Jeg har vært en særdeles dårlig blogger igjennom 2013. Ikke har jeg noe forsett om å bli en bedre blogger igjennom 2014 heller, men jeg har et forsett om å bli flinkere til å gjøre ting jeg liker. Sånn for meg selv. Uten at det kommer noen andre til gode enn meg :) Ego-ting der altså...
Dette medfører at jeg nok blir flinkere til å blogge, fordi jeg LIKER det jo :) Så sånn sett må jeg konkludere med at oddsene for at du får se mer av meg her inne i 2014 definitivt går i min favør.... eller din da, om det er slik at du liker å lese meg <3 nbsp="" p="">
3>
Julen kommer og julen går... og vettet består sånn ca. Selv har jeg kommet fram til at det er advent jeg liker MEST.... og julen er avslutningen. Nå har jeg begynt å pakke ned juleting og vil ha rene flater og lyse farger igjen :) Hva med deg? Når pakker du ned julen?
Jeg har mange ting å være takknemlig for fra 2013. Vi har hatt hele spekteret av følelser og hendelser men jeg skal trekke fram en eneste sak som jeg er aller mest takknemlig for:
Jeg har INGEN BARN i bleier!!!!
Kjære Gud, dette er ENORMT! Tusen takk!
Nå kan det bare gå oppover herfra. Velkommen 2014!
30. des. 2013
17. des. 2013
Å miste en venn ...
Det er litt vanskelig for meg, innimellom, å forstå at livet er i bevegelse. At ingenting med livet er statisk og fastsatt annet enn fødsel og død.
"Man vet ikke hva man har før man mister det"
Mennesker kommer og går, både de ikke-viktige og de betydningsfulle har en tid for å komme og en tid for å gå.
Å miste venner er vanskelig syns jeg. Noen forsvinner naturlig på grunn av avstand, interessekonflikter, statusfoskjeller osv mens andre kan forsvinne av årsaker man overhode ikke forstår men som man må akseptere. Jeg er genuint opptatt av at man ikke skal tvinge på plass noe som ikke vil være der. Det blir som å prøve å tvinge på plass en puslespillbrikke på feil plass. Om noen ikke vil være i min sfære så kommer jeg ALDRI til å tvinge noen. Det kommer ikke til å skje. Det vonde tar jeg for meg selv, alene. Og her <3 p="">3>
Jeg har nok mistet venner da jeg var yngre, men det husker jeg ikke. Det betød nok ikke all verden, for noen venner kommer og noen venner går, sånn er livet. Men den jeg mistet i voksen alder av årsaker jeg ikke kan gjøre noe med, har lært meg enormt mye om tap. Fra å ha daglig kontakt med henne til å få en kald skulder er vondt, vanskelig og det har endret meg. Jeg var fra før skeptisk til mennesker og deler svært lite av meg personlig, nå ble jeg enda mer lukket.
Skjebnen fungerer slik for meg at den sender meg lærdom når jeg trenger den, slik har det alltid vært. Jeg syns denne lærdommen har vært tøff. For det handler ikke bare om å lære at noen kan VELGE meg bort, men det handler om å lære at andre ikke legger like mye i vennskap som jeg gjør. At andre har lært om vennskap på en helt annen måte enn meg. Andre klarer faktisk å velge bort en venn med bakgrunn i vennens kontaktflate. Andre har ingen problemer med å mangle meg i sitt liv. Jeg betød ikke så mye som det jeg følte jeg gjorde. Jeg var ikke så viktig som jeg følte meg.
DET har vært en tung lærdom!
Nå er det ikke slik at jeg mangler venner, heldigvis, men det er engang slik at det er jo dette med å miste noen som sitter dypt. Og man har jo liksom aldri råd til å miste en venn. Spørsmålet mitt er jo om det da i utgangspunktet VAR vennskap, når det er så lett? Så enkelt?
Om jeg skal være ærlig er det en visshet som sitter igjen i meg og det er en omskrivning av ordtaket:
"Man vet ikke hva man har før man mister det"
Min versjon er:
"Man vet ikke hva man IKKE hadde før man mister det"
Nå er det en god stund siden dette skjedde og jeg holder på å komme over det..... så det er ikke sånn at jeg er trist nå. Men ettertenksom, klokere, litt mer isolert og avstengt også kanskje.
Livet er en underlig greie altså....
Livet er en underlig greie altså....
Bilder: Google
15. des. 2013
Trøski Rætt! Det e jo snart jul!!!
Da jeg skulle ta bilde av 3årstrollet som nettopp har tatt mandlene og har erstattet lussekatter med lollipopp slo det meg..... Å DÆVEN! Det er jul ..... om et par dager ..... uten å overdrive!
Så det var å kaste seg rundt å prøve å planlegge... og som alltid når jeg kaster meg rundt så skjer en av to..... enten så faller jeg omkull og blir liggende enten bokstavelig eller til sengs pga stress eller så tenker jeg samme tanken 500 000 ganger og kommer ikke videre.
Så jeg lander på at jeg bare rett og slett må være fornøyd med at jeg har noen å kose meg sammen med i jula og at hun derre jula kommer heeeeeelt uavhengig av mine fyllte eller ikke fyllte kakebokser.
Men tenk at jeg kan fylle en krans med mennesker som skal fylle min lille leilighet på jula.... og vi er bedt bort til familie på selveste julekvelden, så jeg kommer hjem til relative kaoskontrollerte tilstander om kvelden.
Det er lykke det! Det er første gangen på mange år at ikke jeg selv skal stå for det meste. I tilegg er jeg en anelse bedre form, så jeg har virkelig fått julegaven på forskudd!
Vi har det helt sikkert både rent nok, jeg har helt sikkert bakt nok og vi kommer til å kose oss masse!
Og sånn på slutten et lite tips til dere som har fått konjakkglass i gave som dere ikke bruker (for vår del er det fordi vi er kjedelige avholdsfolk): Bruk dem som vase til roser som nesten er ferdige med vaselivet, Klipp dem korte og sett dem i konjakkglass. Fint blir det også :)
Nisseklem fra mæ
Pst: Beklager dårlig bildekvalitet, men her i huset er det mobilen som tar bildene for tiden, fordi den er alltid nær meg.... Bær over med en småbarnsmor!
Så det var å kaste seg rundt å prøve å planlegge... og som alltid når jeg kaster meg rundt så skjer en av to..... enten så faller jeg omkull og blir liggende enten bokstavelig eller til sengs pga stress eller så tenker jeg samme tanken 500 000 ganger og kommer ikke videre.
Så jeg lander på at jeg bare rett og slett må være fornøyd med at jeg har noen å kose meg sammen med i jula og at hun derre jula kommer heeeeeelt uavhengig av mine fyllte eller ikke fyllte kakebokser.
Men tenk at jeg kan fylle en krans med mennesker som skal fylle min lille leilighet på jula.... og vi er bedt bort til familie på selveste julekvelden, så jeg kommer hjem til relative kaoskontrollerte tilstander om kvelden.
Det er lykke det! Det er første gangen på mange år at ikke jeg selv skal stå for det meste. I tilegg er jeg en anelse bedre form, så jeg har virkelig fått julegaven på forskudd!
Vi har det helt sikkert både rent nok, jeg har helt sikkert bakt nok og vi kommer til å kose oss masse!
Og sånn på slutten et lite tips til dere som har fått konjakkglass i gave som dere ikke bruker (for vår del er det fordi vi er kjedelige avholdsfolk): Bruk dem som vase til roser som nesten er ferdige med vaselivet, Klipp dem korte og sett dem i konjakkglass. Fint blir det også :)
Nisseklem fra mæ
Pst: Beklager dårlig bildekvalitet, men her i huset er det mobilen som tar bildene for tiden, fordi den er alltid nær meg.... Bær over med en småbarnsmor!
1. des. 2013
BØ sier Trollemor.....
Ja.... advent og jul er den eneste gangen vi er forhånsprogrammerte til å kose oss at jeg faktisk koser meg.
17 mai, festivaler og bygdedager kan du få billig for meg. Men advent og jul.... det er KULT!
Dagens frokost og første kalenderpakke <3 p="">
Jeg starter som oftest med å planlegge i hodet alt det nydelige vakre jeg skal skaffe meg for å gjøre jula heeeeeelt sånn svensk Madikken-jul vettu... jeg glemmer litt at jeg bor i en liten leilighet med felles oppgang med 3 andre familier og ikke har plass til å kjøpe en kommode til gangen.... enda mindre gedigne juletre og lignende artefakter som eksisterer i hodet mitt fra rundt 1 november.
Drømmen utelukkes tvert vi bærer opp eskene der alle de skjønne sakene ligger og sannheten går opp for en: DU HAR IKKE PLASS!!!! Alternativt: DU HAR FLYTTET FRA DEN STOOOORE LEILIGHETEN TIL DENNE LILLE!!! Og som et tredje alternativ: HERREGUD DU ER GAL!!!!
Men vi koser oss. Ja det gjør vi. Jeg jobber for det meste, mannen har eksamen, eksamensforberedelser eller ligger til lading for det meste. Ungene maser for det meste. Men vi koser oss. Jess!
Koser du deg? 3>
Jeg starter som oftest med å planlegge i hodet alt det nydelige vakre jeg skal skaffe meg for å gjøre jula heeeeeelt sånn svensk Madikken-jul vettu... jeg glemmer litt at jeg bor i en liten leilighet med felles oppgang med 3 andre familier og ikke har plass til å kjøpe en kommode til gangen.... enda mindre gedigne juletre og lignende artefakter som eksisterer i hodet mitt fra rundt 1 november.
Drømmen |
Realiteten |
Men vi koser oss. Ja det gjør vi. Jeg jobber for det meste, mannen har eksamen, eksamensforberedelser eller ligger til lading for det meste. Ungene maser for det meste. Men vi koser oss. Jess!
Koser du deg? 3>
22. nov. 2013
"Hei; Jeg er bittelitt invalid så....."
Takk for at jeg fikk lov til å flytte fra mine rutiner, mine innøvde normer, mine naboer, kjente, familie og venner. Fra lenestolen min. Jada, den var slitt men den var GOD! Alt som jeg har brukt år på å bygge opp. Takk skal du pinadø ha!
Takk for at jeg fikk lov til å slite på meg betennelser i alle slags sener, fester og ledd i forbindelse med flyttingen. Takk for at betennelsen i akilles-senen ser ut til å kunne bli kronisk, da vi ikke får bukt med den. Takk for F!
Takk for at jeg får lov til å levere unger i en NY barnehage i en NY by, der jeg ikke kjenner noen men er nødt til å begynne med "Hei, jeg er litt invalid jeg da, så jeg får ikke levert 5åringen nede i kjelleren HVER morgen" Og TUSEN takk for at jeg senere får fortsette med: "Jeg klarer ikke å få på meg sånne poser på føttene på morgenen, så jeg kan godt ta av meg skoene altså, men da må jeg ha en skoskje liggende der jeg tar dem av, så jeg får dem på igjen!!! Jeg kan godt TA MED en selv altså, jeg vil absolutt ikke være til bry....! "
Takk ,så innerst inni mørket som mulig, skal du få!!!
Takk for at man er overvektig når man blir tilbudt en barnestol å sitte på å ta en kopp kaffe i barnehagen! Dritgøy! Tror jeg ler meg ihjel!
Tusen takk for at BEGGE ungene har fått en utagerende trassperiode i forbindelse med flyttingen. Det kunne liksom ikke passet bedre! Det er såååååå gøy å hente unger i barnehagen, hilse på alle de andre NYE foreldrene, snu ryggen til for å kle på 3åringen for så å snu seg tilbake å finne femåringen liggende å stange hodet i gulvet mens han hulker fordi jeg ikke har hjulpet han først! Genialt! Takk! Jeg ble helt overgitt av glede! Og takk for alle situasjoner som kommer hver eneste dag som er varianter av denne i en eller annen form. En gammelmanns takk!
Og til sist vil jeg legge bort ironien å virkelig takke fra bunnen av hjertet mitt. Jeg ønsker virkelig å takke for at jeg har overlevd så langt! At jeg fremdeles har føtter å gå på selv om jeg går rart innimellom. At jeg enda klarer å stelle mine barn med mine armer. Lage mat og holde huset sånn ca i orden. Hva fremmede i barnehagen måtte tenke om meg er ikke så nøye. Jeg har de fineste under to tak uansett jeg <3 nbsp="">3>
Takk for at jeg fikk lov til å slite på meg betennelser i alle slags sener, fester og ledd i forbindelse med flyttingen. Takk for at betennelsen i akilles-senen ser ut til å kunne bli kronisk, da vi ikke får bukt med den. Takk for F!
Takk for at jeg får lov til å levere unger i en NY barnehage i en NY by, der jeg ikke kjenner noen men er nødt til å begynne med "Hei, jeg er litt invalid jeg da, så jeg får ikke levert 5åringen nede i kjelleren HVER morgen" Og TUSEN takk for at jeg senere får fortsette med: "Jeg klarer ikke å få på meg sånne poser på føttene på morgenen, så jeg kan godt ta av meg skoene altså, men da må jeg ha en skoskje liggende der jeg tar dem av, så jeg får dem på igjen!!! Jeg kan godt TA MED en selv altså, jeg vil absolutt ikke være til bry....! "
Takk ,så innerst inni mørket som mulig, skal du få!!!
Takk for at man er overvektig når man blir tilbudt en barnestol å sitte på å ta en kopp kaffe i barnehagen! Dritgøy! Tror jeg ler meg ihjel!
Tusen takk for at BEGGE ungene har fått en utagerende trassperiode i forbindelse med flyttingen. Det kunne liksom ikke passet bedre! Det er såååååå gøy å hente unger i barnehagen, hilse på alle de andre NYE foreldrene, snu ryggen til for å kle på 3åringen for så å snu seg tilbake å finne femåringen liggende å stange hodet i gulvet mens han hulker fordi jeg ikke har hjulpet han først! Genialt! Takk! Jeg ble helt overgitt av glede! Og takk for alle situasjoner som kommer hver eneste dag som er varianter av denne i en eller annen form. En gammelmanns takk!
Og til sist vil jeg legge bort ironien å virkelig takke fra bunnen av hjertet mitt. Jeg ønsker virkelig å takke for at jeg har overlevd så langt! At jeg fremdeles har føtter å gå på selv om jeg går rart innimellom. At jeg enda klarer å stelle mine barn med mine armer. Lage mat og holde huset sånn ca i orden. Hva fremmede i barnehagen måtte tenke om meg er ikke så nøye. Jeg har de fineste under to tak uansett jeg <3 nbsp="">3>
Abonner på:
Innlegg (Atom)