Jeg har truffet så mange mennesker på mine reiser at det er vanskelig å velge hvem man skal skrive om.... så jeg skriver bare om de første som faller i hodet på meg :)
Jeg satt på flyet hjem fra Tyrkia i 2006 og ble sittende sammen med et feiende flott; eldre ektepar. Jeg satt innerst ved vinduet, kona i midten og mannen ytterst. Flyvertinnen kom med noe til meg og sa etternavnet mitt "Du heter Åseberg, sant?" (navnet er funnet opp i farta her) jeg svarte ja akkurat i det både mannen og kona også svarte ja... :) De het også Åseberg. Så morro :)
Vi snakket litt og de viser seg at vi kommer fra samme familiegrein, stammer fra samme gård rett og slett. Sånt er alltid arti. Så skulle de fortelle meg en liten pussig historie.
De hadde vært i Spania for noen år siden og der traff de en ung gutt som også het Åseberg... han var der nede å besøkte familien sin, men hans mor bodde i Namdalen faktisk.....
"Han het vel Størstetrollet han da?" sa jeg.... noe de bekreftet. Så jeg måtte jo fortelle dem at mamma`n hans var meg :) Historien fikk nye dimensjoner og vi lo godt og kikket litt sånn "er det mulig" på hverandre...
Vi snakket mye og fant en god tone.... Reisen var over og alle til sitt.
Så, i fjor hadde min kunstnermor en Ad Hock-utstilling i en fjelllandsby i Trøndelag. Hun og en venninne stilte ut og solgte sine maleri.
Inn kommer et eldre ektepar og snakker med henne og liker bildene hennes.... og dette er da det samme ekteparet. De leser programmet hennes, ser at hun heter Åseberg og forteller den forunderlige historien sin....
Mamma sier: "De bor i byen der nede nå, alle sammen. Det er min datter dere traff på flyet"
Kona ble stille, mannen ble stille, mamma var stille....
Og til nå har vi kommet så langt... vi bor ca 200 meter i luftlinje fra hverandre. begge har vi mamma`s kunst på veggene, vi deler samme etternavn og har en felles historie men har enda ikke truffet hverandre..HER... men man tar seg jo i å tenke....
"hva er meningen med dette.....?"
alle bilder lånt fra Hr Google
