Mine siste reiser har uavkortet gått til Tyrkia da min mann bodde der. Jeg reiste mange ganger hvert år fra 2004-2007. Og jeg må virkelig få lov til å si at jeg har fått møtt en knippe meget så spesielle damer på mine reiser, som faktisk er verdt å skrive om.
De damene jeg velger å skrive om i akkurat denne serien er damer som har hatt sine kjære i landet. Forelsket seg i en landsens gutt/mann og begynt å pendle nedover. Og oppover igjen. Og nedover.
Det ville overraske meg meget om noen av disse som jeg her skal skrive om er gifte med de samme i dag :)
Den første jeg skal skrive om er en dame jeg møtte over et par timer på en flyplass... flighten vår var utsatt og vi ble sittende ved gaten på samme benk.. og verden er liten, varmen er stor og det ene fører det andre med seg; kombinert med at jeg tror nok jeg er en sånn type som enkelte føler de kan fortelle alt til :) Koselig det altså, i alle fall slike ganger som dette for det blir jo et helt blogginnlegg av det :) hihi
Samtalen foregikk ca sånn:
(Først endel sånn høflighetsfraser og litt sånn "blikjent-fjas" sånn ca en 30-40 sekund)
Hun:
Jada, så jeg kommer fra Ankara egentlig jeg nå da. Jeg har ikke bagasje heller jeg vettu. (hun ler)
Jeg:
Har du ikke bagasje?
Hun:
Nei. Du skjønner at jeg ble robbet i Ankara. Så jeg har måttet vente der i noen dager og så har jeg fått billett av ambassaden da. Ja, og nødpass. Ja, og krisepenger da.
Jeg:
Oi. Det var da alvor. Gikk det greit med deg? Du ble vel ikke skadet?
Hun:
Neida, det gikk bra. Men nå har jeg ikke sparepenger da. Ikke penger i det hele tatt faktisk.
Jeg:
Fikk de til å stjele sparepengene dine? Hvordan gikk det for seg?
Hun:
Jo, du kjønner, jeg er sammen med en mann herfra. Vi har vært sammen siden i fjor og nå ville vi gifte oss da. Men det er jo så mange papirer og sånn som skal til for å få til å gifte seg i Tyrkia, så jeg måtte ha med meg alle sparepengene mine som jeg hadde på bok, for å vise at jeg hadde penger.
Jeg:
*kremt* hmm... ok... var det ikke nok å vise kontoutskrift altså?
Hun:
Nei.. ikke bare det men for min del så var ikke mine sparepenger nok, fordi jeg hadde bare (her husker jeg ikke akkurat beløpet hun sa, men ca) 40 000 så jeg måtte selge forskjellige saker så jeg fikk 90 000 da.
Jeg:
(Jeg er sjokkert og ordene bare faller ut av munnen min)
Hadde du med deg 90 000 kroner i lomma til Tyrkia???????
Hun:
Nei, ikke i lomma, i en bag. Og alle smykkene mine og arvegodset etter mor også. Og passet og billettene og de pengene jeg hadde for å bruke mens jeg var der.
Jeg:
Men.... var det ikke litt rart å gå å bære på det der i en bag da?
Hun:
Det var kjæresten min som sa at det var lurest å gjøre det sånn skjønner du. Og det er jo sant. Da hadde vi liksom alt på samme sted da, når vi reiste til Ankara. Det dumme var jo bare at vi måtte ta den bussen fordi de hadde tatt førerkortet mitt. Det var på vei fra bussen at alt dette skjedde.
Jeg:
Førerkortet?
Hun:
Ja, vi ble stoppet av politiet skjønner du, dagen før. Det var så rart da, fordi det var sivilt politi. I en helt vanlig bil. En gammel bil faktisk. Og de snakket bare Tyrkisk og de sa at jeg måtte betale en bot der og da. Og det var dyrt da. 2500 kroner skulle de ha.
Jeg:
*kremt* (med problemer med å holde meg både seriøs og likeså opprettholde samtalen)
Var det kjæresten din som fortalte deg at det var dette de sa da?
Hun:
Ja :) Hvordan visste du det? Det var han som kjørte skjønner du og han har ikke førerkort.
Jeg:
Nettopp. Så når dere kjørte på en landevei som han visste om, så sto det plutselig sivilt politi i en gammel bil der og skulle ha 2500 kroner av deg. Pluss førerkortet ditt?
Hun:
Ja... nå skremmer du meg litt altså (hun smiler) hvordan visste du at vi kjørte på en landevei?
Jeg:
Nei, det er slikt som bare faller inn i hodet på meg noen ganger (jeg ler) - (hun ler)
Hun:
Så da måtte jeg jo ringe å få penger av pappa da, for vi skulle jo tross alt til Ankara dagen etterpå.
Jeg:
Ja, dere skulle jo det. Men hva skjedde i Ankara egentlig? Gikk du å bar på bagen i et smug og så kom det 3 menn på alder med kjæresten din og tok bagen ut av hendene på deg, slo kjæresten din i hodet og dro han med seg?
Hun:
hihihi... ikke akkurat slik da, men jo... det var 3 menn ja og de var vel ca samme alder som kjæresten min. Og jeg var så redd altså! Du skulle sett kjæresten min! Han prøvde å slå den største av dem for å beskytte meg!
Jeg:
Ja, det var sikkert kjempeskummelt for han ja. Å prøve å slå noen han aldri hadde sett før........ (jeg lot den ironien henge i luften... men enkelte forstår ikke ironi og det så blir fortalt at det er ironi)
Hun:
Og det værste med alt var at de kidnappet kjæresten min!
Jeg:
Nei, du snakke meg om altså!
Hun:
Ja, det er så fælt å tenke på!
Jeg:
Men han kom seg vel fri han da sikkert, eller?
Hun:
Jo... han kom seg fri i går kveld. Men han er jo der i Ankaraområdet og prøver å skaffe penger til en bussbillett hjem og jeg sitter jo her uten penger og uten muligheter til å hjelpe han.....
Jeg:
Hva skjedde med deg etter at de tok bagen og kidnappet kjæresten din?
Hun:
Jeg kom meg til en gate og fikk spurt etter adressen til den Norske ambassaden og jeg var skikkelig heldig for den var like ved der jeg var da.
Jeg:
Ja, du var skikkelig heldig.
Hun:
Men det passet tok noen dager å ordne da så jeg måtte være i Ankara på en hotell. Der har jeg vært til i går, da jeg fikk fly ned hit til Antalya og hente sakene mine på hotellet før jeg reiste hjem.
Jeg:
Hva gjør du nå da?
Hun:
Nei, nå er det bare å vente å se om politiet finner sakene mine da, men de sa at det var ikke så stor sjans for det altså. Men først må jeg hjem å jobbe noe vanvittig så jeg får sendt nedover penger til kjæresten min stakkar. Han har jo ikke noe jobb og får ikke betalt husleie engang etter kidnappingen.
Jeg:
Nei, huff... det var det ja.... hmmmmm.. nei se der du, nå kan vi starte ombordstigningen! Lykke til da! :)
@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@
Det er lov å være kritisk damer! Selv når kjæresten er fiiiiiiiin og spennende! Noen ganger kan de bli litt for spennende for ditt eget beste! :)
Og vi snakker ikke om en dame på 23 her, men en godt voksen dame som mest sannsynlig var noen år gamlere enn meg selv...
Noen ganger kan vi rett og slett ikke bare skylde på andre, men akseptere at naivitet fører oss til steder vi ikke hadde trengt å være :)
God reise!
