Overbevisning om at det kommer tider etter disse. Tider der vi skal samle oss om våre felles mål og verdier på tross av etnisitet, kultur og religion. Håp om at sammen skal vi få til nettopp det.
Mine tanker og bønner går til de nærmeste både til englepiken og alle de andre englene fra Utøya. Jeg vet de skinner for oss alle, viser oss veien vi bør gå nå og er her for å stå som en æressymbol for all evighet.
Og nå, nå som Englepikens reise er avsluttet på jorden og nettopp begynt i himmelen, bestemmer jeg at jeg tar hverdagen min tilbake. Jeg vil ha tilbake bloggen og kommentarene og vennskapet og smilene.
Blir du med meg på reisen? :)
