smaker beskere.

Hun vet at hun snart skal få en oversikt over det hele. Hun skal snart ut av skapet og begynne krisehåndtering. Skjule spor, både på seg selv og på huset. Tenke ut alle slags mulige dekkhistorier om det skulle komme spørsmål. Ringe mamma for å snakke om helt vanlige normale ting så hun ikke sanser at noe er galt. Riste sengeklær og le høyt med vinduene åpne så naboene tror de har missforstått bråket for noen minutter siden. Åh.... denne gangen må hun ikke glemme å ta angrepille. Bærer ansiktet lite preg av hendelsen, må hun hente i barnehagen. Hun håper det. Må han hente i barnehagen etter en slik runde, blir det ikke lenge til neste gang.

Skapdøra åpnes.

"Kom deg ut" sier han.

Hun kommer seg ut å forbanner seg selv fordi hun ikke kan klare å være grasiøs og elegant en eneste gang. Ikke engang nå. Hun vet hva hun skal gjøre nå. Hun kler av seg og stiller seg foran speilet. Venter. Han sitter på sengen og ser på henne. All verdens forakt og fornedring finnes i hans øyne.

"Ja? Du liker å se sånn ut forstår jeg?" Stemmen hans er fremdeles utålmodig og hun er redd for at han ikke er ferdig. Han løfter hendene og peker på stedene der hun bærer bevis fra hendelsen.

"Nei" svarer hun og ser ned i gulvet. Det må støvsuges. Der inne i hjørnet ved nattbordet er det noe smuler eller støv eller kanskje det er.... småstein? Hun skal ta seg en runde der når hun har lagt ungene så det ikke vises noe når han kommer hjem etter pokerkvelden.

"Jo, kjære, det gjør du. Hadde du ikke likt det så hadde du ikke sett ut sånn og det vet du. Jeg er ikke en mann som gjør min kone noe, sånn helt uten videre, sant?"

"Nei du er jo ikke det"

"Nettopp. Men det er klart at en mann kan du strekke til grensen hans men ikke lengre. Og dette har vi snakket om så mye, så ofte og i 7 år har jeg prøvd å lære deg hvordan jeg vil ha ting. Men du lærer bare rett og slett ikke. Du klarer ikke å ta imot det jeg sier til deg. Du er ikke i stand til å vise at det jeg mener og sier er viktig for deg"

"Beklager"

"Det er for sent med beklager og unødvendig med unnskyldninger! Det eneste jeg sier til deg er at du skal gjøre ting slik du vet jeg liker. Verken mer eller mindre. Det er liksom ikke slik at jeg ber deg om å løpe opp fjelltopper liksom. Jeg vil ha en kone. En helt vanlig kone som bryr seg om meg, som kan å ta seg av huset og barna. Det er vel ikke å forlange særlig mye, syns du?"

"Neida"

"Klarer du å oppføre deg som en helt vanlig kvinne tror du?"

"Ja"

"Så.... kle på deg nå og stell deg. Det er rotete nede. Jeg skal hvile meg litt og så kommer jeg ned til middag klokken 16" Han ser på henne en stund, hadde hun ikke visst bedre ville hun trodd det virkelig var et tiendedels sekund av anger hun så lyse der bak i de mørkebrune øynene hans. Noe annet enn sinne, forargelse og desperasjon er det i alle fall. Han ser nesten varmt på henne i det han kommer mot henne, stryker henne over pannen for å fjerne noe hår som sitter fast og sier "Jeg henter barna i dag".

Hun smiler og sier "Takk" i det hun går ut av soverommet og inn på badet der hun alltid har et nytt skift klart i skapet. Han vet det. I badespeilet får hun en konstatering på at det helt riktig er hans tur til å hente barna. Hun vasker seg, dekker seg til med både klær og kremer og går ned for å rydde stuen. I det hun kommer inn i rommet, retter hun på bryllupsbildet av de to. Hun smiler og stryker sine fingre over leppene hans. Mange følelser går igjennom henne. Savn, sorg, tristhet, håp, fortvilelse. Etter å ha dvelt i noen sekunder der ved bildet, går hun i fryseren å henter oksekjøttet. Hun er glad for at hun har mikrobølgeovn så hun får tint kjøttet fort.

Småsteik er nemmelig det beste han vet....

Hva er ære med en død kone?



Bilde scrappet av Trollmor

 Ja.... man kan lure seg på dette altså. Ære.... vi har jo ordet her i kalde nord men vi klarer ikke engang å fatte konturene av hva det er ære faktisk betyr for andre mennesker i andre kulturer. Og om vi aner omrisset av det så blir vi så kvalm, forbannet og triste at vi ikke VIL forstå mer. Takke Gud for det!

Jeg leste Mammadamens blogg i går kveld før jeg skulle sove.... og jeg fikk ikke sove. Dette med æresdrap og voldshandlinger som skjer med æren som fortegn er noe som engasjerer meg voldsomt. Jeg har enda ikke lest Robert Fisks artikkel som Mammadamen refererer til i sitt innlegg, men har store planer om å gjøre det i kveld.

Vi vet jo nok, uten denne artikkelen... vi vet jo at ÆRE er et begrep som finnes, brukes og utnyttes i stor skala. Selvfølgelig skal mennesker få leve etter æresbegrepet; jeg syns til og med det kan være fint og vakkert å se og oppleve familier som er opptatt av ære på en sunn måte der de definerer ære som livsverdier og hva som passer seg for familien og hva som ikke passer seg og innenfor de rammene er takhøyden stor og portene brede. Vakkert. Men et sted underveis har noen begynnt å missforstå. Hva i all verden er det som gjenoppretter ÆREN til en familie når en av medlemmene, fortrinnsvis en kvinne, blir brutalt drept av et av de menneskene hun satte høyest? Gjerne av en eller annen bagatell som ikke er mulig å fatte for oss andre...

Scrappet av Trollmor

Jeg vet ikke, jeg kjenner for dårlig til alle kulturer der æresdrap skjer, men jeg kjenner veldig godt noen kulturer der det skjer og det jeg kan konkludere med etter egen erfaring er at kunnskapsnivået til mennesker i slike kulturer ikke akkurat ligger på Høyskolenivå. Æresdrap skjer ikke i land der man har tradisjon for høy utdannelse for begge kjønn, demokrati og velferd. Men det skjer i land der man har hatt sterke, mannlige, ledere som har fått gått i bresjen for en kollektiv formening om hvordan hellige skrifter og gjerne andre tradisjoner skal tolkes og holdes ved hevd. En mann har ofte fått bestemme hva ALLE mener. "Den kloke mannen sier det jo så da er det jo sant"

"Vi kan ikke gjøre noe her oppe i nord..... " Å jo da det kan vi.... vi kan bygge broer der det lar seg gjøre, vi kan sørge for at våre barn viser til innvandrerbarn hva demokrati er, hvor viktig det er å gå på skole, å delta sammen med andre, vi kan sette oss inn i tradisjoner og kulturer som IKKE har så negative fortegn som temaet i dagens innlegg, vi kan slutte å være redd innvandrerkvinner og heller invitere dem, bli kjent med dem snakke med dem og la dem fortelle oss hva DE tror må skje for at det skal skje en forandring.
Mennene kan vi bare glemme. De har vært enerådene diktatorer over så lang tid at mange av dem påstår enda at "Våre kvinner er virkelig lykkelige, de kjenner ikke annet liv en dette og det er det eneste liv de vil ha". Vi må snakke med kvinnene, få dem på banen... prøve å spille ballen på deres banehalvdel og bli kjent med det skumle og redselsfulle..... kanskje bare kanskje finner vi nøkkelen til noe der inne i det ukjente?

Det er også viktig å huske på at æresdrap ikke har noe med religion å gjøre. Ingen av de hellige bøker verken tilrettelegger for, tilgir eller aksepterer drap av kvinner og ingen av de sammen bøkene sier noe om begrepet "Ære" i den forstand at det er kvinnen som er familiens ære og må derfor være mer enn ren, beskyttet, stille, urørt og hvis ikke så kan hun drepes.

Jeg har lest om en jente som har blitt drept av sin far fordi hun ville gifte seg med en hun valgte selv. Jeg har lest om kvinner som har blitt steinet til døde av en hel landsby fordi hun har blitt voldtatt og dermed er familiens ære besudlet. Jeg har i lokalmiljøet her i Norge hatt 2 tilfeller av æresdrap. 1 i Norge og 1 skjedde i utlandet.

Vi må slutte å tro at vi kan ta inn mennesker fra belastede land, gi dem et rom med tv og internett, klær og penger og POFF så er alt bra! Vi snakker her om menn som aldri har sett et bryst og som kommer til å gå forbi terasser og hager hver dag med damer som soler seg toppløse, de kommer til å sitte på kafeer og restauranter der kvinner har på seg mindre klær enn de prostituerte har i det landet de kommer fra.
NOEN må jo lære dem at når en dame soler seg naken i hagen sin så betyr det at......................... en dame soler seg naken i hagen sin. Punktum. Ferdig.

Scrappet av Trollmor

Huff jeg er veldig engasjert i temaet og jeg prøver å holde meg noe politisk nøytral her men det er vanskelig :)
Men at jeg IKKE stemmer FRP har jeg aldri tenkt å holde hemmelig :)

Dette er alvorlig damer!
Skriv et innlegg om temaet du også!

Heia Mammadamen!