En veskebestilling :)

Jeg har sydd en veske på bestilling. Ble ganske fornøyd med resultatet. Hva syns du?

Siste innlegg om overgrep!

I det siste har jeg brukt bloggen til å skrive om overgrep. Det skal jeg ikke gjøre mer.

Nei, ikke bli lei deg av den grunn! hehe... jeg skal skrive masse om overgrep, jeg har MYE å si... men jeg skal ikke gjøre det på bloggen mer!

Jeg håper at du vil glede deg med meg når jeg presenterer for deg denne siden som jeg er veldig stolt av:

www.ikkealene.com

www.ikkealene.com

Jeg håper du vil dele siden på bloggen din, på facebook, hvorsomhelst... slik at den kommer fram til akkurat det ene mennesket som sitter og føler seg alene med sin historie.

Takk for hjelpen!

Pst: Nå kkommer det snart til å tyte strikke og hekleoppskrifter ut av denne bloggen... og noe sutring.. og noen gladmeldinger også :):) hehe

Takk for tålmodet kjære damer!

Snakk med NOEN!!

Jeg fortsetter denne serien med tanker og meninger rundt dette med overgrep mot barn. Mange har gjort meg oppmerksomme på nye tema og jeg selv har tenkt på nye måter rundt tematikken i det siste.

Man skal ikke sulle seg ned i egen fordervelse. Dette er den ENKLE veien å gå, fordi å lute seg i ryggen er lett.... å stå oppreist å møte verden med hevet hake er vanskelig.

Jeg mener at det aller første ansvaret har vi som foreldre. Min lojalitet er ikke først hos min mann, min mor eller min bror. Min lojalitet er først og fremst hos mine barn og deretter hos mine barn og så hos mine barn. Om det skal fordeles lojalitet etter det kommer det til resterende familiemedlemmer og evt venner.

Om NOEN hadde fulgt sin magefølelse, ville ikke jeg opplevd 5 år med overgrep.... kanskje bare 2 eller 3. mange måneder i terror KUNNE vært unngått. Om DU som følte noe ikke var riktig kunne snakket med noen om det.... om DU som så at jeg ble plukket opp av den samme bilen gang på gang og jeg tydelig sa "Nei, jeg vil ikke kjøre bil med deg" , om DU hadde spurt mine foreldre hva som var årsaken til at HAN til stadighet plukket meg opp....om DU som så at jeg gråt da jeg gikk inn i HANS hus gang på gang hadde spurt noen hvorfor.... om DU som var min gymlærer hadde vært litt mer opptatt av MEG enn av at jeg skulle følge reglene du hadde satt for deltakelse i gym, hadde jeg kanskje sluppet unna litt lettere.

Nei, det er ikke ditt ansvar at jeg har den historikken jeg har, men en dag skjer det igjen. Husk meg den dagen. En dag ser du den lille jenta gråte sammen med noen du ikke får helt gode vibber fra. Du får en magefølelse av at noe ikke stemmer når den pappa`en sitter med jenta si litt for kjært på fanget og du kommer over dem... du får et trykk i solar plexus når du hører vennen din snakke om at han skal ha med nabojenta på hyttetur.

SNAKK MED NOEN! Noen.... en eller annen! Helsesøster, fastlege, barnevern, foreldrene til barnet, naboen til barnet... NOEN!

Og NEI, rykter er IKKE verre enn det som mange barn går igjennom akkurat presis nå mens du leser dette.

Vi skal IKKE mistenke alle! Dette er en hårfin balansegang. Men personlig foretrekker jeg at det blir meldt inn en bekymring for mye basert på magefølelse og kanskje redder et barn, enn at en person redder sitt "gode rykte".

OG en annen ting.... hvorvidt noe er sant eller ikke skal forebygges FØR det blir anmeldelse av det og ikke engang være et tema i prosessen barnet har fra det sier fra! Dette er svært viktig! Som foreldre skal vi snakke med våre barn om slike saker dukker opp og snakke om viktigheten om at det som er blitt sagt er sant .... OM det blir sagt fra så tar man utgangspunkt i at det er sant og ferdig med saken.

Hva de som driver med juss gjør blir noe annet, men helsepersonell og foreldre har det samme ansvaret for å tro på ungene... om ikke vi gjør det hvem skal da gjøre det?


Alle bilder/All images: Google

Hvem blir en seksuell overgriper?

Touchy tema og takk til deg som ønsket dette temaet tatt opp og skrevet om. :)

De aller fleste overgripere er menn, en liten andel er kvinner. 
Vanligvis kjenner overgriper barna fra før, og barna som blir utsatt har ofte stor tillit til overgriper.

I mitt tilfelle var det min beste venninnes pappa. Senere var det også  min danselærer. De jeg har snakket med om dette temaet viser meg utelukkende til at overgriperen har vært et menneske i tillitssituasjon. Venn, slekt, lærer, prest, trener....

Det færreste overgripere er fremmede menn som forgriper seg på barn de ikke har kjennskap til. Noen overgripere har vært utsatt for seksuelle overgrep som barn, andre har ikke hatt slike opplevelser. Noen overgripere er ute av stand til å ha et vanlig voksent seksualliv med voksne partnere, andre har ikke slike problemer.

Hva sier dette? Jo, en overgriper er en hvermannsen. Han/hun er den du går forbi på gata, det er din kollega, din venn og din forretningskontakt. Det er din manns bestevenn og din kone`s søster. Det er hvem som helst!!
Vi skal jo ikke gå rundt å tro at alle er en seksuell overgriper, absolutt ikke, men det er naivt å si at "ingen av de jeg kjenner er overgriper"... for mest sannsynlig så er en du kjenner nettopp det. Lev med den kunnskapen og beskytt barna deretter. Tiden er over for "snille onkel som liker å leke gjemsel med barna helt alene på mørkloftet , så vi andre får drikke kaffe"....

Omtrent 1/3 av alle seksuelle overgrep mot barn under 18 år er overgrep fra jevnaldrende eller ungdommer. Svært ofte utsetter en overgriper barn for gjentatte overgrep. 

Dette er et svært interessant punkt som vi kanskje tenker aller minst på. Tenk at 1/3 av alle overgrep er satt i verk av ungdommer og barn på samme alder....! En ganske skremmende tanke.

Jeg så et intervju for ikke lenge siden, med en ung mann på kanskje 25 år. Han fortalte hvordan han hadde forgrepet seg på sin søster siden hun var 6 år og til hun ble 16. Han var selv 8 år eldre enn henne og etter han selv meldte seg til politiet og ble satt inn og fikk behandling forsto han noe av dimensjonen av det han hadde gjort. Jeg glemmer aldri da han forklarte hvordan HUN kom til han etter at han avsluttet det hele og hun spurte han om han ikke elsket henne mer? Om hun var blitt stygg? Om hun ikke var snill nok?

Slike tanker og forvridde sannheter er ektefølt hos et offer for overgrep og de er virkelig reelle. Det må langvarig behandling til og ikke minst tett kontakt med profesjonelle, for å avprogrammere slike oppfattelser.

Jeg vet også om tilfeller der far har forgrepet seg på sine døtre, som igjen har null problemer med å la far passe sine egne døtre. Og du tenker riktig; de har IKKE fått nok behandling og "avprogrammering".

Det er også vanskelig å skjønne at noen, særlig noen som virker normale, kan misbruke barn. Da er det lettere å tenke at en virkelig overgriper er en fremmed, helst en litt sær type, som er så annerledes enn de vi gjenkjenner oss i og helt ulik våre venner og familie.

Jeg har nylig snakket med kvinner som har fortalt meg om overgrep. I de konkrete tilfellene har det vært nære omgangsvenner, familie, en lærer, en åndelig veileder... blandt annet...

Det som er felles for dem er at de ikke kan få overgriperen straffet på grunn av bevisets stilling.. altså, barna kan være for unge, historien kan være for "stygg", den som melder kan ha et rusproblem ... og vips så er saken henlagt.

Per i dag er det staten og overmakten som bestemmer hva som er adekvate regler for hvem som skal få saken sin opp og hvem som ikke skal. Dette er uhørt og totalt tullerusk.
Det sies at man "må ha regler så det ikke blir lett å anmelde på falskt grunnlag" ,....

Kunne man ikke hatt streng straff for dette da? Slik at risikoen for å annmelde på falskt grunnlag er så stor at ingen vil ta den?

Er det fremdeles slik at menn som levde for hundre år siden, og dems hode og meninger, skal få være førende for hvordan vi skal behandle overgripere i dag?

NORGE er verdens rikeste land kun i en enkel undersøkelse. Spør menneskene som bor i dette landet hvor rike de føler seg.......

Bilder:
http://lagaleriadelcorazonabierto.blogspot.no/


Kilde: 
NKVTS.no

Vet vi NOK om overgrep ?

Etter at jeg begynte å skrive åpent om overgrep, konsekvenser og tanker rundt dette temaet har jeg fått mange og varierte tilbakemeldinger.

De aller fleste av dem har vært av typen "Tusen takk for at du snakker om det som jeg selv burde snakke om, men ikke tør".

Det er ikke en eller to som har kontaktet meg med de ordene.... kanskje 30, mulig mer. For meg å vite at det er 30 mennesker der ute som ikke klarer å snakke om det som tærer dem opp er så leit.... selv om jeg trodde at jeg skulle skrive 1 innlegg om overgrep fra innnsiden den gangen, ser jeg at behovet fra innsiden kan virke som er for at det skrives mer.

Jeg har blitt bedt om å skrive om det ene eller andre tema også...

Så jeg spør deg: Hva vil du jeg skal skrive om? Er det noe du kunne tenke deg at verden hadde litt mer fokus på? Noe som fortjener litt mer oppmerksomhet?

Eller skal vi anse oss som ferdigskrevet? Er det nok fokus på alle sidene ved overgrep i samfunnet og media?  Kanskje vi ikke trenger det? Vet vi nok?