Jeg er forelske i hylla mi :)

Se her da :)

Bestilt etter mål og ønske fra den superflinke Fru Drivved som bor i bloggen 

SVUNNEN TID

Jeg kan anbefale både produkt og produsent :) 

Hva syns DU om min nye forelskelse? 

Mange slags reisebrev 10

Fredag og reisebrevdag! Som i dag ble lørdag og reisebrevdag!

I Bulgaria kan de mye rart. De er flinke til å male og skape musikk og ellers være kreatativ! Virkelig!

Ellers er de skrekkelig dårlig på å lage mat! Fyttikattensin.... smaker ingen verdens ting eller fryktelig stygt.... og saus er visstnok en annen restaurant lengre neddi gata har.... overalt!

Vel vel.... Jeg pleier alltid å snakke med drosjesjåfører når jeg er i utlandet, om hva som er verdt å se og ikke. Guidene er kjøpt og betalt så det de anbefaler er alltid det de får mest betalt for, så de gidder jeg IKKE å spørre.

I alle fall.... drosjemannen kjører meg og min gode venninne Lise langt opp i fjellet.... til et trollgammelt ektepar der. Vi var litt nervøse en stund... ukjent land, ukjent territorium, språk, vaner ja... i det hele tatt.. men eventyrlysten overvann det meste og vi satte ivei :)

Der oppe i fjellet fikk vi besøke disse helt vidunderlige menneskene. Kona hadde 1 frokosttann og en middagstann og det var hele tannbeholdningen  :) Mannen hadde noe mellom hendene som lignet et trekkspill. det hadde 2 toner. De kunne han spille på. Noe han gjorde. Hele tiden. I 6 timer.
Kona kunne 2 andre toner som hun lagde lyd med. Noe hun gjorde. Hele tiden.

Så fikk vi en omvisning på den "gården" da. De hadde en høne, en sau og en skilpadde. En SVÆR skillpadde. En sånn en som du blir overrasket over at faktisk er i stand til å komme seg fram i det hele tatt. Gedigen.
De hadde kål. Og Redikker. Og Salat. Og en zullion katter.

Og de hadde en uteplass. Den var fin, heldigvis. Så der satte vi oss ned. Vi ble først servert vann og noe som minner om uozo... arti.... dvs... den første flaska var arti... Flaske nummer 2 og 3 må jeg nesten referere til noen andre på.... mulig det dukket opp en flaske nummer 4 også... 6 timer er lang tid.

Vi fikk servert mat der hos den tannløse og smilende kona. Vi fikk egg fra høna (hvitt og gult) og så fikk vi egg fra noe som ikke var høne og det klarte vi ikke helt å spise (grønt). Vi fikk en suppe med masse gress som var helt fantastisk fæl. (Herav forsvinningen av flaske nummer 1). Så fikk vi en salat som var kjempegod. Så fikk vi gress igjen.... (Flaske nummer 2 måtte til) ja... og sånn gikk nå tiden der oppe i fjellet.

Plutselig står vi inne på soverommet til hun frokostdamen med hodet inni klesskapet hennes.... og kler oss opp i Bulgarske nasjonaldrakter med pengesmykker og det mer. Og vi lo og vi lo... Jeg tror det må være det mest komiske bulgarske soverommet jeg noen gang har vært på..... det eneste jeg noensinne har vært på, men komisk var det! Hæ? Om det kunne ha noe med mystisk antall flasker hjemmebrent å gjøre? Hmmmm..... må tenke på den du....

På turen hjem kastet min skjønne venninne opp i drosjen, jeg sovnet og turen innom tobakkplantasje og et marked ble derfor avlyst... pussig.

Jeg kunne avsluttet med å anbefale drosjesjåfører som guider, men du ser jo hva du kan havne opp i så jeg vet ikke.... gjør det på eget ansvar i så fall! ;)

Ser deg neste fredag da, til et nytt kvalmende reisebrev :)

Ps: Jeg bare MÅ tilføye at jeg i dag er helt avholds... mulig det er en direkte konsekvens egentlig nå når jeg tenker meg om :) hihi

ps2: Bilder fra Mr Google :)

Om å være feit - fra barnemunn :)

Mellomtrollet er jo 3 og jeg elsker den alderen! De begynner å tenke selv og ikke minst SI det de mener :)

Vi ligger i senga en morgen og jeg "klyper han" i magen, peker på navlen hans å spør om "Sjura har hakket hull i magen din"? Vi ler...

Så bretter han opp min nattskjorte og trykker meg på den absolutt ikke stramme/faste/lille/pene magen min...

Så kommer det:

"Mamma har ikke mage" sier han

"Å"? sier jeg "Hva har mamma da?"

Han: "Mamma har en sånn ...... stor en for å kose med å trykke på!!!" :)

Barn får til og med til å si at du er feit uten å såre deg dem :) hihihihi... kosevennen mamma sin :)

Premier i min giveaway! :)

Her kommer premiene i min GIVEAWAY.

Hæ? Har du ikke meldt deg på sa du? Skynd deg..... her er linken! 

Har nå noen premier klare... og alt etter om det blir mange eller ikke mange påmeldte legger jeg til premier sånn etter eget behag (er det ikke det som er pointet med å bestemme selv da på egen blogg? ;) )

Da er det bare å løpe ivei å skaffe seg lodd :) 

Mange slags reisebrev 9

Fredag og reisebrevdag! :)

I dag skal jeg ta dere med til London, nærmere en liten forstad til London som heter High Wycombe :)

High Wycombe

Min beste venninne i barn og ungdom, Inger, og jeg reiste dit sommeren 1987. Jeg var svært ung og hun var litt mindre svært, men fremdeles ung. Ja... de som kan å regne og som kjenner meg litt vet at jeg er født i 1972... så ja.. jeg var 15!

Jeg hadde spart mine konfirmasjonspenger og ville bruke dem til en reise (lur svært ung pike også vettu; godt oppdratt) og som sagt så gjort. Mens mine klassevenninner fremdeles satt å sparket i den überdyre kasettspilleren sin og ikke kunne ha på seg klærne de hadde kjøpt for et år siden for pengene sine (de var tross alt grønne, rosa, røde, hvite, gule, orange OG blå...... SAMTIDIG... og den moten varte ikke lenge for å si det mildt) så forsvant jeg i en småhovmodig røyk mot Oxford Street på ferie alene.

( tenåringsparlør: alene = uten de der trollgamle påhengene av foreldre)

Litt her var vi i stil og sånn... men som sagt mye yngre 

Vi trodde jo vi gjorde så ekstremt mye vi ikke hadde lov til! Jeg husker så godt den enorme frihetsfølelsen det var å være ute til 23!!!! Og det skulle vi jammen aldri si til noen altså!

Inger og jeg var rosa og hvite og nydelige unge piker. Og det er IKKE vår fortjeneste at vi ikke havnet i noe galskap noe sted, for makan til naivitet skal man lete lenge etter! Sa noen at de ville at vi skulle bli m ed bak i smuget der for å se på en fin hund..... ja, så trodde vi at vi skulle bli med for å se på en fin hund. Det ligger liksom på DET nivået da.... huffameg... grøss og gru... jeg forstår nå hvorfor Gud ikke sendte meg en datter!

Så var vi ut fantastisk sent da, klokken var sikkert over 22 på natta, og vi var på diskotek. Noe slikt kunne vi jo nesten ikke tro selv! Vi turte ikke å drikke alkohol da, for da kunne man jo få i seg alt mulig rart (hadde de sagt i bygda der vi kom fra før vi dro) så vi drakk bare brus, men hadde liksom ingen problemer med å gå ifra brusen på bordet for å danse og så drikke av den igjen etterpå.... for det var jo bare brus lizzm.... dum eller? (nå sukker jeg igjen, men skriver det ikke inn fordi denne historien har gode muligheter for å bli full av sukk).

Hjemme i bygda stengte ungdomsdiskoet i 22-tiden så når det begynte å nærme seg midnatt forsto vi vel egentlig lite av hvorfor de ikke stengte.... ikke var det så gøy heller.. så vi gikk ut for å vente på skyssen.
Der ute hadde de en innhengning og dette vekker alltid Inger; hun kommer fra gård og klarer å trekke naturlige paralleller mellom innhengninger og dyr.... noe JEG ikke gjør. Jeg ser et gjerde, hun ser hjemmet til en hest.... Folk er forskjellige.

Og hester var der. Og hestene kom da Inger begynte å snakke med dem. Sånn knikk knikk kååååmme vennen-heste språk som hun kan. Jeg sto å betraktet det hele, egentlig totalt uinteressert for jeg hadde blitt kastet av en hest et års tid før og skulle ALDRI nær en hest igjen. Inger derimot, hun ELSKET hester og fikk ikke nok av de flotte dyrene.

Så der sto hun da.... å kosesnakket sånn knikk-knikk-språk og kysset og strøk på disse engelske hestene og så begynte jeg å snakke da...mens jeg kastet på håret å brukte mye asså, vettu, liksom, ikke sant og skjønner du-utrykk mens jeg buset fram om så teit et diskotek der ingen ville snakke med oss og alle bare så på oss og vi ble alene på dansegulvet og ingen ville le med oss og nå ville jeg hjem for dette var kjedelig.....

Jeg hørte det tuslet litt bak meg og jeg snudde meg og der sto det en gutt. Han sto der så stille å så Inger der hun snakket og koset med hesten. Knikk-knakk-iloveyou-kisskiss-knikk-knakk.
Han skakker på hodet og ser helt og holdent ut som han har forsvunnet inn i en slags drømmeverden der han står. Han sukker dypt; smiler og sier til seg selv med dyp barytonstemme:

"Oh dear God! I wish I was a horse" 

God helg damer!  

Ps: Alle bilder er lånt fra Mr Google

Javel da, folket har talt, jeg suser ivei med en GIVEAWAY!

Litt likt sist og litt nytt ... men jeg skal sende ut 3 pakker i alle fall :)

Som sist så er disse pakkene hemmelige enn så lenge.
Oppdatert: Her finner du noe jeg har tenkt å gi bort :) 

Bildet over bruker du til å linke. 

Regler: 

1 lodd for å kommentere under. Her vil jeg du skal skrive hva du liker med bloggen min. 

1 lodd for å skrive et innlegg om Gi-borten på din blogg 

1 lodd for å linke med bildet over på din blogg

Husk å skriv hvor mange lodd du tar! 

Ingen lodd for å bli følger altså, denne gangen, fordi jeg vil at du skal følge med fordi du vil lese ordene mine, ikke fordi jeg skal kanskje gi deg noe :) 

Trekningen setter jeg til 1 Oktober. 

En skuffehylle :)

Nå er kjøkkenet snart ferdig. Jeg venter på 3 underskap og tilhørende benkeplate, et kunstverk som jeg har stor forventning til (kommer eget blogginnlegg om det senere) og jeg må foreta meg innkjøp av nettingkurver til hylleskapene.

Men nå har jeg laget hylla som skal over den rekken med underskap :) Hadde jeg ikke vært her inne i blogglandia har jeg nok aldri kommet på at skuffer kan brukes til hylle, men NÅ vet jeg det og ergo ble følgende kreasjon til:
(Dårlig mobilbilde, but you get the idea)

Hva syns du? 

Skuffa er forøvrig kjøpt på "Bruktbo" i Stjørdal :) 

Lurer på om jeg ikke skal smelle ivei med en.......

Giveaway snart jeg altså.... hmmmmm ..... hva syns du? 

Mange slags reisebrev 8

Hodet er ikke helt på plass etter alt den siste tiden, men kanskje en bare må venne seg til at vi forblir litt annerledes etter 22.7 ? Jeg tror på det, og derfor setter jeg igjen igang med mine reisebrev.

Jeg er en trønderjente, Nordtrønderjente.... da jeg var veldig ung for 100 år siden bodde jeg i Ytre Namdal, nærmere bestemt i Nærøy kommune. I Nærøy snakker man ikke helt sånn som andre trøndere gjør. Man sier ikke Æ, men man sier EG. Man sier ikke pose, man sier PÅSSI. Man sier ikke værendringer, man sier ÅVVABOLJ. Got the pic?

Når da en nærøyværing skal ut i verden, gjerne da til Tigerstaden er det ofte at man kommer opp i situasjoner som i ettertid blir komiske. Som i noen tilfeller der undertegnede selv har vært på tur.

I Oslo skulle jeg be om en ekstra pose på en butikk; vi hadde handlet noe mat og hadde fått for lite poser. Jeg sier det på den måten jeg kan å si det:

"Du, onnsjyll du damen, kan eg få en ækstra påssi?" 

Damen bak disken ser på meg, blir tom i blikket et par sekunder og så ser jeg at det begynner å rulle en eller annen slags form for tankevirksomhet laaaaangt bak der inne i øynene hennes.... så svarer hun med verdens største smil:

"Nei, vet du, det har vi ikke. Men vi har SorBits da, og det smaker nesten det samme!!!" 

Jeg takket nei altså... så ikke helt for meg hvordan jeg skulle få noen flasker Cola oppi en SorBitstyggis...

--------------------------------------------------------------------------

Nå skal jeg utlevere min beste venninne i ungdommen. Hun og jeg var i Spania og hun hadde blitt kjent med en flott ung gutt der nede. Det som ble utfordringen var språket selvfølgelig. Hun snakket fint engelsk og hadde gått på lynkurs i Spansk før turen så hun kunne å bestille mat, men ikke mye mer. Han, på sin side, kunne bare spansk. Og med BARE så mener jeg BARE. Det han kunne av engelsk begrenset seg til faste fraser som: "Jo verry botifol" og "Verry Fønny" og "Sexy Gørl" .....
Forøvrig så kunne han sangen "Jag vil ha deg i mørket hos meg" på svensk da.... men det låt som
"Jabi Jade imokkeho smeiii......"

I alle fulle fall så kom min kjære venninnne opp i en situasjon der hun ville så gjerne karakterisere denne ungen mannen "lur som en rev".... noe han mest sannsynlig også var...
Hun slet en stund i tankespinn og så kastet hun seg ut i en kombinasjon av kroppsspråk, engelsk, Norsk, Spansk og stundens alvor:

"You luring you.....(peke) eh......... YOU (Peke) eh...... Animalo........... eh....... Rojo....(rød)..... In the..... eh..... SKOG......... (her lager hun tre med håndbevegelser) .....eh.... BLANKO ON THE TUPPO!!!!" 

Å ja da.... jeg ler enda av det der :)

Ha en fin dag damer!

Du er mor, jeg er mor, hun er mor - la oss hjelpe!

Neida, det er ikke sånn at det går tomt for omsorg.

Parallelt med at våre hjerter fremdeles blør for de som er rammet av terror, løfter vi blikket og tar i et tak for å hjelpe en mor lengre sør i verden.

Gå inn på Care.no og velg deg en måte å hjelpe på. Og ja, vi har alle råd til noe.... 50 kroner er mer enn ingenting. Man bidrar med det man kan! 

Tanken på å måtte se sitt barn forsvinne litt etter litt og til slutt dø i dine armer fordi du ikke klarer å finne mat å gi det.... vel, vi klarer nok ikke engang å forestille oss konturene av den følelsen. Men det vi klarer å forestille oss er at 230 kroner i måneden vil i løpet av 1 år sette igang 12 kvinner i en låne og sparegruppe slik at de kan være med på å bedre sin egen fremtid.

Vi klarer å skjønne at med å gi 200 kroner holder vi 5(!) barn med livsnødvendig behandling for underernæring i 1 uke!

Det samme som jeg brukte på blokkbokser til mitt nye kjøkken, altså 450 kroner, er nok til å utstyre en familie på 6 personer med vannkanner, matlagingsutstyr, vannrenseutstyr, tepper, myggnett og såpe.

80% av flyktingene som kommer til flyktningeleiren i Dadaab er kvinner og barn! Vi kan ikke bare se på dette damer, her må vi brette opp ermene og gi de 50-lappene vi kan!

Mitt hjerte blør for disse barna, for disse kvinnene. Likeledes som det er mulig å elske flere mennesker på samme tid er det fullt ut mulig å bry seg om og ha omsorg for flere på samme tid.

Du kan gi ditt bidrag online på care.no
Du kan bruke kontonummer 1644.10.50082 og sette inn det beløpet du ønsker. 
Du kan ringe givertelefonen å gi 200 kroner på nummer 820 44 011

Til alle mine kjære følgere og bloggevenner :)

Blogganbefaling :) ... som om dere ikke leste denne fra før ;)

Passion 4 baking er en megablogg altså!

Og ikke minst med oppskrifter som vi vanlig dødelige kan prøve oss på!

Jeg prøvde denne oppskriften HER og resultatet ser du her:

De ble rett og slett for søte for min smak så jeg klarer ikke spise dem, men de er goooooode altså! 

Litt mer arbeid enn en pose fra Møllerens, det er sikkert, men arti var det! :) 

Hjemme fra hytta :)

Hytta er liksom et ord som så mange bruker, så mange KAN bruke og så mange har et forhold til. Men det er jo så forskjellig hva som er HYTTA for enhver av oss.
For Sjuskeline må reise flere timer med fly for å komme til hytta og kan sole seg hver dag hun er der, uansett når på året hun måtte finne på å dra.
Emmeline, på sin side, har en sånn interiørhytte som er sånn drømmehytte og som mangler bare den rette døra... der kan hun gå å stulle å stelle å kose seg blandt hvitt og blått og Greengate og mannens kaffekopper med ansikt på :)

Og så er det Trollmors hytte, som har en ganske spesiell historie, som jeg nå skal skrive om.

I år 2000 var jeg på påskeferie hos mamma i hennes hytte. Jeg og Størstetrollet. Så satt vi i påskesolen på en fjellknaus ikke langt fra mamma`s hytte og så så vi utover hyttelandsbyen. Der ser jeg et lite hus stå der alene. Som om det ropte på meg nedenfra ved fiskevannet og opp i fjellet....
"Hva slags hus er det der?" sa jeg.....
"Du, det er et gammelt vaskeri de bygde i 1960, så var det noeon som kjøpte det her på 90-tallet med planer om å lage bolig av det men de har ikke kommet seg igang med det enda" sa min mor.

For å gjøre en lang historie kort; eller en lang samtale kortere:

Fra påskefjellet ringte jeg eieren, som min mor tilfeldigvis kjente, og så sa jeg ca noe så arrogant som følgende:

"Du, nå sitter jeg å ser på huset ditt her i fjellet. Og så er det slik da, at det roper på meg så jeg må nesten få kjøpe det. Jeg gir deg 15 000 mer enn du ber om. Nesten uansett hva du ber om"

Og sånn ble det til. Jeg, som på den tiden var en ganske velholden dame (god utdannelse, god jobb, god lønn, lite husleie osv) ble hytteeier over en kopp krutsterk bålkaffe der oppe i påskefjellet.

Jeg visste nok ikke hvor mye jobb det skulle bli med dette vaskeriet. Inne var det 2 rom. Det ene var et stort rom som inneholdt et provisorisk kjøkken, "stue" og sovehjørne med en trollgammel divan som luktet mugg. Der kommer jeg da, alene med en astmatisk sønn og begge er allergiske mot muggsopp. IIIhhhæææ!
Det andre rommet var bare 4 vegger og et betonggulv med stoooore renner i (for vannet skulle renne ut i vaskeriet). Gipsveggene var fulle av gamle elektriske ledninger og diverse. En rivejobb der som tok dagesvis. Det fantes et hovedinntak med vann, altså hovedkranen i dette store rommet. Der kunne vi hente vann i små bakeboller, ikke større beholdere pga plasseringen av hovedkranen.

Slik levde vi da på hytta det første året mens vi, mellomtrollet og jeg og med hjelp av venner og familie, pusset opp og laget en hytte av vaskeriet :) Vi fikk laget bad, 2 soverom, ordnet et bedre kjøkken, samlet inn kopper og kar fra overalt, handlet både kunst og antikviteter.....

Så stolte vi var :) Enn at vi hadde en rød liten (80 kvm) hytte på fjellet da, VED et fiskevann og med hele familien rundt meg i hyttelandskapet :)

Så skjedde dette:

For å si det slik er det ikke så mange som har ertet meg for at jeg valget å betale en dyr og god forsikring på hytta nå i ettertid. Jeg fikk så godt som full dekning (20% fratrekk) og selv med denne dekningen kostet dette meg 200 000. I forbindelse med vannskadene jobbet jo termostatovnene på fullt og arbeidet kostet jo mye strøm, så dette halvåret betalte jeg kanskje 20 000 i strøm. 

Så ble jo alle gulv nye innvendig, halve hytta ble HELT ny innvendig og jeg valgte å legge opp vannet helt til kjøkkenet i denne forbindelsen og litt sånn småpusk. I tillegg tenkte jeg slik at når alt er nytt og flott innvendig; da kan man ikke ha eternitt-tak, sant? Så jeg byttet taket..... PIFF POFF lappene flyr! 

Så kommer det fine da :) NÅ begynner alt å ta form slik vi liker det. Trollfar er en kjempeflink handyman og han styrer på og fikser både inne og ute :) 

Nå har vi et ekte bad :) 

Der fine gutter kan vaske av seg blomsterengen om kveldene :) 

Vi har parkeringsplass til kjøretøy og dets truser

Soverom!!!!! 

Vi har en lesekrok

Ute er det nå ryddet for skog og fyllt opp og planert; klart for plen-såing

Luksus med selvplukket pålegg på fint service :) 

Og et fiskevann der gutter kan være i dype tanker så lenge de vil

Er det rart vi elsker hytta? 

Har du hytte? (Om du faktisk har lest så langt så kan du jo svare hihi) Eller har du et naust? En tenkesten eller et sted du går til for å finne fred? 

Englepiken hviler nå

Englepiken fikk en verdig markering i kirken. Så full av overbevisning og mot reiste hun til Oslo og Utøya. Og nå fyller hun oss med overbevisning og håp.

Overbevisning om at det kommer tider etter disse. Tider der vi skal samle oss om våre felles mål og verdier på tross av etnisitet, kultur og religion. Håp om at sammen skal vi få til nettopp det.

Mine tanker og bønner går til de nærmeste både til englepiken og alle de andre englene fra Utøya. Jeg vet de skinner for oss alle, viser oss veien vi bør gå nå og er her for å stå som en æressymbol for all evighet.

Og nå, nå som Englepikens reise er avsluttet på jorden og nettopp begynt i himmelen, bestemmer jeg at jeg tar hverdagen min tilbake. Jeg vil ha tilbake bloggen og kommentarene og vennskapet og smilene.

Blir du med meg på reisen? :)