25. juli 2011

Mitt Manifest

Erfaring er den dummes lærer


Ad Arma Bona Fide! 
Til våpen, i god tro! 

I lang tid har mange av oss som er husmorengasjert, eller mer,  i politikk snakket om og følt behov for et event som kunne samle oss alle. Gjøre slik at vi forsto at vi er alle 1 og at vi sammen er dynamitt. Nesten i ordets rette forstand. Vi har lenge behøvd å se mot et mål der muslimer, katolikker, protestanter, buddister, lange, korte, tynne, tykke, menn og kvinner kunne stå forent og i felleskap kreere en mur der idioti og kunnskapsmangel ikke trenger igjennom.

Tiden har kommet. Tiden har kommet for å dra på besøk til din nabo, snakke med kassadamen, bli kjent med noen vi aldri har snakket med... for NÅ skal vi ALLE enes. Nå skal NORGE være NORGE med ALLE SAMMEN som bor her. Vi er en enhet, vi står sammen og vi er sterke.


Cogito ergo doleo...
Jeg tenker, ergo har jeg vondt....


Jeg er redd. Jeg er så redd at jeg gråter. Jeg er redd ringer i vann. Jeg er redd fakkelen som gir lys og jeg er redd hva som KAN skje videre. Det jeg IKKE er redd er den tåpelige, fanatiske ideologien som bunner i hat, forvridd temperament og ren og skjær galskap. Jeg må stole såpass på mine landsmenn og kvinner at jeg ikke tror det kommer til å komme en bølge med knekter i dette landet og i Europa forøvrig som har denne parodien på en mann som Messias. Verden fungerer ikke sånn. Verden sluttet å fungere sånn etter andre verdenskrig. Vi trenger ingen Fører eller Galionsfigur for å fortelle oss hvem vi skal like og ikke like. Vi klarer det helt fint selv. Heller tvert om; -jeg tror mennesker i dette landet og i vesten blir provosert av å bli fratatt retten til å tenke selv. En avbildet dukkemann kan ikke være den førende stemmen for vanlig fungerende menn og kvinner.


Jeg trodde på kjærlighetens kraft før 22.07.11 og nå; med denne datoen noen dager unna er jeg bergtatt og ydmyk over dens enorme autoritet og bravur! Makan til våpen finnes ikke!
Jeg tenker at det må være skrekkelig irriterende å se at etter en slik aksjon (som han selv kaller det i sitt manifest) så skjer det en helt motsatt reaksjon enn hva som var målet. Den ønskede reaksjonen var jo at AP skulle endre sin politikk. At AUF skulle slutte med å kjempe for solidaritet og fellesskap. SÅ skjer det at vi reagerer med MER av alt og at hans "akson" fører til at vi styrker våre bånd, øker omsorgen og lager "fotbukt" (pakker inn føttene til et annet menneske i dyna når det skal sove) for hverandre uavhengig av rase, etnisk tilhørighet og religiøs overbevisning. Og slik må det være og slik skal det bli.


Jeg, som èn, skal hjelpe til å knytte bånd og jeg skal begynne i dag! Jeg skal snakke med mine Afganske naboer som jeg aldri har hatt kontakt med. Jeg skal hilse på alle jeg burde hilse på, jeg skal sette meg inn i hvordan jeg kan hjelpe til i politikken og ikke minst. Jeg skal melde meg tilbake inn i AP. Etter det jeg har sett de siste dagene kan jeg med hånden på hjertet si at jeg er enormt glad for at det er Jens Stoltenberg som er statsminister nå og han har håndtert dette på en eminent måte! Jeg ser han lider. Jeg ser hans energilager visne. Men han står der. Klippefast. Sterk som en Bjørn og fast i troen på at vi skal ta Utøya, Oslo og Norge tilbake!

Qualis rex, talis grex
Som konge, så folk


Jeg skal vise min enorme takknemmelighet ovenfor han med min stemmeseddel. Og innmelding i partiet (eller tilbakemelding heter det nok). Og jeg skal vise ungdommene i AUF at de er på rett vei. De har forstått det viktige og de kjemper for de rette sakene! Og de vi har mistet, både de vi kjente, de vi visste om og de vi ikke kjente personlig; de tenner vi lys for og vi glemmer dem ikke.

Hver og en av dem står som en skinnende engel som representerer demokrati, fellesskap, frihet og fred mellom mennesker. Deres lys vil holde på Utøya som symbol for disse punktene til evig tid. 

Ad extremum
Til Slutt 

En liten apell.
Gi ikke dette ikke-menneske oppmerksomhet, da gir vi han det han vil ha. Bruk energien på å tilrettelegge for fred og fellesskap, slik ånden til våre kjære på Utøya og i Oslo var.

Måtte de ha fred og måtte Guds engler bre sine beskyttende vinger over dem. 
Måtte Gud gi oss alle styrke til å tåle børen og lys til å se veien videre. 

Fred



post signature
bilder lånt fra Google, uten det første som er laget av meg

22. juli 2011

Mange slags reisebrev 7

Vi var i Tyrkia på denne reisen. Nærmere bestemt Kemer denne gangen og vi hadde 2 leiligheter, på 2 forskjellige hotell, så min mor bodde med Størstetrollet og min mann og jeg fikk ha kremt.... nettene... for oss selv :)

En dag skulle min mor og jeg på shopping mens Trollfar tok Størstetrollet til frisøren (de to minste trollene var ikke påtenkt enda)....

Min mor og jeg skulle bare ta ut noen penger i minibanken før vi startet knall-shoppingen og går til den første vi ser.... At den var litt bortgjemt i en bakgate brydde vi oss ikke særlig om gitt....


Plutselig hopper det fram en svarsmusket liten Tyrker der du..... og er såååååå behjelpelig og skal vise oss hvilken av de 2 minibanker som var best. Og på gebrokkent engelsk klarte han å stresse oss så fælt at vi rett og slett trodde på at "Oisann... her sto det jammen en liten Tyrker som ventet på å få hjelpe oss gitt"....



Det hører med til historien her at min familie har reist MYE og vi burde være vant til å ta forhåndsregler, men vi har også alltid hatt gode opplevelser og ALDRI blitt verken ranet eller overfalt så .... i tilegg til at vi er bittelitt naive så blir resultatet at man svarer takk når noen tilbyr sin hjelp :)

Ok..... vi står der da og det går opp for oss, i sakte film, at den lille mannen har kortet mitt i sin hånd, UNDER noen andre kort som er hans og han står der å skal stresse oss til at vi skal gi koden, så han får HJULPET oss med disse pengene da.. :) Han er litt småsvett og først på dette punktet ser jeg at han nok sikkert ikke er helt sånn.... ja..... hardtarbeidende annleggskar, men heller en som ikke får fast lønnssjekk rett og slett... men føler at han kan få det sånn ved minibanker... ved at han hjelper tullete turister.

Alt dette går opp for meg og jeg sier "neida... kortet mitt er underst der, så gi meg kortet og så skal jeg da klare å taste koden min selv" hvorpå han repliserer "Nei nei nei... kortet ditt er inne i maskina, så nå må du bare trykke koden".... og her begynner jeg å le.


Det går opp for meg at vi blir ranet og jeg ler og ler og ler....Situasjonen er sååååååå surrealistisk! Min mor står bak mannen og det går opp for henne i samme øyeblikk som for meg, hun får en annen reaksjon... hun blir RASEDE forbanna! Så..... der står vi da... en liten luring med 2 relativt store Norske kvinner på hver sin side... en ler hysterisk og den andre sier:



"Givv de kard tu de gørl"

Da han ikke gjorde som hun sa, SATTE hun hardt pekefingeren i siden på han samtidig som hun klep han det hardeste hun klarte under overarmen. Og hun fortsatte:

"Ai sei! GIVV DE KARD TU DE GØRL!!!!!!!"

Den lille skumle mannen som kunne ha både våpen og mere til under sin store skinnjakke er totalsjokkert i ansiktet i det han, med stooooore øyne, tar frem kortet som riktig nok ligger underst i bunken han hadde i hånden og gir meg kortet og så rister han sjokkert på hodet og løper mens han masserer armen sin......

Nei og nei ...... min mor var sint i dagesvis og jeg lo..... og den dag i dag ler vi godt av denne historien og når noen i familien skal sende saltet eller noe over bordet er det følgende setning vi bruker:

"Ai sei! SEND DE RØYKALAKS TU DE GØRL!!!"

Ha en deilig helg damer!

ps: Alle biler er lånt fra Mr Google
post signature

20. juli 2011

Gammeldags reklameskilt *trenger hjelp*

Hei småpiker :)



Kan noen hjelpe meg? Jeg trenger å finne et skilt, type gammeldags, type reklame.... som er 80 cm bredt....

Anyone?????

Plis??

post signature

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...