Dette er en bønn jeg liker å lese, liker meningen bak og ikke minst historien bak.
Jeg er ikke katolikk og selv betviler at meningen bak denne bønnen er en segregert gruppe, men heller en bønn som passer alle, når som helst, hvor som helst, uavhengig av religiøs tilhørighet.
Hos oss trenger vi bønner for tiden. Alle som vi kan få. En familiemedlem og en venn har ftt kreftdiagnose. I første tilfelle er vi ganske trygge på at alt skal gå bra, men i det andre tilfelle er alt mer usikkert..... Så... vi som har en tro, liten eller stor, vi ber.
I denne sammenhengen vil jeg også sende ut en liten utfordring t il deg som leser.... har du noen du ikke har tilgitt, så tilgi nå. Plutselig er det for sent. Og ikke alltid tilgir vi for å forminske hendelsen, men for å få lov til å ikke bruke energi på situasjonen på en negativ måte. For å la saken eller personen få seile bort fra ens hverdag. Å Tilgi har uante terapautiske dimensjoner. Jeg vet.
Bønnen er skrevet av en soldat under første verdenskrig
Skal tro hva som drev han til å skrive ned disse viktige, store ordene?
Bildene er mine egne. Rosene er jo nå til 69,- for 3 pk på Coop så da fråtser jeg :)
Vasene er 1 stk kaffeglass og 1 stk saftglass for babyser :)
Sjokoladen er Ferrero Rocher off cooorrrssss!
Ha en god kveld damer! Og vurder tilgivelse! For din egen del :)
Trollmora