Kjære mannen min; På bryllupsdagen.

Som en trønderstorm kom du inn i mitt liv en solskinnsdag.

Jeg hadde reist langt og lenger enn langt. Bakenfor fjell og østenfor måne, over de 7 hav og inn i bekkehulen, over eventyrkulpen og til høyre for trollstubben; der fant jeg deg.

Følesen var rar, som å finne tilbake noe dypt savnet som jeg ikke engang visste at jeg hadde mistet. Enda mindre som jeg visste at jeg hadde i det hele tatt. Å se smilet ditt var som å se inn i mitt hjem, min trygghet. Favnen din var kjent, trygg, sterk, varm, nær. Min.

latinamericanart.com

Når jeg berørte deg kjentes det ut som om det var du som berørte meg. Jeg følte meg vakker, priviligert og betydningsfull sammen med deg. Jeg følte meg viktig. Beæret og æret.  Nettene var lange og kulda uteble. Varme vinder kjærtegnet oss i nattelufta, sola ertet oss på dagen. Døgnene hadde 24 timer og ukene hadde 7 år.

Dagen kom da du reiste den andre veien, til venstre for trollstubben, over eventyrkulpen, ut fra bekkehulen, over de 7 hav vestenfor måne og bakenfor fjell.... og her er du; hos meg. Takk.

I dag er det 5 år siden vi giftet oss, helt alene, på et kontor i en by ingen av oss kjente. Vi satset alt på det eneste kortet vi fikk utdelt. Innsatsen var høynet til smertepunktetog vi gikk rett frem, klasket hånda i bordet og sa:

 "Vi ser og vi høyner med billionfullioner".

Orkideen fikk jeg av Trollfar her om dagen :)

Jeg elsker deg mannen min. Jeg elsker deg mer enn i går, men mindre enn i morgen.